366 / 508
364
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
avslappende, smertestillende, og den virker mot blære- og nyrebesvær,
betennelser og smertefull vannlating ifølge Gou. fl. monsp.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Linnés navn omfattet også en annen art,
småkattost
Malva neglecta
. Ut fra beskrivelsen kan vi ikke si hvilken kattost
Gunnerus hadde.
MCCXXI [1031].
Lysimachia Nummularia
[
Lysimachia nummularia
,
krypfredløs], med nærmest runde blad, og enkelstående blomster, stenglene
krypende.
På dansk og norsk
Pengeblad, Guult Pengeblad
.
Vokser i det sørligste Norge, sjelden. Dens kraft er såpende, nærmest
sammentrekkende etc. På grunn av dens mangfoldige bruk som medisin kalles
den
Centimorbia
[hundresykdommers].
MXXXII [1032].
Iris
germanica
[
Iris
x
germanica
, hageiris], med skjeggete
kronblad og stengler som er høyere enn bladene, mangeblomstrete. De indre
blomstene er skaftete.
På norsk
Blaa-Lilie, Sværdlilie, Blaa Sverdlilie
.
I det sørligste Norge ifølge Ramus. Selv har jeg ikke sett den andre steder enn
plantet i hager. Den friske roten anvendes for sterk renselse, tørket er den mildere,
oppløsende og virker mot urinbesvær.
Note: Hageiris er ikke en hjemlig art i Norge. Den er innført og har vært dyrket
siden middelalderen. Den finnes av og til utkastet, forvillet, eller den står igjen
etter dyrkning.
MXXXIII [1033].
Echium
vulgare
[
Echium
vulgare
, ormehode], med stengler
som er vortet-striårete; stengelbladene er avlange, strihårete og blomstene sitter i
sidestilte aks.
På norsk
Vargflab, Ulvegab
.
Vokser i det sørligste Norge (Sønnafjells) hvor Ramus har funnet den tidligere.
Note: Ormehode er en varmekjær, sørlig art som ikke hører naturlig hjemme i
Norge, men er blitt naturalisert i Sør-Norge. I Trondheim har ormehode vokst i en
årrekke på sørsiden av Ladehalvøya.
MXXXIV [1034].
Lithospermum
officinale
[
Lithospermum
officinale
,
legesteinfrø], med glatte frø, kronen neppe lengre enn begeret og avlange blad.
På norsk, som på svensk
Steenfrø
.
Vokser i det sørligste Norge ifølge Ramus, men neppe på annen måte enn utsådd
ved og i hager. Dens frø, som i Farmakopéen kalles
Lithospermi
eller
Milii
solis
[hirsens soler] tilskrives urinveislegende og svakt smertestillende kraft.