Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

367

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

Note: Dette er åpenbart aecidiestadiet av en rustsopp. Gunnerus anser tydeligvis at

alle slike oransje flekker på blad tilhører samme art. Det stemmer ikke, men den

på hestehov som han nevner, slik Linné gjorde, er rapprust,

som vertsveksler med

gress-slekten rapp

Poa

M[X]LIV [1044].

Clavaria ophioglossoides

[

Elaphocordyceps ophioglossoides

smal soppklubbe, men se note], klubbeformet, udelt, flattrykt, butt.

På norsk

Ormtung-Klubba, Svartklubba

Vokser i skog ved Molde, der den ble samlet i 1768.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Som Eckblad & Høiland (1985) bemerker, er

det mye som tyder på at det var en jordtunge

Geoglossum

Gunnerus fant.

M[X]LV [1045].

Fucus ptilotus

[

Ptilota

serrata

], med mange stengler, farget,

stenglene svært avflatete, nærmest hårlike; thallus nærmest linjeformet, fjæraktig,

dobbelt finnet. Se vår plansje II, fig. 15 [se fig. s. 368].

På norsk

Nøkkefjer

Vokser her og der i vårt hav, spesielt i Finnmark, hvor den ærede professor Hell

har brakt den fra. Kommer nær til

F. plumosus

. Men den avviker sannsynligvis

ved at dens thallus sjelden er avlangt, oftest lineært eller i det minste nærmest

lineære, de oftest oppdelte stenglene som er meget uordnete, og ikke alltid har

finner. Thallus også i de største eksemplarene er finere [inndelt?] enn det hos

plumosus

, for ikke å nevne at jeg ikke blant alle observerte eksemplar alger har

sett noen som jeg kan kalle bruskaktig. Dessuten overlater jeg til botanikerne å

bedømme om den sammenfaller med

plumosum

, eller ikke. I høyeste grad kunne

den refereres til

pectinatus

nr. 972 men den er ikke så sterkt oppdelt øverst

som denne. For ikke å snakke om de øvrige tingene som bør gjentas fra nr. 972 og

plansje II, fig. 8. P.S. Den berømte Linné som jeg i ettertid har kunnet be om råd,

bedømmer at den kan føres til

Fucus plumosus

[hvilket stemmer!].

M[X]LVI [1046].

Saxifraga

tricuspidata

[

Saxifraga tricuspidata

], med de

nederste bladene kraftig taklagt, konkavt kileformete, med tre brodder med

oppstigende, nærmest naken [bladløs] stengel som bærer en topp.

På norsk

Spidssildre

Vokser på Grønland ifølge Rottbøll. Skiller seg fra

Saxifraga hypnoides

bronchialis, aspera

etc. blant annet ved de tre endestilte broddene, bevitnet av

Friis Rottbøll. Etter å ha hatt mulighet til å se denne i Rottbølls herbarium, er det

blitt klart at den skiller seg tilstrekkelig fra alle nordlige

Saxifraga

-arter blant

hvilke den ligner mest på

hypnoides

Note:

Saxifraga tricuspidata

er ikke kjent fra Norge. Gunnerus kjenner den heller

ikke, men gir den merkelig nok et norsk navn.