Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?

  • Siri Tønnessen Førsteamanuensis / associate professor Institutt for sykepleievitenskap - Vestfold / Department of Nursing Science, Vestfold Tel. +47 31009098 Raveien 215 Mob. +47 47327454 3184 Borre
  • Lillian Lillemoen Senter for medisinsk etikk Institutt for helse og samfunn Medisinsk Fakultet, UiO
  • Elisabeth Gjerberg Senter for medisinsk etikk Institutt for helse og samfunn Medisinsk Fakultet, UiO

Abstract

Siden 2007 har HOD og KS satset store ressurser på prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hensikten med prosjektet har vært å heve de ansattes etiske kompetanse, og ett av de iverksatte tiltakene har vært å etablere refleksjonsgrupper i etikk. Denne artikkelen er basert på en evaluering av arbeidet i refleksjonsgruppene med fokus på hvordan etikkveilederen, også kalt fasilitator, beskriver arbeidet i gruppene. Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan arbeidet med etikk-refleksjon foregår, samt å diskutere om måten det arbeides på kan forventes å bidra til etisk kompetanseheving blant gruppemedlemmene. Vinteren 2012 gjennomførte vi fokusgruppeintervju i åtte kommuner med ansatte fra ulike deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett intervju i hver kommune, til sammen 33 personer. Data ble analysert og fortolket i tråd med hermeneutisk metode. Resultatene viser at de i refleksjonsgruppene diskuterer alt fra verdier, begreper, fiktive case, dilemmaer til vanskelig situasjoner fra egen praksis. Refleksjonsmetodene varierer i spennet fra fri diskusjon til en strukturert samtale. Fasiltatorenes helsefaglige grunnutdanning og kunnskap om etikk og refleksjon ser ut til å være avgjørende faktorer for om refleksjonsgrupper i etikk mest fungerer som et pusterom, eller blir en læringsarena for etisk kompetanseheving. Resultatene diskuteres i lys av lærings- og refleksjonsteori.

Nøkkelord: Etikk, evaluering, fasilitatorer, kommunehelsetjenesten, læring, refleksjonsgrupper 

English Summary: Ethics reflection groups: Just a “time out” or a learning arena?

Since 2007, there has been a nationally prioritised programme aiming to enhance ethics competence in Norwegian community health care. One of many measures has been to establish ethics reflection groups. The purpose of this study was to obtain knowledge about how ethics reflection is carried out and if the reflection strengthens the participants´ competence in ethics. In this article, we focus on how the role of the facilitator, and the objective is to describe and discuss how the facilitator work and facilitate in the groups. We conducted focus group interviews with facilitators from various clinical settings in eight different municipalities. Data were analysed and interpreted according to hermeneutic methodology. The findings show that the discussions in the reflection groups varied from values, concepts and fictional cases to dilemmas and ethically difficult situations from the participants own practice. The methods used varied from free conversation to structured reflection. Competence in ethics and methods of reflection are essential skills facilitators must employ/have to run the groups. We discuss the findings using learning- and reflection theory.

Article first published online: 22 MARCH 2016

Author Biography

Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk Institutt for helse og samfunn Medisinsk Fakultet, UiO

1. Førsteforfatter og ansvarlig for korrespondanse:
Siri Tønnessen
PhD medisinsk etikk
Førsteamanuensis, Institutt for sykepleievitenskap, campus Vestfold
Høgskolen i Sørøst-Norge
siri.tonnessen@hbv.no
Forskningsområde: Prioriteringer, faglig forsvarlighet, etikk, samhandling, pårørende, kommunale helse- og omsorgstjenester

2. Lillian Lillemoen
Dr.Polit
Forsker, Senter for medisinsk etikk
Institutt for helse og samfunn
Medisinsk Fakultet, UiO
lillian.lillemoen@medisin.uio.no

3. Elisabeth Gjerberg
Dr.Polit sosiologi
Forsker, Senter for medisinsk etikk
Institutt for helse og samfunn
Medisinsk Fakultet, UiO
elisabeth.gjerberg@medisin.uio.no

Published
2016-05-09
How to Cite
Tønnessen, S., Lillemoen, L., & Gjerberg, E. (2016). Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?. Etikk I Praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 10(1), 75-90. https://doi.org/10.5324/eip.v10i1.1844
Section
Åpen del - Open section