365 / 508
GUNNERIA 80, 2016
363
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
MXXVI [1026].
Anchusa officinalis
[
Anchusa officinalis
, oksetunge], med
avlange blad og taklagte, ensidige aks.
På norsk
Oxetunge
.
I det sørligste Norge ifølge Ramus. Dens egenskaper som hos
Borago
[agurkurt],
naturligvis anvendt innvendig der den fordriver pleuritt og lungebetennelse ifølge
Gouan. Denne planten kjennes av fremstående franskmenn som
L’orcanette
, som
Linné kaller:
Anchusa
tinctoria
[som er en annen art].
MXXVII [1027].
Poa nemoralis
[
Poa nemoralis
, lundrapp], med avsmalende
topp, småaks ru, toblomstrete med broddspiss; strået er bøydd.
På norsk
Krokrap, Langrap, Lundrap, Tyndrap
.
Vokser i Lyngen i Nordlandene samlet blomstrende den 16. juli året 1767 og
andre steder i en fjellskog, særlig ved fjellets føtter. Uten ull på knærne [hårløse
leddknuter]. Så vidt jeg vet spises den ivrig av kveg, geiter, får, hester og griser.
Note: Se også nr. 1004.
MXXVIII [1028].
Agrostis arundinacea
[
Calamagrostis
arundinacea
,
snerprørkvein, men se note], med avlang topp; det ytre kronbladet [ytteragne] er
håret ved basis; snerpet er vridd, lengre enn begeret [agnene].
På norsk
Pipkjøse, Langkjøse, Røirkjøse, Enerkjøse, Briskhviin
, eller
Piphvina
.
Vokser i Lyngen i Nordlandene og andre steder blant einere. Hester setter pris på
den ifølge Kalm bahus s. 106 og følgende sider og blir heller ikke avvist av kveg,
men geiter kan ikke utstå den. Linné i scan. s. 409, sier at heller ikke får vil ha
den.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Det er usannsynlig at Gunnerus samlet
dette sørøstlige gresset i Lyngen i Troms. Det dreier seg heller om bergrørkvein
Calamagrostis epigeios
.
MXXIX [1029].
Lonicera Xylosteum
[
Lonicera
xylosteum
, leddved], med
toblomstrete blomsterskaft; adskilte bær; blad hele og finhårete.
På norsk, i det sørligste
Haardved, Beenved, Brakel
ifølge Oeder.
Vokser ved gjerder etc. i det sørligste Norge. Om bruken se fl. sv. coll. fl. h. b. I,
nr. 7.
MXXX [1030].
Malva
rotundifolia
[
Malva pusilla
, dvergkattost, men se note],
med krypende stengel og hjerteformete til sirkelrunde, utydelig femlobete blad; de
fruktifiserende blomsterskaftene nedbøyde.
På dansk og norsk, som på svensk
Katost
, eller
Gemeen katost
.
Vokser i hager og på grusbelagte steder så vel som ved veier i det sørligste
Norge hvorfra den engang ble vist meg. Dens kraft er oppmykende, lindrende,