• Photo of Terra Incognita – Den hvite plassen memorial park in Trondheim, Norway No 1 (2018)

    Open issue on respect, trust, care and interconnectedness

  • Etikk i praksis Nr 2 2017 No 2 (2017)

    Etikk i praksis gjennom 10 år (2007-2017): 
    10 years of Nordic applied ethics

  • Family Ethics, Etikk i praksis Nr. 1 2017 No 1 (2017)

    Family Ethics

  • Special Issue Nr. 2 2016 No 2 (2016)

    Realizing Global Justice:
    Theory and Practice

  • Public Domain and Democracy in the Digital Age No 1 (2016)

    Public Domain and Democracy in the Digital Age

  • Åpent nummer om profesjonsetikk No 2 (2015)

    Dette nummeret av tidsskriftet er et åpent nummer. Der fire av fem bidrag handler om profesjonsetikk. Ett av disse drøfter profesjonsetikk mer generelt, mens de andre tre fokuserer på bestemte profesjoner. Det ene bidraget drøfter spionvirksomhet, mens de andre to ser på toppfotball  og global helseetikk. I tillegg har vi et bidrag som sammenlikner etikk og identitetsbygging innenfor ulike nasjonale kontekster.

    Publiseringsdato  2015-11-09

  • The normative dimensions of new technologies No 1 (2015)

    This special issue features papers that articulate and discuss approaches and methodology that seek to make normative research activity and research output productive in contexts of ongoing societal and technological decision-making.

    Both context-sensitivity and awareness of the theoretical concerns, principles and values that we bring with us to the field, is required for a precise grasp of the normative issues at stake in targeting the normative dimensions of technology development and implementation.

    Central question include: What are the adequate methods for answering the normative challenges posed by emerging technologies? How do we combine empirical methods and philosophical theories in answering particular research questions related to technology development? How do we work with technology partners and policy makers, in committees and advisory boards, in a way that is philosophically fruitful? What kind of contributions should we aim to provide?

    Publiseringsdato  2015-05-09

  • «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksis No 2 (2014)

    Høstens utgave av Etikk i praksis er et temanummer om «etikkbølgen» innen yrkesutdanning og -praksis, altså tendensen til å gjøre etikk til et eksplisitt tema for fag, kurs, kodekser og retningslinjer innen ulike profesjoner og utdanningsløp. Den tematiske delen består av fire artikler som omhandler ulike yrkesgruppers møte med «etikkbølgen». I den åpne delen har vi to artikler: en som drøfter vårens store profesjonsetiske slag i norsk politikk, nemlig fastlegenes reservasjonsrett, og en som tar for seg en ofte oversett side ved global rettferdighet, nemlig de fattige landenes forpliktelser.

  • EiP 1/2014 No 1 (2014)

    Dette nummeret av Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics er et temanummer om styring av naturressurser. Den tematiske delen inneholder tre artikler, mens den åpne delen har to artikler som drøfter svært dagsaktuelle tema.

    Publiseringsdato 2014-05-13

  • EiP 2/2013 No 2 (2013)

    Dette nummeret av Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics er kommet i stand i stafettpinneskiftet mellom avtroppende og påtroppende redaksjon. Vi byr på bidrag fra et variert utsnitt av det mangfoldige forskningsfeltet som omfattes av anvendt etikk. Tematisk er det bredde i utvalget, men felles for alle bidragene er at de drøfter svært relevante tema som også er til stede i offentlige medier.

  • EiP 1/2013 No 1 (2013)

    Mat er så mangt, som David Kaplan påpeker i innledningen til The Philosophy of Food, blant annet næring, natur, kultur, et sosialt gode, åndelighet, begjærsgjenstand og estetisk objekt. Ikke minst er det et politisk tema på så mange måter. Derfor inviterte vi til et temanummer om matens etikk, for det er lite som berører våre liv så sterkt og fundamentalt som mat. Det er et område som til alle tider har hatt tydelige etiske regler, både hva man kan og ikke kan spise, men også hvordan man skal behandle mat. I Første Mosebok står det: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød». Vi gjør oss fortjent til å spise gjennom vårt arbeid. Til det er det også knyttet sterke tradisjoner rundt det å dele mat, takke for den, behandle den med respekt og ikke la noe gå til spille. Dette er tradisjoner som står stadig svakere ettersom vår kontakt med opphavet til mat i jordbruk, jakt og fiske blir svekket. Vi står ikke lenger i et direkte og intimt forhold til maten i vår del av verden, og det får betydning for matens etikk.

    Publiseringsdato 2013-05-14

  • EiP 2/2012 No 2 (2012)

    Dette nummeret av Etikk i praksis består av to deler, en temadel og en åpen del. Nummerets temadel dreier seg om irregulær migrasjon. Irregulære migranter skaper etiske, rettslige og politiske utfordringer for liberale velferdsstater i Europa. En irregulær migrant oppholder seg nemlig innenfor en stats grense, men er uten oppholdstillatelse. Dersom man aksepterer at stater har suveren rett til å bestemme over hvem som kvalifiserer seg til oppholdstillatelse og ikke, vil personer uten lovlig opphold reise følgende spørsmål: Har staten et ansvar for å ivareta denne gruppens sikkerhet og velferd? Det er viktig å påpeke at irregulære migranter i liberale velferdsstater ikke er fullstendig rettighetsløse. De fleste liberale velferdsstater anerkjenner at de har sivile rettigheter samt et minimum av sosiale og økonomiske rettigheter.1 Territorielt og til en viss grad juridisk befinner de seg altså innenfor staten. Samtidig er de ekskludert fra de fleste sosiale og økonomiske rettigheter, og kan i prinsippet sendes ut av landet når som helst. På denne måten befinner de seg allikevel utenfor staten. I praksis er irregulære migranter altså på samme tid både innenfor og utenfor staten. Dette nummerets temadel inviterer til en normativ diskusjon om liberale velferdsstaters politikk overfor irregulære migranter. Og, ikke minst, hvordan samfunnet bør behandle denne gruppen innbyggere.

    Publiseringsdato 2012-11-13

  • EiP 1/2012 No 1 (2012)

    Da dette tidsskriftet ble etablert for seks år siden, var det ut fra tanken om at det finnes noen felles problemstillinger innen etikk og politikk som får en spesiell karakter i nordiske land. Den velferdsmodellen vi har utviklet innenfor rammene av et deltakende demokrati, gir vilkår for debatten som vi ikke deler fullt ut med de fleste andre demokrati i verden. Mange av de artiklene vi har trykket i disse årene, har vist betydningen av denne nordiske konteksten. Det gjelder også noen av bidragene i dette nummeret.

    Publiseringsdato 2012-05-16

  • EiP 2/2011 No 2 (2011)

    Dette nummeret av Etikk i praksis er i utgangspunktet ikke et temanummer. Profesjonsetiske utfordringer synes likevel å utgjøre et gjennomgangstema i de fleste av artiklene som utgis i dette nummeret. Det er en påminnelse om at en aldri blir ferdig med etiske problemstillinger innenfor et fagfelt, siden fagfeltene og profesjonelle oppgaver samt forventninger til profesjonen forandres hele tiden.

    Publiseringsdato 2011-10-11

  • EiP 1/2011 No 1 (2011)

    What is the social responsibility of business? Basically, it is the answer to this question which delimits the concept of Corporate Social Responsibility (CSR). However, it seems unrealistic to expect a final, universal answer to this question. The content of the concept changes over time and varies with respect to cultural and political factors. When the concept originated in the USA in the mid 20th century, it was fundamentally understood as a normative concept and referred primarily to the moral responsibility of business owners to «give back» to the society – in other words philanthropy. It was taken to mean discretionary action, initiated from the side of the business owners and leaders. This is still a major part of what is referred to as CSR. However, over the last few decades, the discussion has increasingly turned towards structural and principal questions regarding the political role of corporations in the face of economic globalisation and deregulation. It is still broadly understood as a business-driven concept. However, with the focus on political issues, both governments and non-governmental organisations are increasingly recognised as important co-drivers of CSR. Partnerships between private and public bodies, and between business and academic organisations, develop as a response to the societal challenges brought about by globalisation and environmental degradation.

    Publiseringsdato 2011-05-01

  • EiP 2/2010 No 2 (2010)

    Both the scholarly and certainly the popular literatures surrounding information and computing ethics make frequent reference to one or more revolutions. To be sure, in an age that has witnessed—and is increasingly driven by—rapid technological innovation and diffusion, it is tempting to believe that new technologies cannot help but to transform our lives and worlds in radical, dramatic, and thus revolutionary ways.

    Publiseringsdato 2010-07-01

  • EiP 1/2010 No 1 (2010)

    Idrettens etiske spørsmål oppleves særdeles engasjerende for svært mange mennesker. Enten man er topp- eller breddeidrettsutøver, TV-titter, foreldre til idrettsaktive barn eller man har en idrettsbarndom bak seg – hvilket til sammen utgjør en stor del av befolkningen – så oppleves idrettens etiske utfordringer så å si på kroppen. Juks og urettferdighet i idretten setter følelsene i kok.

    Publiseringsdato 2010-01-01

  • EiP 2/2009 No 2 (2009)

    Moderne samfunn synes mer sårbare enn vi synes å like og ta inn over oss. Flere tenkere som Ulrich Beck og Anthony Giddens har påpekt sammenhengen mellom teknologi, kompleksitet og risiko som et særtrekk ved det moderne samfunnet. De teknologier som bidrar til vår velstand og trygghet, er samtidig opphav til nye former for risiko. Vi utsettes dermed for risikoformer som er skapt av en utvikling vi alle har medansvar for, og som ingen enkeltpersoner eller grupper alene kan bære ansvaret for. Det førmoderne livet var farefullt, og samfunnet ble utsatt for alvorlige kriser, men det var en type krise man i mindre grad kunne kalle menneskeskapt og som vi derfor ikke behøvde å laste oss selv og andre for. Noen av de mest alvorlige av vår tids kriser, derimot, er knyttet til våre egne, kollektive handlinger, og det stiller oss overfor spesifikt moderne etiske og politiske utfordringer.

    Publiseringsdato 2009-11-01

  • EiP 1/2009 No 1 (2009)

    Den dominerende oppfatningen i den politiske og moralfilosofiske tenkningen de siste tiår har vært at religion ikke bør spille noen avgjørende politisk rolle i det moderne sekulariserte demokrati. Religion tilhører privatsfæren, og politiske avgjørelser må fattes på et felles grunnlag, uavhengig av livssyn. De mest sentrale tenkerne i vår tids politiske filosofi, John Rawls og Jürgen Habermas, har begge i tidlige arbeider gitt uttrykk for at dette er en oppfatning som vil få en allmenn, global tilslutning, for de ser modernisering og sekularisering som to sider av samme sak. Det er nærmest to uunngåelige fenomen ettersom globalisering og modernisering vil føre til svekkelse av tradisjonelle kulturer og utbredelse av individualisme og demokratiske idealer. Bakgrunnen for dette temanummeret er at en rekke erfaringer fra de siste tiår har ledet til en gjenåpning av spørsmålet om religionens plass i sekulariserte samfunn.

    Publiseringsdato 2009-05-01

  • EiP 2/2008 No 2 (2008)

    Dette nummeret av Etikk i praksis fokuserer på et av de største, om ikke det største, satsningsområdet vi har sett innenfor forskningsverdenen. Det handler om nanoteknologi, et felt som forventes å få betydelige positive samfunnsmessige konsekvenser i form av industriutvikling og forbedrede produkter for befolkningen. Nanoteknologien er et omfattende og uoversiktlig fagfelt, der det viktigste felles kjennetegnet er at en opererer med strukturer som er 100 nanometer eller mindre. Materialer i denne størrelsesorden har endrete egenskaper som innebærer en rekke nye anvendelsesmuligheter innen medisin, elektronikk, fysikk og energiproduksjon. Artiklene i temadelen omhandler utfordringer og muligheter for utvikling av en etikk-komponent innenfor dette satsningsområdet. Når vi ser på hvor tidlig vi er i utvikling av nanoetikk som fagfelt, kan man spørre om det er for tidlig å ha et temanummer i et nordisk tidsskrift. Tross alt trenger en tid for å kunne si noe forskningsmessig interessant om et fagområde. Samtidig er det første internasjonale tidsskriftet for nanoetikk over ett år gammelt, og de nordiske land er generelt langt framme i teknologiutvikling, så det skulle være god grunn til å presentere feltet. I tillegg er de senere års studier av teknologiutvikling som en etisk og samfunnsmessig størrelse i økende grad opptatt av å være i forkant av utviklingen, og da er det rimelig å formidle tidlige resultat av denne oppstrømsforskningen.

    Publiseringsdato  2008-11-01

  • EiP 1/2008 No 1 (2008)

    I dette nummeret av Etikk i praksis ønsker vi å fokusere på et betent problemområde, nemlig etikken rundt teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidige syke og funksjonshemmede barn. Det handler om abort, medisinsk teknologi og valg av barn. Det kan synes som om vi står overfor nye muligheter for fravalg og tilvalg som ikke bare setter en ny debatt, men som samtidig krever en tilbakevending og nyåpning av tidligere gjennomdiskuterte spørsmål og tema. Debattene rundt «valg av barn» berører dype, eksistensielle dimensjoner ved menneskelivet. I tillegg berører det store samfunnsmessige temaer som inklusjon og menneskeverd, selvbestemmelse, abort, eugenikk og samfunnets forståelse av funksjonshemming.

    Publiseringsdato  2008-05-01

  • EiP 1/2007 No 1 (2007)
    Etikk i praksis: Artikulere og vurdere

    Velkommen til Etikk i praksis Nordic Journal of Applied Ethics. Gjennom dette tidsskriftet ønsker vi å bidra til bedre kontakt mellom forskere innenfor anvendt etikk i Norden. Det finnes et økende antall forskere som arbeider med anvendte etiske problemstillinger, og anvendt etikk har blitt et tverrfaglig forskningsfelt i alle nordiske land. Etikk i praksis har som mål å gjøre den anvendte etikken i Norden sterkere og synligere.

    Nye tidsskrift oppstår ofte som et ledd i prosessen med å etablere eller utvikle fagområder. Et fagfellesskap trenger møteplasser og kommunikasjonskanaler for å føre en fokusert samtale. Etikk i praksis er et tidsskrift for et fagfelt under utvikling. Tidsskriftet ønsker å bidra til denne utviklingen ved å skape en arena hvor fagfeltets identitet kan utprøves og utformes.

    Publiseringsdato  2007-11-01