Kategorier
Bilder Privatarkiv UBrss

Med detektivkamera i Trondheims gater

I 1889 eller 1890 hadde handelsmann Peter Edvard Evensen (2.6.1853-6.4.1932) gått til anskaffelse av et «detektivkamera». Han tok bilder av sin egen familie, bedrift og bosted. I tillegg tok han bilder fra bylivet i Trondheim, med bilder fra blant annet Torvet, St. Olavs gate, Kongens gate og Prinsens gate. Samlet gir bildene et lite innblikk i hverdagslivet i Trondheim mot slutten av det 19. århundret. Seks runde glassnegativer med plass til seks bilder på hvert glass ble gjenfunnet i arkivet etter Evensens datter, Gunvor Evensen, og er de eneste bildene vi har i våre samlinger fra denne typen kamera. I tillegg ble det funnet en del papirbilder som er tatt med samme kamera, men glassnegativene til en del av disse har gått tapt. Blant disse er det også et par bilder fra Levanger kirke og fra et landsted som vi ikke vet hvor er. Kanskje er det fra samme reise i Nord-Trøndelag? Alle bildene er i dag gjort tilgjengelig i gunnerus.no, og vi har stedfestet de fleste av bildene.

Én av de seks glassplatene som ble funnet. To bilder viser Evensens jernvareforretning i St. Olavs gate 7. De fire øvrige er gatebilder fra nærområdet. Se gunnerus.no for mer om de enkelte bildene.

Evensen hadde kjøpt et Geheim-Camera produsert av C. P. Stirn. Kameraet var i produksjon fra 1886 til 1892. Et lite album i arkivet bekrefter at det var denne typen kamera Evensen eide. Kameraet var konstruert slik at man kunne bære det med en snor rundt halsen hengende på brystet med kameralinsen stikkende ut av frakken og med snor ned i bukselomma som utløsermekanisme. Bildene til Evensen er av variabel kvalitet, med enkelte feileksponeringer. Vi kjenner til få bilder tatt med denne typen kamera i Norge, men Carl M. Størmers snikfotografering på Karl Johans gate i Christiania tatt fra 1893 og utover, er kanskje kjent for en del. Størmers bilder oppbevares av Norsk Folkemuseum og er tilgjengelig via digitaltmuseum.no.

Forside av fotoalbum C. P. Stirn. Albumet består av seks sider med plass til seks bilder på hver side, totalt 36 bilder.

 

Jens Peter Evensen (1886-1909) på trappa utenfor Kongens gt. 66.

Det er med stor sikkerhet vi kan si at fotografen må være handelsmann Evensen og at mange av bildene trolig er tatt i 1889 eller 1890. Eksempelvis ser vi på flere av bildene en liten gutt som kan være rundt tre-fire år gammel. Dette stemmer godt med Evensens sønn Jens Peter som ble født 1. oktober 1886. Sønnen reiste senere til sjøs og døde 22 år gammel da han i 1909 falt overbord fra skipet Ivanhoe og druknet i Grimsby, England. De to jentene er trolig storesøstrene Hjørdis (f. 1882) og Hildur (f. 1883). Evensens forretning i St. Olavs gate 7 eksisterte også bare i få år rundt 1890, og de bodde i 1890 i Kongens gate 66 som er fotografert flere ganger.

Mann i Prinsens gate sett mot nord med Arbeiderforeningen (Kongens gate 19) på venstre side.

 

To kvinner og to jenter stående i samtale på Torvet. Til høyre ses Stiftsgården (Munkegata 23), Munkegata 21 og J. M. Dørums manufakturforretning i Kongens gate 18.

Den nye jernvareforretningen, leiligheten i Kongens gate 66 og hans nyinnkjøpte detektivkamera gir et bilde av en mann på vei opp og frem i verden, men allerede i 1892 er Evensen og familien oppført i adressebøkene med Kirkegata 58 som bostedsadresse og forretningen ser ut til å være borte. Evensen har altså måtte avvikle sin jernvarehandel og flytte til en rimeligere leilighet i arbeiderstrøket i østbyen, og familien flyttet flere ganger de påfølgende årene. Han ser ut til å ha jobbet seg som bokholder for en jern- og malervareforretning mesteparten av sin yrkeskarriere etter dette. Da han døde i 1932 bodde familien i Elgesetergate 13. Evensen var for øvrig en nær venn av Adolf Øien. Da Evensen giftet seg var Øien forlover, og senere var han gudfar til flere av Evensens barn. Øien var gift med Evensens søster, Karen Emilie.

Kvinne og tre barn på trappa utenfor Kongens gate 66. Trolig Jette Evensen med barna Hjørdis (f. 1882), Hildur (f. 1883) og Jens Peter (f. 1886).

Kilder:

NTNU UB, A-0140 Gunvor Evensen

Kategorier
Privatarkiv UBrss

145 nye gatenavn i 1915: «Stor forestaaende gatedåb i Trondhjem»

Darres gate fikk navn av Henrik Mathiesen. Foto: Dag Nilsen/NTNU UB

For litt over 100 år siden annonserte Adresseavisen «Stor forestaaende gatedåb i Trondhjem». Deler av Strinda var blitt innlemmet i byen 1893 på grunn av stor befolkningsøkning rundt århundreskiftet. Til tross for stor spedbarnsdødelighet og emigrasjon til Amerika, økte Trondheims innbyggertall fra ca. 20.000 i 1860 til ca. 50.000 i 1920. En rivende utvikling med økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjorde det mulig for mange flere å finne et utkomme i byen.

Gater uten navn

Det ble utlyst en skandinavisk konkurranse, og byplanen fikk sin endelige form i 1912 etter tilrettelegging av avdelingsarkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen. Navnegivningen av de nye gatene i Trondheim og Strinda var sterkt forsinket. Dette skapte vanskeligheter for postvesenet og andre som skulle finne fram. Hvordan skulle man finne fram til «Første tverrgate», «Nyregulerte gate» eller gater som bare hadde numre? Det fantes for eksempel fire Aas-veier som skapte forvirring: Gamle, Øvre, Nedre og Nye Aasvei.

Hvor håpløs situasjonen var kommer fram i Adresseavisen 22.10.1914, der det gjengis et brev fra Huseierforeningen til Trondhjems magistrat og formandskap. Foreningens medlemmer mente det var på tide å sørge for gateskilt og for å navngi nye gater. Det var altfor vanskelig å finne innbyggerne som bodde i de navnløse gatene, og å finne gater når de hadde uleselige skilt.

Henrik Mathiesen (1847-1927). Foto: NTNU UB

Gatenavnkomiteen, som ble nedsatt allerede 1909, hadde disse medlemmene: bankdirektør og jurist Karl Emil Bryn (1923-1925), journalist i Ny Tid Olav Scheflo (1883-1943), arkivar Kristian Koren (1863-1938) og bibliotekar ved DKNVS og arkeolog Theodor Petersen (1875-1952). Formann var borgermester Hans Jørgen Bauck (1861-1926).

Særlig i Østbyen var det mange navnløse gater. I følge mandatet skulle komiteen døpe delvis bebygde gater i Østbyen og gateløp som var stukket ut og ennå ikke bebygd. Noen «gamle» gater skulle få nye navn. Endelig behandling skulle skje i bystyret.

 Oppgaven gikk til Henrik Mathiesen

Borgermesteren skrev så et brev i 1913 til Henrik Mathiesen (1847-1927):

«Det gjælder at skaffe en del nye gatenavn i gamle Nidaros. Jeg tænker mig, man vil begynde at lete efter navn som har tilknyt.til vor historie, specielt Nidaros. Og da du kjender denne bedre ende nogen annen, vil jeg be dig skjænke mig en del navn av nævnte beskaffenhed. Av veien vil det vist ikke være, om du tilføier de data som retfærdiggjør navnet. — Pøblikum er utlålmodig efter navningen. Med hilsen Bauck.»

Henrik Mathiesen var lokalhistoriker og en aktet mann i byen. Han hadde en livslang interesse for Trondheims topografi og historie. I sin innledning anvender han disse kriteriene for gatenavnene:

«1. Efter motiv fra byen og bygdens tidligste tid. 2. Efter overlevninger fra sagatiden. 3. Efter mænd fra det nye Norge 1830 til 1900».

Kart over Trondheim 1893

Etter Mathiesens ønske skulle byens gatenavn være «som et galleri» som befolkningen kunne peke på og gjenkjenne med glede og stolthet. Han ønsket å hedre et navn i hver kjent og betydelig slekt fram til 1900. På denne måten har vi fått Bugges gate, som er oppkalt etter Peter Olivarus Bugge (1764-1849), biskop i Trondhjem og stortingsmann. Essendrops gate er oppkalt etter stiftsprost og sogneprest i Strinda og Domkirken, Bernhard Ludvig Essendrop (1812-1891). Falsens gate er oppkalt etter rådstueskriver Carl Valentin Falsen (1787-1852), som førte pennen da Trondheimsborgernes brev om selvstendighet og egen grunnlov ble skrevet til prins Christian Fredrik februar 1814.

Forslaget ble vedtatt 1915

Magistrat og formannskap mottok «Motiveret forslag til 145 gadenavne i Trondhjem» mars 1914. Den 5.januar 1915 ble forslaget vedtatt med mindre endringer. Områdene som fikk nye gatenavn var den vestlige bydel til Elgeseter gate, Innherredsveien til Lade, Elgeseter gate til Blussuvollsbakken, fra Blussuvollsbakken til Innherredsveien og «hovedbyen». Med i «hovedbyen» regnes Museumspladsen, Schirmers gate, Vilhelm Storms gate, E.C. Dahls gate, Hans Hagerups gate og Bernhard Getz’ gate. De fire «Aas-veier» ble omdøpt til Gamle Åsvei (som før), Byåsveien (før Nye Åsvei), Bryns vei (før Nedre Åsvei) og Dyrborgveien (før Øvre Åsvei).

Fra arkivet: Innledningen til Henrik Mathiesen forslag til gatenavn

Folketidende kunne 23.01.1915 kunngjøre at formannskapet hadde vedtatt følgende nye gatenavn:

«I Østbyen: Ladebækken, Vanvikens gt., Leksvikens gt., Mosvikens gt., Tautras gt., Bernhard Getz gt. (i Getzlien), Eilert Sundts gt., Asbjørnsens gt., Landstads vei, Tidemands gt. og Casparis gt. I «Sydbyen»: Schwachs gt., Mauritz Hansens gt., og «over Hermansens have» Helmer Lundgreens gt. (øst – vest).»

Strinda fulgte etter

I Dagsposten 09.05.1917 skrev man at Strindens formandskap holdt møte 8.mai 1917 for å finne nye gatenavn til Strinda.

«Formandskapet besluttet at Komiteen for gatenavne i Strinden skulde tilkalde litterat Henrik Mathiesen som sakkyndig».

Dermed fikk Mathiesen også oppgaven med å finne nye gatenavn til Strinda.

Det var ikke tilfeldig at Mathiesen, vår første byhistoriker, fikk disse oppdragene. Han hadde tidligere gjort seg bemerket gjennom en viktig artikkel i Historisk Tidsskrift om byens

Henrik Mathiesens vei på Rosenborgsletta. Foto: NTNU UB

middelaldergater og -veiter, og gjennom en serie artikler i Dagsposten 1903 om gatenettets historie i Trondhjem; «Ældre og nyere Gader og Veiter i Trondhjem».  Han fikk sin egen gate oppkalt etter seg på Rosenborgsletta.

Kilder:

Privatarkiv 1: Henrik Mathiesen. NTNU Universitetsbiblioteket.

www.gunnerus.no

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Byggeselskapet av 1917

Under gjennomgang av uordnet materiale i Trondhjems Mekaniske Verksteds (T.M.V.) arkiv ble det i sommer funnet arkivmateriale etter Byggeselskapet av 1917. Selskapet var trolig det første boligbyggeselskapet i Trondheim. Bolignøden i byen var stor og T.M.V. tok sammen med en rekke personer fra handelsstanden initiativ til å opprette et selskap med formål «at bygge huse – til bortleie eller salg – for arbeider – og middelstanden».

Det første initiativet ble tatt i desember 1916 ved henvendelse til kommunen om økonomisk støtte til bygging av hus for arbeider- og middelklassen, noe bystyret senere innvilget i form av dyrtidslån. Sommeren 1917 ble det holdt konstituerende generalforsamling for aksjeselskapet. Stifterne av selskapet var T.M.V. ved direktør Holmsen (og personlig), advokat Odd Klingenberg, disponent Joh. Rønning, overrettssakfører Einar Dahl, ingeniør A. Høeg, J. Anker Andersen, konsul Joh. F. Bratt, konsul Francis Kjeldsberg, konsul Ivar Lykke, Johan Brunn, Johs. A Buzzi og grosserer Gunnar Birkeland. Klingenberg, Holmsen og Birkeland ble valgt til medlemmer av styret, med Johan Rønning og Einar Dahl som vara. Generalforsamlingen vedtok deretter styrets innstilling til byggekomité. Denne besto av Einar Dahl, NTH-professor, arkitekt Jens Zetlitz Kielland og ingeniør E. Torget.

 

Arkivet etter Byggeselskapet av 1917. Katalogen er tilgjengelig i arkivportalen.no.

Byggeselskapet ønsket opprinnelig å bygge eneboliger i rekkehus og dobbelthus etter tegninger av professor Kielland på Rosenborg, på en tomt avgrenset av Rosenborgs gate, Haldens gate, Bjelkes gate og Stadsingeniør Dahls gate. I tillegg hadde selskapet en alternativ tomt på Dyrborg for hånden til en rimelig pris, men det ble raskt slått fast etter korrespondanse med stadskonduktøren at dette prosjektet ikke var realiserbart siden kommunen ikke hadde anledning til å besørge adkomstveier til byggetomten. Formannskapet vedtok i juli 1917 at byggeselskapet kunne kjøpe tomten på Rosenborg for kr. 6,- per kvadratmeter, men prosjektet drøyde ut i tid siden kommunen ikke kunne gi tillatelse til byggingen før det forelå godkjennelse fra departementet.

 

Tegning av hustype C. Trondheim byarkiv, Byggesaksarkivet, fellesmapper for Alexander Kiellands gate 7-17. Aasmund Vinjes gate 9/11 har denne fasaden inntakt i dag.

Bestyrelsen av selskapet fant bolignøden så prekær at man ikke kunne vente til neste år med byggingen og de spurte derfor kommunen om å få kjøpe tomten øst for Festningsgata, avgrenset av Aasmund Vinjes gate mot nord, Alexander Kiellands gate mot øst og Holbergs gate mot sør. Formannskapet aksepterte salget og selskapet fremla byggetegninger utført av professor Kielland. Disse tegningene ble imidlertid ikke godkjent av kommunen. De kunne ikke gi dispensasjon til å bygge trehus med grunnareal på mer enn 150 kvm. I mellomtiden hadde professor Kielland flyttet fra Trondheim til Kristiania og styret søkte derfor å finne en arkitekt med tilhold i byen og Morten Anker Bachke fikk oppdraget. Det ble foreslått å sette opp åtte dobbelthus, med totalt 32 leiligheter som skulle fordeles etter søknad. Byggingen kom raskt i gang og i oktober 1918 kunne man begynne behandlingen av de innkomne søknadene. Halvparten av de som fikk sin søknad innvilget var ansatte ved T.M.V.. De åtte husene som ble satt opp i 1918 var Alexander Kiellands gate 6/8, 7/9, 10/12, og 14/16, Aasmund Vinjes gate 1/3 og 5/7 og Festningsgata 27/29 og 31/33. Tre år senere ble ytterligere tre hus (Alexander Kiellands gate 11/13 og 15/17 og Aasmund Vinjes gate 9/11) satt opp slik at selskapet forvaltet totalt elleve hus.

Festningsgata 27/29 og 31/33 til venstre foran. Foto: Røske og Røstad/NTNU UB (utsnitt).

 

Høsten 1958 begynte byggeselskapet å selge husene i den hensikt å finansiere oppkjøp av boliger eid av T.M.V.. Over halvparten av kjøperne var ansatte ved verkstedet og bedriften innvilget lån til boligkjøpet for mange av dem. Disse lånene ble senere overført til byggeselskapet som da fikk forvaltningen av disse lånene som sin viktigste oppgave.

Arkivet inneholder kopibok, korrespondanse og regnskapsmateriale. Forhandlingsprotokoller for styret og generalforsamlingen finnes ikke.

Kilder:

NTNU Universitetsbiblioteket, A-0454 Byggeselskapet av 1917

Trondheim byarkiv, Byggesaksarkivet, fellesmapper for Alexander Kiellands gate 7-17

http://www.tkb.no/historie/

Kategorier
Bilder Kart Privatarkiv UBrss

Henrik Mathiesen. Trønderen som tegnet Norge – nå i gunnerus.no

I Henrik Mathiesens omfattende arkiv på NTNU Gunnerusbiblioteket finnes størstedelen av hans kunstneriske produksjon. Se lenke: gunnerus.no. Han skrev og illustrerte norgeshistorien i artikler og bøker. Hans fine tegninger fra Trondhjem og Trøndelag er tidstypiske og karakteristiske. Han reiste rundt på Østlandet og i Trøndelag med arkeolog Ingvald Undset og tegnet oldsaker og fortidsminner.

«Austraat efter solnedgang» Henrik Mathiesen 1911. Foto: NTNU UB

Henrik Mathiesen (1847-1927) var ufør og derfor sterkt knyttet til hjemmet i sin barndom. Han vokste opp på Loholt Søndre i Strinda og måtte ha privatlærer de første årene. Allerede som 6-åring lærte han landmåling og tegning av sin far, proprietær og landmåler Iver Mathias Mathiesen (1815-1872). Han fikk derfor tidlig interesse for kart og topografi. Hans hovedinteresse var innenfor by- og lokalhistorie, og det betød først og fremst Trondhjem by og Strinda. Han fikk senere opplæring i tegning og fotografering på Trondhjems borgerlige realskole. Fotoalbumene hans viser folk i Strinda fra 1860-årene og framover.

Slavesmia i Danielsveita. Henrik Mathiesen 1897. Foto: NTNU UB

Mathiesens interesse for middelalderhistorie ble tidlig vekket gjennom historielesing og utforsking av Nidarosdomen og historien om hellige Olav. Helgenkongen ble for Mathiesen bekreftelsen på Trondhjems viktige betydning for norgeshistorien. Mot slutten av 1800-tallet vokste interessen for lokalhistorie i Norge. Vi fikk en del lokalhistorikere som ikke hadde formell utdanning, men som la ned betydelig granskingsarbeid om lokale forhold. Artikler om dette ble publisert i lokalhistoriske skrifter og aviser. Det som skiller Mathiesen fra andre lokalhistorikere er nettopp hans illustrasjoner med sirlige tegninger og akvareller.

 

Karriere

Mathiesen flyttet til Christiania i 1870-årene for å arbeide innenfor handel, men snart bestemte han seg for heller å satse på tegnekunsten, lokalhistorien og journalistikken.

Mens han bodde i Christiania gikk han på kunstskolen til von Hanno. Han illustrerte flere arkeologiske verker, blant annet skrevet av arkeolog Ingvald Undset.

Øverland. Illustreret Norges historie. Ill. av Henrik Mathiesen. Foto: NTNU UB/S.Løchen

Dette medførte studiereiser på Østlandet og i Trøndelag. 1885-86 fikk han undervisning i perspektivlære i København. Han ble ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet, senere Universitetet i Oslo, for å tegne av oldsaker i samlingene 1886. Tegningene er fremdeles bevart på Kulturhistorisk Museum.

 

 «Trønderen som tegnet Norge»

Jacob Breda Bull fikk ideen til å utgi den aller første utførlige norgeshistorien. Da O.A. Øverland som følge av dette ga ut sin store Illustreret Norges historie i 12 bind (utg. 1885-1900) var det Mathiesen som fikk billedredaktøransvaret, og han leverte selv en rekke fine tegninger til verket. Han var medarbeider i Folkebladet i 1890-årene. Fortidsminnesforeningen mottok tegninger av gamle middelalderkirker, oldsaker og fortidsminner, hvorav noen ble trykt i Årsberetning. Han skrev et flerbinds verk om Trondhjem i middelalderen utgitt av Folkebladet, som han illustrerte selv.

Tegner og lokalhistoriker i Trøndelag

Han regnes som den første byhistoriker i Trøndelag og skrev og illustrerte den første byhistorien om Trondhjem i middelalderen.

Domkirken. Likstein over Paal Finnson. Tegning 1888. Foto: NTNU UB

Siden Mathiesen tidlig hadde fått opplæring og kunnskaper om kart og landmåling var han spesielt interessert i gamle kart. På studiereiser til København og Flensburg satt han i arkiver og bibliotek og tegnet av kart over Trondhjem i riktig målestokk. Originalene var glemte kunstverk og viktige bidrag til forståelsen av Trondhjems tidlige historie. Mathiesen kopierte og fargela oppmålinger av Erkebispegården og Munkholmen, og var spesielt opptatt av å gjenfinne middelalderbyens topografi med veiter og gater. Han kalte seg selv litterat og tegner, og publiserte ny viten om byen i avisene.

«Munk-Holm : opmaalt … Aar 1760 af J. N. Eckleff». Kopiert 1890. Foto: NTNU UB

Mathiesen flyttet tilbake til Strinda litt før 1900 og bosatte seg på eiendommen på Ranheim som han kalte Fagrabrekka. Her skrev han utallige lokal- og personhistoriske artikler i Dagsposten, Adresseavisen, Nidaros og andre aviser, alt illustrert av ham selv. Originalene finnes på Gunnerusbiblioteket, og hans eget klipparkiv er bevart.

Utsikt fra Fagrabrekka mot Strindfjorden. «Ideelt» bilde. Tegnet av Henrik Mathiesen 1911. Foto: NTNU UB

Mathiesen var svært opptatt av det «forsvundne Trondhjem».  Tegningene og akvarellene viser da også ofte gamle bygninger, bystrøk og eiendommer som senere er revet eller blitt borte på grunn av brann. Det er derfor av stor betydning at disse nå er publisert i bibliotekets database, gunnerus.no, til fri benyttelse for alle historieinteresserte.

Gramgården, senere revet og flyttet til Sverresborg. Foto: NTNU UB/S.Løchen

«Fra det Trondhjemske» Tegnet 1892. Kulturhistorisk Museum, Oslo. Foto: NTNU UB/S.Løchen

 

 

Kilder:

Henrik Mathiesen. Privatarkiv nr.1. NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket.

Løchen, Sølvi. Henrik Mathiesen (1847-1927): tegner og lokalhistoriker. S.89-121. I: Trondhjemske samlinger 2016.

Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. Universitetsforlaget, Oslo, 1986.

Kategorier
Privatarkiv UBrss

TMV-skip under første verdenskrig

For 100 år siden, den 4. august 1917, ble frakteskipet Azira torpedert av en tysk ubåt seks mil sørøst for Seaham på østkysten av England. Azira var nylig rekvirert av britiske myndigheter da den gikk ned. Én mann mistet livet. Dampskipet Azira (bnr. 130) ble bygd ved Trondhjems Mekaniske Verksted, og var ett av en rekke skip fra Trondheim som led samme skjebne gjennom de fire krigsårene. Totalt ble over tjue TMV-bygde skip senket i løpet av krigen. Den norske handelsflåten ble hardt rammet gjennom krigen med over 800 senkede skip og rundt 2000 døde norske sjømenn.

Da Azira stod ferdig i 1907 var Trondhjems Mekaniske Verksted midt inne i en tid med vekst og høy aktivitet. Verkstedet var blitt en av landets største bedrifter og hadde en periode rundt 700 ansatte. Fra 1900 til 1915 ble det bygget nær 80 skip ved verkstedet, og Azira hadde ti søsterskip som ble bygd i perioden 1900-1909. Av disse var det kun bnr. 128 Inger som kom seg uskadet gjennom to verdenskriger. Åtte av søsterskipene i tillegg til Azira ble senket i løpet av første verdenskrig, mens bnr. 91 Balder ble bombet utenfor Dover i 1940.

Arkivet etter T.M.V inneholder rikholdig dokumentasjon av skipsbyggingen i Trondheim gjennom over hundre år. Skipstegninger, foto, kontrakter og spesifikasjoner, arbeidsbøker og regnskaper er blant materialet som dokumenterer hvert enkelt skips historie frem til sjøsetting. Arkivet er ikke ferdig ordnet, og det foreligger kun en katalog over deler av arkivet. Biblioteket kan likevel ved forespørsel bistå interesserte som har konkrete spørsmål om aktuelt materiale i arkivet, og det meste av arkivmaterialet kan lånes ut på vår lesesal.

Arbeidsbok B for bnr. 130 Azira, side 143. Boka viser hva slags arbeid som har blitt utført og hvem som har utført arbeidet. I tillegg timebruk/lønn. Denne siden viser arbeid utført på kraner og ventiler oktober 1907. Arkivet inneholder 569 slike byggeregnskapsbøker. De eldste er tre bøker for byggenummer 10 Lodden, bygd i 1867.

Bnr. 116 Wilfred var et av søsterskipene til Azira, og bygd i 1905 for Albr. W Selmer, og senere overført til Det Selmerske Rederi. Skipet ble senket på kvelden 15.03.1917 av tysk ubåt ved Ouessant utenfor Bretagne. Hele mannskapet overlevde etter at de kom seg i livbåtene og nådde land morgenen etter.

 

Bnr. 148 Herdis ble sjøsatt fra T.M.V i desember 1911. Lasteskipet ble rekvirert av britiske myndigheter i 1916 og mot slutten av første verdenskrig ble skipet torpedert av en tysk ubåt utenfor North Yorkshire, Storbritannia. Hele besetningen på tjue mann overlevde angrepet.

 

Første side av spesifikasjon for bygging av lasteskipet Svein Jarl (bnr. 137), med informasjon om skipets dimensjoner, kjøl, stevne, ror og vannballasttank. Skipet ble torpedert og senket øst for Skottland på vei til Kirkenes med kull natt til 9. juni 1915. Tolv av femten besetningsmedlemmer omkom.

 

Lengdesnitt og deksplaner for bnr. 152 Gjesø. Skipet ble levert til A/S Sørlandet (Engelbrethsen & Henriksen) i 1912. Sommeren 1915 gikk skipet på en mine utenfor Tyne på vei til Kristiania med kull. Besetningen kom seg i to livbåter og ble etter seks timer reddet opp av den britiske tråleren «Sarah». TMV-arkivet inneholder en stor samling skipstegninger i storformat.

 

Oversikt over TMV-skip som ble torpedert eller senket i løpet av første verdenskrig

Bnr. 137 Svein Jarl – torpedert og senket 09.06.1915 på reise fra Workworth til Kirkenes. 12 menn omkom, 3 ble reddet.

Bnr. 152 Gjesø – minesprengt 29.06.1915 på vei til Kristiania fra Tyne med kull. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 145 Rolf Jarl – senket 27.09.1916 av ubåt ved Vardø på reise mellom Aalesund og Arkangelsk med sild. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 95 Cedric – senket 05.10.1916 av tysk ubåt på vei fra Bordeaux til Barry. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 164 Skog – trolig mine 26.10.1916 på vei til Swansea, Wales fra Bordeaux, Frankrike. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 108 Jane – senket 29.10.1916 av tysk ubåt på vei fra Barry Docks (Wales) til Coen. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 127 Ivanhoe – senket 01.11.1916 av tysk ubåt på vei fra Soroka (Russland) til Hull. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 93 Draupner – senket 30.11.1916 av tysk utbåt på reise mellom St. Nazaire og Cardiff. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 120 Standard – senket 19.12.1916 av tysk ubåt på reise mellom Uddevalla og W. Hartlepool. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 157 Portia – mineeksplosjon 01.02.1917 i Nordsjøen på vei til Bilbao med kull. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 116 Wilfred – senket 15.03.1917 av tysk ubåt ved Ouessant utenfor Bretagne. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 96 Aasta – senket 27.03.1917 av tysk ubåt på vei til Swansea fra Villa Peal. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 158 Alvø – senket 28.04.1917 av tysk ubåt på reise til Island fra Liverpool. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 140 Gurth – senket 06.05.1917 tysk ubåt på reise mellom Liverpool og Gibraltar. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 155 Arnfinn Jarl – torpedert 20.05.1917 ved Holmengrå fyr i Fedje i Hordaland på til Tyne fra Narvik. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 114 Turid – torpedert 28.05.1917 av tysk ubåt ved Peterhead, Skottland på vei fra Trondheim til Grimsby. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 134 Nidelven – minesprengt 24.07.1917 på reise fra Newcastle til Svolvær. To norske sjømenn og én russisk passasjer omkom. Fire ble hardt såret.

Bnr. 101 Baldwin – senket 25.07.1917 ved Cabo Torinana (Spania), på vei til Liverpool. Mannskapet evakuerte til livbåtene etter å ha blitt beskutt. Deretter ble skipet senket av en tysk ubåt.

Bnr. 130 Azira – torpedert og senket 04.08.1917 av tysk ubåt seks mil sørøst for Seaham på østkysten av England. Snekkeren ombord omkom da torpedoen traff skipet. Det øvrige mannskapet ble reddet.

Bnr. 148 Herdis – senket 29.06.1918 av ubåt utenfor Yorkshire. Hele mannskapet ble reddet.

Bnr. 89 Nanna – torpedert og senket 04.10.1918 av tysk ubåt da skipet var på vei fra Skottland til Frankrike. Ni mann omkom, seks ble reddet.

 

Kilder:

A-0310 Trondhjems Mekaniske Verksted, NTNU Universitetsbiblioteket

Sjøforklaringer over forliste norske skibe (1915, 1916. 1917)

Finn R. Hansen (1995): Her byggedes skibe 1843-1983

www.sjohistorie.no

www.wrecksite.eu

Kategorier
Bilder UBrss

Da klokka klang – skolehistorie fra Trondheim

Kalvskindet skole - interiør med personer
Undervisning ved Kalvskindet skole ca. 1900-1910. Foto: Erik Olsen/NTNU UB

Lørdag 12. november arrangeres Arkivdagen over hele landet. Tema i år er «Da klokka klang…». Tjenesten gunnerus.no ble lansert av NTNU Universitetsbiblioteket i oktober i år. I denne samlingen finnes mange titalls tusen bilder fra Trondheim og Trøndelagsområdet, og flere av disse er av gamle skolebygg fra Trondheim. I dag er bare et fåtall av de skolene som er avbildet bevart i sin opprinnelige form og utseende. Å se tilbake på hvordan skolebygg i Trondheim har sett ut er både spennende og interessant, og er med på å gi et historisk tilbakeblikk på en by som har vokst mye i både innbyggertall og geografisk utstrekning, fra de første bildene på 1800-tallet og frem til dagens moderne skolebygg.

Åsveien skole
Gamle Åsveien skole ved trikkelinja på Breidablikk. Foto: Adam Chr. Hassel/NTNU UB.
Åsveien skole
Gamle Åsveien skole ved trikkelinja på Breidablikk. Foto: Anton Røske/NTNU UB.

Åsveien skole på Byåsen er et slikt eksempel. Skolen ble åpnet i 1915 i forbindelse med økt bosetning i området rundt Breidablikk, hvor avstanden til den eksisterende Byåsen skole ble for stor. Bygget var opprinnelig plassert lenger ned og nærmere trikkelinja ved Breidablikk enn dagens skolebygg i Fagertunveien. Siden 1915 har Åsveien skole gjennomgått flere utvidelser og flyttinger på grunn av økt bosetning og brann, og skolen ble etter hvert plassert der den står i dag i Fagertunveien 2, i krysset mellom Byåsveien og Breidablikkveien.

Åsveien skole
Åsveien skole i Fagertunveien. Foto: Schrøder/NTNU UB.

Hittil siste byggefase ble ferdigstilt i 2015, 100 år etter at gamle Åsveien skole ble åpnet. Den er bygget etter moderne bærekraftige løsninger hvor reduksjon av klimagassutslipp i byggefasen og under bruk har vært viktig.

Åsveien skole
Utsnitt av nye Åsveien skole, ferdigstilt i 2015. Foto: Eggen Arkitekter

På Arkivdagen vil det bli presentert flere bilder og historier fra skoler og personer knyttet til skolehistorie i Trondheim. Utstilling og omvisning i magasinet vil gi besøkende et innblikk i mange av de historiske kildene som Arkivsenteret har tilgjengelig for brukere. Her er det mye spennende å se og lære om. Trondheim er en by med mye utvikling og en rikholdig historie.

Kilder:

  1. https://www.trondheim.kommune.no/content/1117733321/Prosjekt—Asveien-skole
  2. http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=%C3%85sveien_skole
  3. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/03/03/%C3%85sveien-skole-nominert-til-nok-en-byggepris-12233434.ece
  4. http://www.eggen-arkitekter.no/asveien-skole-og-idrettshall/

 

Kategorier
Bilder UBrss

Nidarø gjennom 158 år, fra gårdsdrift, sagbruk, idrettsanlegg og park

Nidarø er en halvøy dannet av Nidelvas andre slynge. Nidarø har en mangfoldig historie å se tilbake på. Denne bildekavalkaden starter i 1858 og viser et bilde da det var gårddrift på Nidarø og avslutter med et bilde fra 1987. Gårddriften ble etter hvert nedlagt og etterfulgt av sagbruk, idrettsanlegg og park. I dag ligger Øya stadion og Trondheim Spektrum her. Nidareid bru til Ila og Gangbrua over til Kalvskinnet forbinder området til midtbyen.

Nidarø is a peninsula. Nidarø has a diverse history to look back on. This presentation of pictures starts in 1858 and displays an image when it was farming on Nidarø and ends in 1987. The farming was eventually closed down and followed by sawmill, sports facilities and parks. Two bridges, one to Ila and one to Kalvskinnet links the area to the center city.

Nidarø 1858

Kolorert litografi: NTNU UB/Bildesamlingen

Trondheim by med halvøya Nidarø i forgrunnen. Vi ser et grønt kulturlandskap, jorder og skog langs Nidelva. Midt på Nidarø ligger en husklynge som er Nidarø gård.

Trondheim city with the peninsula Nidarø encircled by the river Nidelva. In the middle of Nidarø is a cluster that is Nidarø farm.

 

 

 

 

 

 

 

Nidarø sagbruk

Foto: NTNU UB/Prospektsamlingen

Sagbruket ble anlagt i 1894 da Thomas Angells stiftelser kjøpte eiendommen Nidarø. Sagbruket ble anlagt på nordenden av eiendommen mot Nidelva. Sagbruket var dampdrevet inntil 1906 da det gikk over til elektrisk drift. I 1928 ble sagbruket nedlagt. Bygningene ble revet i 1929 da eiendommen ble leid ut til Trøndelagsutstillingen 1930.

Nidarø sawmill was built in 1894 when Thomas Angell foundations acquired the property Nidarø. The sawmill was steam powered until 1906 when it switched to electricity. In 1928 the sawmill closed and the buildings demolished when the property was rented to Trøndelagsutstillingen 1930.

 

 

Trøndelagutstillingen 1930

Trøndelagutstillingen 1930
Foto: NTNU UB/Prospektsamlingen

Trøndelagutstillingen i 1930 var en nasjonal næringslivs- og kulturmønstring som ble avholdt på vestre del av Nidarø, ved Ilen kirke og på Skansen i forbindelse med feiringen av 900 årsminnet for slaget på Stiklestad. Over Nidelva ble det bygd ei midlertidig gangbru til Ila kirke og fiskeriutstillingen på Skansen der polarskuta Fram lå.

Trøndelagutstillingen 1930 was a national corporate and was held in celebration in memory of 900 year since the battle on Stiklestad. 

 

 

 

Skøytebanen på Nidarø

Skøytebanen på Nidarø
Foto: NTNU UB/Bildesamlingen

Bildet er fra et skøytestevne på Øya Stadion i 1901. Banen ble anlagt som «Øen stadion» i 1900, som en kombinert friideretts- og skøytebane. Trondhjems skøyteklubb hadde sin virksomhet her fra åpningen i 1900 og var en av landets hovedarenaer for hurtigløp på skøyter frem til 1945 da Leangen overtok som skøytearena. Etter Landbruksutstillingen i 1902 ble idrettsanlegget gjort permanent og tribuner ble oppført.

The picture is from a skating event at Øya Stadium in 1901. 

 

 

 

 

 

 Tyskerbrakker 1953

Foto: NTNU UB/Fjellanger Widerøe

Tyskerne bygde en stor militær forlegning på Nidarø under 2ndre verdenskrig. Etter krigen i 1946 ble området regulert til park. Brakkene ble imidlertid benyttet av kommunen til undervisning og tekninske formål frem til 1960-årene da de ble revet.

The Germans built a large military camp on Nidarø during 2nd World War.  The barracks were, however, used by the municipality for teaching and technically purposes until the 1960s when they were demolished.

 

 

 

 

Nidarø idrettshall 1987

Utsikt over Trondheim med Trondheimsfjorden
Foto: NTNU UB/Prospektsamlingen

Nidarøhallen ble oppført i tre byggetrinn, trinn en og to ble oppført i årene 1963 og 1971 og trinn tre i 1988. Hallen, i dag kalt Trondheim Spektrum er en flerbrukshall. Foruten breddeidrett benyttes hallen i dag til kurs, seminarer, kongresser, eksamenslokale og ulike messer.

Nidarøhallen was constructed in three phases, from 1963 and 1971 to step three in 1988. The hall, today called Trondheim Spektrum is a multipurpose hall today used for sports, seminars, conferences, examination facilities and various events.

 

 

 

 

2016-?