16 / 110
15
anvendt perimeter- og grid-strategier i en innledende fase. Denne studien viste også at
en referansepunktstrategi var mer effektiv for å få informasjon om retning og vinkler til
objekter og steder, mens perimeter- og grid strategier var mer effektive for bedømmelse
av relativ avstand mellom objektene.
I en oppfølgingsstudie med samme design fant også Hill, Rieser, Hill, Hill, Halpin
& Halpin (1993) at målpersonene hyppigere brukte en perimeter- og gridstrategi i
utforskningen av nytt rom, mens de oftere benyttet referansepunktstrategier (objekt-
til-objekt) etter å ha tilegnet seg mer kunnskap om rommet. Det samme mønsteret er
vist i mange senere studier (Gaunet & Thinus-Blanc, 1996; Kallai, Makany, Karadi &
Jacobs, 2005; Makany, Redhead & Dror, 2007; Pingel, 2011; Pingel & Schinazi, 2014;
Simonnet &Vieilledent, 2012; Thinus-Blanc & Gaunet, 1997). Disse studiene har vist
at framkomst og bruk av søkemønstre er en god indikator på hvordan spatial kunnskap
endrer seg med erfaring. Perimeterstrategi, også kalt syklisk strategi (Thinus-Blanc
& Gaunet, 1997), er ofte observert brukt i tidlige læringsfaser både hos blindfødte og
seende mennesker med blindfold. Objekt-til-objekt-strategi, som er karakterisert ved
gjentatte forflytninger mellom objektene, involverer en allosentrisk referanseramme
som i større grad fremmer en velorganisert innkoding av spatial kunnskap.
Flere studier har også vist at dårlige problemløsere ofte blir hengende ved en
perimeterstrategi, mens gode problemløsere hovedsakelig bruker en objekt-til-objekt-
strategi og er bedre i stand til å bruke flere strategier i spatial problemløsning (Hill med
flere, 1993; Simonnet & Vieilledent, 2012; Tellevik &Martinsen, 1991; Thinus-Blanc
& Gaunet, 1997). Disse studiene viser at mennesker i spatial problemløsning benytter
både en egosentrisk og en allosentrisk referanseramme som gir ulike former av viktig
informasjon for effektiv forflytning i rom. De har også vist at strategier knyttet til
en egosentrisk referanseramme er viktige og nødvendige for å få en grunnleggende
forståelse av det spatiale feltet, mens en allosentrisk referanseramme bedre fremmer
kunnskap om avstand og retning for objekter i feltet. Det har således vært hevdet
(Klatzky, 1999) at objekt-sentrerte representasjoner er nødvendige for mentale
rotasjoner, dvs. å forestille seg eller gjenkjenne situasjonen fra andre perspektiver, mens
kropps-sentrerte representasjoner først og fremst gjør oss i stand til å foreta mentale
retningsjusteringer. Disse studiene er viktige fordi de setter fokus på et praktisk problem
i spatial orientering i nye situasjoner. De viser også dynamikken i bruk av søkestrategier
når synsinformasjon er lite tilgjengelig eller mangler, og hvilken betydning de har i
læring av spatiale relasjoner. I rutelæring vil en allosentrisk referanseramme ofte vise
seg gjennom mer hensiktsmessig bruk av feltet, f.eks. gjennom bruk av snarveier
eller fleksibel bruk av ledelinjer og kjennemerker (Tellevik, Storliløkken, Martinsen
& Elmerskog, 1999; 2000). Synshemmede mennesker har kanskje i større grad enn
seende behov for å huske objekt-til-objekt-relasjoner, for eksempel hvordan rulletrappa
er orientert i forhold til inngangspartiet i kjøpesenteret, ved forflytning i omgivelsene.
Seende mennesker behøver ikke bruke kognitiv energi på dette fordi slike ting kan
observeres umiddelbart når man behøver slik informasjon.