Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?

  • Lillian Lillemoen Senter for medisinsk etikk Institutt for helse og samfunn Medisinsk Fakultet, UiO
  • Irene Syse Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
  • Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
  • Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo

Abstract

Kliniske etikkomiteer (KEK) har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne studien har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid.
 


Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering

English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable?
Clinical ethics committees (CEC) have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. 

Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation

Published
2016-10-26
How to Cite
Lillemoen, L., Syse, I., Pedersen, R., & Førde, R. (2016). Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?. Etikk I Praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 10(2), 127-140. https://doi.org/10.5324/eip.v10i2.1939
Section
Åpen del - Open section