371 / 508
GUNNERIA 80, 2016
369
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
MXLVII [1047].
Saxifraga
cespitosa
[
Saxifraga
cespitosa
, tuesildre], med
basalblad tett samlete [i tette tuer], linjeformete, hele eller tredelte; stengler
opprette, nesten nakne [bladløse], høyst toblomstrete. Se vår plansje [VII], fig.
1–4 [minus fig. 2].
På norsk
Klyngsilre, Flocksilre
.
Vokser her og der til fjells og også rikelig på berg i det indre av Nordlandene og
Finnmark der jeg samlet den i store mengder i Gildeskål, Nordlandene, Måsøy i
Vest-finnmark og Varanger i Øst-Finnmark. Blomstrer i juni og juli. Tegningene
[plansje VII, fig.] 1, 3, 4 representerer eksakt planter slik de fritt varierer,
i naturlig størrelse, hvor det er tilstrekkelig klart at denne absolutt tilhører
Saxifraga
cespitosa
Linn. (se for eksempel plansje VII, fig. 3). For at den bedre
skal kunne gjenkjennes i sine variasjoner, tilføyer jeg følgende beskrivelse:
Planten er klisset og håret (med korte og distinkte hår) med kanthårete blad.
Kronblad hele, lineære, i frisk tilstand er de hvite, som tørkete virkelig gulnende.
Med stengler fra opprette til oppstigende og derfra oppløste, sjelden krypende,
fra nærmest toblomstrete til nesten forgrenete, fra å være bebladet nedentil iblant
opp til midten med blader som ikke sjelden er meget tett taklagte; på de øvrige
stenglene og ved røttene hele eller absolutt udelte eller også lineære og butte
eller spisse så vel som kileformete; med støtteblader som ofte er lansettformete,
sjelden ovale; de øvrige todelte, ofte tredelte eller hånddelte i tre deler, basis litt
etter litt likeformet smale, sjelden omsider nesten todelte, avlange med lober hvor
spesielt de ytterste er tredelte (selvsagt på blad med de største lobene), i den grad
at bladene, selv om de har ujevne lober av og til synes meget mindre oppdelte.
Jeg unnlater å nevne at bare noen lober og likeledes blad som har tenner. Røttene
er til vanlig forvedete med mer eller mindre forgrenete fibre. Jeg skulle ønske
at botanikere ved hjelp av denne beskrivelsen med tilhørende illustrasjon vil
kunne avgjøre om jeg har oppstilt nr. 689 for ubetenksomt, eller om
Saxifraga
grönlandica
og
cespitosa
kun
skiller
seg
fra hverandre som varieteter, og ikke
er forskjellige arter. Denne min overbevisning om sannheten vil bare kunne
bekreftes av omhyggelige og nøyaktige utforskninger av Grønland der man vil
kunne bedømme om en eller annen [alle former av]
Saxifraga grönlandica
er
forskjellig fra
cespitosa
. Observer: Gessners tegning i Schmindels hefte er på
mange måter ufullstendig. Jevnfør forøvrig forordet og også Linnés Mant. II, s.
383, hvor jeg ser at mine observasjoner om
Saxifraga grönlandica
og
cespitosa
er
blitt meddelt den store Linné.
Note: Linné beskrev både en
Saxifraga groenlandica
(nr. 689) og en
S. cespitosa
– som har vist seg å være former av den samme variable arten, som Gunnerus
også påviser. Se illustrasjon under nr. 544.
MXLVIII [1048].
Carex
filiformis
[
Carex lasiocarpa
, trådstarr, men se note], med
avlange hannaks, de hunnlige avlange og sittende, det nederste kortere enn sitt
støtteblad.