223 / 508
GUNNERIA 80, 2016
221
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Blomsterskaftet er som hos foregående vridd og forlenget øverst. Fruktene (i mitt
eksemplar) er tolvrummete. Frøene er delvis runde til ovale.
Bruken sammenfaller med foregåendes. Dens røtter brukes også, som
foregåendes, til å fete opp griser.
CCCCXLII [442].
Tilia
europaea
[
Tilia
x
europaea
, parklind, men se note], med
blomster som mangler nektarier (honningblad).
På dansk og norsk
Lind, Linde-træ, Løvlind
.
Vokser i skog ved gården Østeraad [Austrått] på Ørlandet, og også i sognet Sogn
i Bergen stift ifølge Strøm. Vanligere i det sørligste Norge. Kan forøvrig finnes
plantet i Nidaros [Trondheim]. Kveg liker bladene, men det skjemmer melk og
smør ifølge Linné i it. scan. s. 256.
Note: Den ville linden i Norge, som sikkert er den han omtaler fra Sogn osv., og
som er belagt i herbariet, er lind
Tilia
cordata.
Den plantete er parklind, som er en
gammel hagehybrid (
Tilia
cordata
x
platyphyllos
) som vi vet ble plantet i Norge
allerede av biskop Geble Pederssøn i Bergen på 1500-tallet.
CCCCXLIII [443].
Corylus Avellana
[
Corylus avellana
, hassel], med ovale,
avrundete stipler [biblad – han sikter trolig til knoppskjell].
På norsk
Halt
.
Vokser oftest i skog, også på Helgeland i Nordlandene, for eksempel i Alstahaug,
Bindal og Velfjord. Nord for Helgeland har jeg aldri sett den, uten med sterile
frukter som på de høye fjellene i sognet Steigen i Salten der den vokser bak
prestegården. I Romsdal, Sunnmøre og sørligere i Norge er den meget vanligere.
Bruken av hasselkvister til spådom vitner om stor overtro. Folk på landet støter
stokker av hassel eller påler av or her og der innimellom bunter [nek] av det
nyhøstete korn som er lagt i såter på låvene, for at det kan tillate luften å passere.
Dette pleier å foregå der kornet er brakt i hus uten å være helt tørt. I samme
hensikt trekker andre tønner hit og dit rundt om blant nekene, noe som er et
middel som langt bør foretrekkes foran det forrige, for ikke å nevne den overtro
som det første middel stinker av, især hvor bare en og annen hasselstokk skal
stikkes inn i kornsåten. Men jeg anklager ikke dem som stikker disse stokkene inn
her og der i kornstakken for å få opplysning om kornets kvalitet utfra de samme
stokkers bark. For der hvor kornet har blitt svidd [tørket?], vil det være tydelig at
barken på stokken, som etter en tid er trukket ut, har skilt seg fra veden [dvs. at
barken har løsnet og er blitt liggende igjen blant kornet].
CCCCXLIV [444].
Viscum
album
[
Viscum album,
misteltein], med avlange, butte
blad, togrenete stengler med aks [han sikter til blomster] i grenvinklene.
På dansk og norsk
Fugleliim
. Jeg har sett den på
Corylus
[hassel] og
Malus
[eple]
i det sørligste Norge, for eksempel ved Christiania [Oslo].