220
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
På norsk
Fjeldværve
. I Romsdalen
Værve
.
Vokser i fjellet, for eksempel på Vangsfjellet i Oppdal og Bergsfjellet i Aure sogn
på Nordmøre; for ikke å nevne fjellene i Romsdal, Nordlandene og Finnmark
hvor forskjellige varieteter med dunhårete eller glatte blad ofte er sett av meg.
Note: Herbariematerialet for denne arten (24 belegg) har ikke vært revidert
mhp. underartene, men alle de tre underartene vi skiller ut i dag er representert,
dessuten brearve
Cerastium
cerastoides
på nr. 438.8 og 9. Se nr. 951.
CCCCXXXIX [439].
Salix arenaria
[
Salix
repens
var.
argentea
, sandvier, men se
note], med hele, runde blad med spiss, svakt hårete på oversiden, lodne under.
På norsk
Sandvie
.
Vokser i de fjellene som nevnt i forrige nummer og observert av meg andre steder.
Note: Sandvier er knyttet til sanddyner, strender, fuktmark og hei i lavlandet fra
Østfold til Rogaland. Herbariet viser at Gunnerus, i likhet med Linné, blandet
den sammen med andre vier-arter. De to beleggene under nr. 439 er myrvier
Salix glauca
og lappvier
S. lapponum
fra henholdsvis Holtålen og Røros i Sør-
Trøndelag.
CCCCXL [440].
Nymphaea alba
[
Nymphaea alba
, hvit nøkkerose], med runde,
hele blad og firdelt beger.
På norsk
Hviit Vassgaas, hviit nøkkeblomster
. På Nordmøre ofte også
Vass-rose
ifølge E.H. Kempe.
Vokser overalt i sjøer, elver og bekker.
Roten [han sikter til jordstenglen] sender i blant ut lange krypende armer
[sideskudd], og den er av denne grunn skadelig i fiskedammer. Avkokte blomster
og likeledes røtter, blandet med rødvin stanser menstruasjonsflommer og andre
utfloder. Til dette bruk anvendes iblant også blad og frø. Blomstene eller roten
skåret opp i tynne skiver og plassert over tinningen virker søvndyssende. Roten
legges også over føtter mot utslett.
CCCCXLI [441].
Nymphaea
lutea
[
Nuphar
lutea,
gul nøkkerose], med stort,
femtallig beger.
På norsk
Kjerringkrus, Guul Vassgaas, Gule Nøkkeblomster
.
Vokser sjelden sammen med foregående, for eksempel ved Jonsvatnet ved
gården Simen [Sim], hvor jeg samlet den delvis blomstrende den 7. august 1766.
Blomstene er ved blomstringen mindre enn hos foregående og har femtallig
blomsterdekke med gule blad som er nærmest ovale og konkave, avsmalende
mot basis. Kronbladene er 12, spatelformete og meget mindre enn begerbladene.
Ovariet produserer en liten krukke som er lenger enn kragen og som er et
mangekantet polygon med langsgående furer, 10–12 i tallet. Arret er ujevnt og
oftest utydelig kruset, iblant konveks med 10–12 arrstråler, nedtrykt i midten.




