Table of Contents Table of Contents
Previous Page  367 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 367 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

365

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

Den anvendes nemlig i ren oppløsning med kattostvin mot småstein i blæren

og nyrene, men forgjeves ifølge Linné i fl. sv. Gouan betviler dens krefter, med

unntak av de sammentrekkende og oppsugende.

Note: Gunnerus tar feil når han mener at legesteinfrø ikke vokser vilt i Norge.

Den finnes i berg og rasmark og tørre skogkanter, spredt til Midt-Troms. Det

finnes fem belegg i herbariet, hvorav ett er fra Doktor Henricis hage på Steinan,

nå i Trondheim.

MXXXV [1035].

Ulva delicatula

[

Palmaria palmata

, søl], hinneaktig, flatt,

farget, nærmest gaffeldelt thallus med utvidete fliker; i knipper, spissene fra

innskårne til tannete, oftest gjentatt forgrenete. Se vår plansje VIII, fig. 2.

På norsk

Furkensøl, Giøtsøl

.

Her og der i vårt hav, spesielt i strandkanter. Fe av alle typer, og iblant til og med

mange mennesker godtar den som føde. Den synes meg at man med fordel skulle

kunne føre den til

Fucus crispus

på samme måte som dens varieteter. Jevnfør vår

Ulva caprina

nr. 1001.

Note: Det er bemerkelsesverdig at Gunnerus nok en gang beskriver en ny algeart

som han mer enn antyder skulle kunne være del av en annen arts variasjon. Se

også 1001.

MXXXVI [1036].

Cerastium aquaticum

[

Myoston aquaticum

, sprøarve], med

hjerteformete, sittende blad; enkeltstående blomster og hengende frukter.

På norsk

Vaslværve, Vasspguppel

.

Vokser ved Selbusjøen der den er oppdaget i skogen. Begrene er småhårete,

klissete med fem grifler. Bladene, også de nedre på stengelen er sittende, mens de

hos

Stellaria nemorum

[skogstjerneblom] er konstant skaftete. To fot høy. Sjelden

plante i Norge. Adskillige botanikere stiller seg tvilende til om den er tilstrekkelig

godt skilt fra

Stellaria nemorum.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Arten er i Selbu, Sør-Trøndelag ved sin

nordgrense i Norge. Den er ikke samlet i Selbu senere, men i Trondheim og

Stjørdal. Denne gangen er Gunnerus så presis at det nok var sprøarve han hadde.

MXXXVII [1037].

Elatine Hydropiper

[

Elatine hydropiper

, korsevjeblom], med

motsatte blad.

På norsk

Vesselarv, Nøckarv, Sveltarv, Bæckarv

.

Samlet i en bekk ved Snåsavatnet blomstrende i juli dette året [1769], for øvrig

ikke sett av meg og sikkert en meget sjelden plante i Norge.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Arten ble imidlertid funnet på nytt i

Snåsavatnet i Steinkjer, Nord-Trøndelag så sent som i 2008 (Fremstad 2009,