Kategorier
Privatarkiv UBrss

Privatarkiv etter arkitekt Nic Stabell, endelig ordnet og registrert

img_4784liten

Nicolai Fredrik Krohg Stabell (1920-2002) vokste opp på Munkvold gård som sønn av Ruth Steen Nilsen og arkitekt Gunnar Stabell. Nic Stabell ble selv ferdig utdannet arkitekt ved NTH høsten 1947. Han fortsatte da til Bergen som reguleringsarkitekt fram til 1949 og så hos Frölich og Frölich fram til 1950. Siste stoppested i Bergen ble som daglig leder ved generalplankontoret for Bergenshalvøya og Askøy, da  ut 1951. Fra 1952 til 1956 var han ansatt som reguleringsarkitekt ved Trondheim byplankontor. Han fikk i desember 1956 stilling som vitenskapelig assistent ved det nyopprettede Institutt for By- og Regionplanlegging ved NTH, i 1958 som instituttarkitekt, i 1965 som dosent og fra 01.01.1986 som professor. På 1960-tallet var han med i et nordisk utvalg for videreutdanning i samfunnsplanlegging som resulterte i NORDPLAN. Fra 1968 var han med og startet Miljøfag ved NTH og faget Miljøkunnskap. Han ble emeritus fom 01.01.1990.

img_4786liten

Som emeritus ble Stabell høsten 1990 oppfordret av Institutt for By- og Regionplanlegging til å registrere og systematisere det arkivmaterialet som finnes av prosjekter/oppdrag fra firmaet «Langdalen, Stabell og Øyasæter», -senere «Arkitekt Nic Stabells kontor» og «Hagestande, Stabell og Øvrehus arkitektkontor A/L». Materialet skulle legges til rette for forskningsarbeid innenfor by- og regionplanlegging for 1960- og 70 tallet, og var tenkt som en supplering av Sverre Pedersens store arkiv.

img_4787liten

På 1950-tallet hadde «Nic» Stabell hjemmekontor, men fra sommeren 1960, kontorfellesskap med arkitektene Erik Langdalen og Jarle Øyasæter. Fra høsten 1965 Arkitekt MNAL Nic Stabells kontor som 01.01.1979 ble omorganisert til Hagestande, Stabell og Øvrehus arkitektkontor A/L. Han forlot dette firmaet i 1999. Kontoret hadde et samarbeid, fra 1966 til 1969, organisert som Økoplan med ansvar for befolknings og næringsmessige spørsmål i den første tiden med lovpålagt kommunal planlegging. Kontoret hadde oppdrag om ulike planspørsmål i rundt 40 kommuner.

I privatarkivet etter Nic Stabell er oppdragene beskrevet med oppdragsnr., oppdragsgiver, plantype og navn på det geografiske området materialet gjelder. I bilag med underlagsmateriale finnes kartutsnitt, lysbilder og tegningsruller. Arkivet har ca 10 000 lysbilder og negativer, her også avfotograferte terrengmodeller og flyfotogrammer. De endelige rapportene og noe forelesningsmateriale er også representert. De ulike formene for planlegging Stabell var med på kan inndeles i lands, region, general og detaljplan, herunder byplaner og reguleringsplaner.

Plangrunnlag for en generalplan, her for Stranda kommune
Plangrunnlag for en generalplan, her for Stranda kommune

Nic Stabell var medlem av Trondheim bystyre og byplanråd fra 01.01.1968 til 31.12.1971. Han var formann i Trondhjems arkitektforening fra 1956 til 1958.

 

Kilder:

NTNU Universitetsbiblioteket, Tek-0006 Nic Stabell

NTNU Universitetsbiblioteket, A-0022 Gunnar Stabell

Helge Fiskaa: Med lov skal land byggjast, vedlegg 2: Om Nic Stabell

Kategorier
Kart Privatarkiv UBrss

Hallset – Trondheims første drabantby

Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen la planene for Trondheims første drabantby på Hallset tidlig i 1960-årene.

Sverre Pedersen var opptatt av hvordan folk bodde. Han la vekt på at det skulle komme sol inn i beboelsesrom.

Det var også viktig at man hadde egne rom for tørking av klær. Menneskene skulle bo trygt og lykkelig.

Dette ser vi klart uttrykt i skissen over Hallset hageby hvor solen er tegnet inn og angir himmelretningene som er klart markert.

Boligene er orientert etter solens gang slik at alle leiligheter skulle få sol inn i sine beboelsesrom.

1205_

Som arkitekt var Sverre Pedersen klart påvirket av engelsk hagebybevegelse som ser på et boområde som en mer eller mindre selvstendig byorganisme hvor boligområdene består av lave hus i hager.

Han var også klart påvirket av tyske prinsipper innen klassisistisk byplanlegging. Disse legger vekt på lange utsiktsakser og plassanlegg etter barokkens idealer, som betyr rettvinklede ordnete gatemønstre med akser og symmetri.

I praktisk boligplanlegging betyr dette at en tettere bebyggelse skulle legges til de flate områdene, mer åpen bebyggelse til kupert terreng og friområder legges til de bratteste områdene.

Disse planleggingstankene kan vi se i tegningen over skissen av Søndre Hallset hageby som er utferdiget av Sverre Pedersen.

METADATA-/scanq/scantofile0001.tif

Kilde:

NTNU UB Tek28 Sverre Pedersen

Li, Bård: Sverre Pedersens arkiv. Katalog, 2003

Tvinnereim, Helga: Sverre Pedersen: En pioner i norsk byplanlegging, 2015

 

Kategorier
Bilder UBrss

Nidarø gjennom 158 år, fra gårdsdrift, sagbruk, idrettsanlegg og park

Nidarø er en halvøy dannet av Nidelvas andre slynge. Nidarø har en mangfoldig historie å se tilbake på. Denne bildekavalkaden starter i 1858 og viser et bilde da det var gårddrift på Nidarø og avslutter med et bilde fra 1987. Gårddriften ble etter hvert nedlagt og etterfulgt av sagbruk, idrettsanlegg og park. I dag ligger Øya stadion og Trondheim Spektrum her. Nidareid bru til Ila og Gangbrua over til Kalvskinnet forbinder området til midtbyen.

Nidarø is a peninsula. Nidarø has a diverse history to look back on. This presentation of pictures starts in 1858 and displays an image when it was farming on Nidarø and ends in 1987. The farming was eventually closed down and followed by sawmill, sports facilities and parks. Two bridges, one to Ila and one to Kalvskinnet links the area to the center city.

Nidarø 1858

Kolorert litografi: NTNU UB/Bildesamlingen

Trondheim by med halvøya Nidarø i forgrunnen. Vi ser et grønt kulturlandskap, jorder og skog langs Nidelva. Midt på Nidarø ligger en husklynge som er Nidarø gård.

Trondheim city with the peninsula Nidarø encircled by the river Nidelva. In the middle of Nidarø is a cluster that is Nidarø farm.

 

 

 

 

 

 

 

Nidarø sagbruk

Foto: NTNU UB/Prospektsamlingen

Sagbruket ble anlagt i 1894 da Thomas Angells stiftelser kjøpte eiendommen Nidarø. Sagbruket ble anlagt på nordenden av eiendommen mot Nidelva. Sagbruket var dampdrevet inntil 1906 da det gikk over til elektrisk drift. I 1928 ble sagbruket nedlagt. Bygningene ble revet i 1929 da eiendommen ble leid ut til Trøndelagsutstillingen 1930.

Nidarø sawmill was built in 1894 when Thomas Angell foundations acquired the property Nidarø. The sawmill was steam powered until 1906 when it switched to electricity. In 1928 the sawmill closed and the buildings demolished when the property was rented to Trøndelagsutstillingen 1930.

 

 

Trøndelagutstillingen 1930

Trøndelagutstillingen 1930
Foto: NTNU UB/Prospektsamlingen

Trøndelagutstillingen i 1930 var en nasjonal næringslivs- og kulturmønstring som ble avholdt på vestre del av Nidarø, ved Ilen kirke og på Skansen i forbindelse med feiringen av 900 årsminnet for slaget på Stiklestad. Over Nidelva ble det bygd ei midlertidig gangbru til Ila kirke og fiskeriutstillingen på Skansen der polarskuta Fram lå.

Trøndelagutstillingen 1930 was a national corporate and was held in celebration in memory of 900 year since the battle on Stiklestad. 

 

 

 

Skøytebanen på Nidarø

Skøytebanen på Nidarø
Foto: NTNU UB/Bildesamlingen

Bildet er fra et skøytestevne på Øya Stadion i 1901. Banen ble anlagt som «Øen stadion» i 1900, som en kombinert friideretts- og skøytebane. Trondhjems skøyteklubb hadde sin virksomhet her fra åpningen i 1900 og var en av landets hovedarenaer for hurtigløp på skøyter frem til 1945 da Leangen overtok som skøytearena. Etter Landbruksutstillingen i 1902 ble idrettsanlegget gjort permanent og tribuner ble oppført.

The picture is from a skating event at Øya Stadium in 1901. 

 

 

 

 

 

 Tyskerbrakker 1953

Foto: NTNU UB/Fjellanger Widerøe

Tyskerne bygde en stor militær forlegning på Nidarø under 2ndre verdenskrig. Etter krigen i 1946 ble området regulert til park. Brakkene ble imidlertid benyttet av kommunen til undervisning og tekninske formål frem til 1960-årene da de ble revet.

The Germans built a large military camp on Nidarø during 2nd World War.  The barracks were, however, used by the municipality for teaching and technically purposes until the 1960s when they were demolished.

 

 

 

 

Nidarø idrettshall 1987

Utsikt over Trondheim med Trondheimsfjorden
Foto: NTNU UB/Prospektsamlingen

Nidarøhallen ble oppført i tre byggetrinn, trinn en og to ble oppført i årene 1963 og 1971 og trinn tre i 1988. Hallen, i dag kalt Trondheim Spektrum er en flerbrukshall. Foruten breddeidrett benyttes hallen i dag til kurs, seminarer, kongresser, eksamenslokale og ulike messer.

Nidarøhallen was constructed in three phases, from 1963 and 1971 to step three in 1988. The hall, today called Trondheim Spektrum is a multipurpose hall today used for sports, seminars, conferences, examination facilities and various events.

 

 

 

 

2016-?

Kategorier
Privatarkiv UBrss

Pappenheim 100 år

Sverre Pedersens forslag til midlertidig bebyggelse på Kristianstensletta, Tek-28 Sverre Pedersen, Ms SP 727-25.
Sverre Pedersens forslag til midlertidig bebyggelse på Kristianstensletta, Tek-28 Sverre Pedersen, Ms SP 727-25.

Den sterke befolkningsveksten i Trondheim rundt forrige århundreskifte skapte et prekært behov for nye boliger til arbeiderbefolkningen. Det tok likevel tid før kommunen fikk løst «boligsaken», og frem til 1910 var det kun private utbyggere som stod for boligutbyggingen. Byplankonkurransen for sør- og østbyen i 1910 markerte starten på den kommunale boligbyggingen. Kommunen kom da i gang med oppkjøp av jordeiendommer til dette formålet. Arkitekt Sverre Pedersen hadde jobbet i det kommunale bygningsvesenet fra 1905, fra 1908 som avdelingsarkitekt, og i 1914 ble han utnevnt til stadsarkitekt. Pedersen hadde under hele sin tid som ansatt i Trondheim kommune vært opptatt av arbeiderklassens boforhold, og under hans ledelse ble det igangsatt arbeiderbolig- og leiegårdsprosjekter på Ulstadløkken, Marinevold, Lillegården, Solhaugen og Pappenheim.

Den påbegynte oppføringen av leiegårder var ikke tilstrekkelig for å møte det akutte boligbehovet. På bolignødkomiteens initiativ ble det derfor bevilget penger til oppførelsen av midlertidige hus. De første nødhusene på Kristianstensletta ble påbegynt i november 1916, og stod klare til innflytting i januar 1917. De siste husene på Pappenheim stod ferdig i 1920.

Fasade og planskisse for dobbelthus og enkelthus, fra «Boligsaken i Trondhjems kommune til og med aar 1917".
Fasade og planskisse for dobbelthus og enkelthus, fra «Boligsaken i Trondhjems kommune til og med aar 1917″.

Pedersen slo tidlig fast at «Bolignødhusene paa Kristianstensletten blev straks godt likt av leieboerne som foretrak dem fremfor de stabile leiligheter paa Ulstadløkken. De var ialfald det første aar hverken kolde eller trækfulde. Haveflekken blev dyrket med en interesse som indbragte flere leieboere præmier ved smaahavekonkurrancen høsten 1917 (fra Boligsaken i Trondhjems kommune til og med aar 1917, s. 41-43).

De enkle byggematerialene gjorde at husene i utgangspunktet kun skulle stå i fem år, men dette ble senere utvidet til 10-15 år. Etter arkitekt Pedersens planer ble det oppført småhus med to, tre og fire leiligheter i stedet for lengre barakker. Trolig var dette valget avgjørende for at husene ble permanente. Valget førte til at man fikk egne boenheter for den enkelte familie, i stedet for et større midlertidig oppbevaringssystem. Området på Kristianstensletta ble etter hvert omtalt som Pappenheim, noe som trolig var et ordspill på husenes enkle byggematerialer hvor papp var benyttet til isolasjon og taktekke.

Gruppehus med tre eneboliger, Pappenheim 1917. Tek-28 Sverre Pedersen, Ms SP 727-32.
Gruppehus med tre eneboliger, Pappenheim 1917. Tek-28 Sverre Pedersen, Ms SP 727-32.

De kommunale leiegårdene og småhusene ble fra 1917 administrert av en leiegårdskomité, men etter andre verdenskrig begynte kommunen å selge leilighetene til de som bodde i dem. Dette var også tilfelle for småhusene på Pappenheim. Nødhusene hadde gradvis blitt forbedret og de ble med tiden fullverdige boliger. Pappenheim frenstår i dag som et svært attraktivt boligområde, liggende i kort avstand til sentrum og omkranset av Bakklandet, Møllenberg, Singsaker og festningen.

Sverre Pedersens arkiv er en god kilde til byens boligbyggeprosjekter i første del av 1900-tallet. Vi kan også anbefale Helga Stave Tvinnereims bok om Sverre Pedersens liv «Sverre Pedersen – pioner i norsk byplanlegging» som ble utgitt i 2015.

Kilder:

Sverre Pedersen (1917): Boligsaken i Trondhjems kommune til og med aar 1917

Knut Einar Larsen (1972): Lemmehusene på Kristianstensletta, Solhaug og Marinevold

Helga Stave Tvinnereim (2015): Sverre Pedersen – pioner i norsk byplanlegging

Summary in English:

At the turn of the 20th century Trondheim faced a serious housing shortage for the city’s working class population. The city of Trondheim started a public housing project led by architect Sverre Pedersen (1882-1971). From 1916, temporary (5-15 years), low-cost homes were established in areas like Pappenheim. During the next few decades they were gradually turned into proper, permanent houses and eventually sold to the residents. Located near the city centre, Bakklandet, Møllenberg and the Kristiansten Fortress, Pappenheim is today one of the most popular residential areas in Trondheim.