– Et desentralisert studieløp ved profesjonsstudiet i medisin

Problembasert læring i NTNU Link

av 1. november 2019 i Uncategorized

I NTNU Link har studentene problembasert læring (PBL) én gang per uke. Dette foregår på Røstad legesenter med allmennlege som PBL-fasilitator. Med problembasert læring (PBL) menes en særskilt form for gruppearbeid. PBL var sentralt da profesjonsstudiet i medisin ble etablert ved NTNU på starten av 90-tallet, og PBL er fortsatt en av de viktigste læringsaktivitetene – også i NTNU Link.

Problembasert læring med allmennlege Andreas Storeheier som fasilitator.

En PBL-gruppe består av ca. 8 studenter. Gruppen møtes for gjennomgå én PBL-oppgave hver uke. Gruppas arbeid støttes og utfordres av en gruppeveileder. I PBL kalles en slik veileder for fasilitator. PBL-fasilitatoren følger gruppa gjennom hele semesteret på tvers av alle fagområder som studentene får undervisning i. Å være en god PBL-fasilitator er utfordrende. Vanligvis er PBL-fasilitatoren en sykehusspesialist, forsker eller en eldre student. I NTNU Link har vi derimot benyttet allmennpraktikere ved Røstad legesenter som fasilitatorer. Alle fasilitatorer får spesifikk opplæring gjennom et eget grunnkurs som fakultetet arrangerer.

Problemer som utgangspunkt for læring

I PBL tar studentene utgangspunkt i en medisinsk problemstilling. Slike problemer kan brukes i utdanningssammenheng på mange måter. I problembasert læring er formålet med problemet først og fremst å stimulere til studentaktivitet. Hensikten er å få studentene i gruppa til å bruke den kunnskapen de har fra før til å diskutere hvordan problemet kan forstås. Diskusjonen skal føre til at kunnskapsmangler hos studentene avdekkes. Det kan for eksempel være aspekter ved problemet som gruppa ikke greier å forklare uten å innhente mer kunnskap. Gruppa må hele tiden strekke seg så langt de klarer i å komme opp med mulige forklaringer på problemet, for så å identifisere hva de mangler av kunnskap, tilegne seg den kunnskapen og deretter drøfte problemet på nytt.

I tillegg til å fremme aktivitet og forståelse, kan problemer også bli brukt i utdanningssammenheng til å illustrere prinsipper. For eksempel kan et problem demonstrere hva en lege burde eller ikke burde gjøre i en spesifikk situasjon. Problemer kan også brukes bare for å rette studentenes oppmerksomhet mot en viktig del av et fagområde («guiding»). Alle disse fire formålene ønsker vi å oppnå med PBL:

  • fremme aktivitet
  • fremme forståelse
  • illustrere prinsipper
  • guide mot viktige deler av medisinen.

PBL som undervisningsform

PBL som undervisningsform ble etablert av nevrologen Howard Barrows i Canada på 60-tallet, og som det første av universitetene i Norge innførte NTNU i 1993 PBL i legeutdanningen. Hensikten med PBL er «to challenge the learner with patient problems and other problems that will be faced in practice both as a stimulus for learning and a focus for organizing what has been learned for later recall and application to future clinical work» (Barrows, Problem-based learning applied to medical education, 2000). Med PBL søker man å oppnå kunnskapsorienterte, individorienterte og sosiale målsetninger. Med kunnskapsorienterte målsetninger menes at studentene skal lære å tenke som en lege (medisinsk kunnskap). Med individorienterte målsetninger menes at studentene skal utvikle sine evner til å finne fram til ny kunnskap (livslang læring). Med sosiale målsetninger menes at studentene skal lære å samarbeide med andre inkludert det å kunne gi og motta konstruktive tilbakemeldinger (samarbeidsevne).

Spesielt for PBL er at hver gruppe omtrent midtveis i hvert semester gjennomfører en omfattende og strukturert evaluering av gruppen som helhet, gruppens medlemmer og gruppens fasilitator. Denne midtveisevalueringen er et viktig virkemiddel for å oppnå de sosiale målsetningene i PBL.

Øvrige PBL-møter gjennomføres med utgangspunkt i forhåndslagede PBL-oppgaver («digitale kasuistikker») og i henhold til en forhåndsdefinert prosess som kalles «De syv trinn»: 1) Orientering og oversikt, 2) Hypotesetesting, 3) Systematisering av tema, 4) Formulering av delmål, 5) Evaluering, 6) Innhenting av kunnskap, og 7) Rapportfase. Det er ingen innlevering i PBL. Studentene blir heller ikke vurdert systematisk, men PBL-fasilitatorens inngrep i gruppa er svært viktige for gruppas arbeid og studentenes læringsutbytte. Dette lærer man mer om i «Grunnkurs i PBL-fasilitering» (for nye PBL-fasilitatorer). Fakultetet har også egne retningslinjer for hvordan PBL-oppgaver skal designes.

Allmennpraktikere som fasilitatorer

Hvordan har det så gått med allmennpraktikere som PBL-fasilitatorer? Studentene har vært fornøyde med fasilitatorene sine. I referansegrupperapporten skriver studentene blant annet «Flott at PBL-veilederne veileder oss til å holde perspektivet fra en allmennmedisiners synspunkt». Oppgavene i PBL er stort sett laget av sykehusspesialister og problemstillingene kan variere fra åndenød den ene uken til trafikkulykke eller kreftsykdom den neste uken. Ikke ulikt bredden i allmennmedisin. Alle PBL-oppgavene har en kommentardel som PBL-fasilitatoren bør lese på forhånd, og som studentene kan lese etter at oppgaven er gjennomført. Det å fasilitere en PBL-gruppe på denne måten kan også være utviklende for fasilitatoren selv – faglig og mellommenneskelig.

Mer om problembasert læring

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Det er stengt for kommentarer.

Topp