372 / 508
370
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
På norsk
Traadstar
.
Vokser i fjellskoger her og der i Nordlandene. Det hannlige akset er endestilt;
de to hunnlige er sittende, hvorav det øverste er likt, uten tvil, det nedre som
er en halv tomme i avstand fra det hannlige. Deres farge er brungrønn, hvilket
Scheuchzer allerede har observert. Strået er trekantet med føtter [utløpere].
Bladene er få, korte, det lengste av dem en håndsbredd stort, alle smale. For øvrig
se Scheuchzer hist. s. 425 og følgende nr., I.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Beskrivelsen høres tilforlatelig ut, inntil
bladene beskrives som korte, høyst en håndsbredd lange. Trådstarr har særdeles
lange blad! At trådstarr vokser i skog lyder heller ikke bra, selv om Linné hevder
det i
Flora Svecica
. Gunnerus’
Carex filiformis
kan ikke være trådstarr.
MXLIX [1049].
Carex digitata
[
Carex digitata
, fingerstarr], med opprett, lineært
aks, hannakset er kortere og sitter lenger ned, støtteblad uten bladskive [slire?],
kapslene [han sikter til fruktgjemmene] sitter spredt.
På norsk som på svensk
Vispstar
.
Vokser i Romsdals skoger, svært sjelden, samlet i Grytten i året 1768. Blomstrer i
juni.
ML [1050].
Peziza
(
radiata
)
[se note], stråleformet, med utspredte hår, hinneaktig,
stripet av trevler, med fargete soner.
[Uten norsk navn.]
Vokser på Island ifølge Koenig hos Oeder.
Note: Det er usikkert hvilken sopp dette er, men referensen til Oeder synes å
henvise til fig. 469 nr. 2 i
Flora Danica
, som ikke er en begersopp
Peziza
, men
basidiomyceten traktfrynsesopp
Thelephora caryophyllea
.
MLI [1051].
Boletus
versicolor
[
Trametes
versicolor
, silkekjuke], ustilket,
tofargete overflater, hvite porer.
På norsk
Buntsopp, Spragelsopp, Spragelpils
.
Samlet her og der i Romsdal på trestammer, i året 1768.
MLII [1052].
Boletus
suaveolens
[
Haploporus
odorus
, nordlig aniskjuke],
ustilket, glatt på oversiden, seljevoksende.
På norsk
Luktsopp, Friersopp, Sælgepils
, eller
Sæljesopp
.
Vokser på [selje]
Salix
caprea
og andre
Salix
-arter; brukes hyppig av samene i
Finnmark. Anvendes av nordlendinger som hos svenskene, og om hvordan disse
bruker den se fl. sv. på siterte sted.