Table of Contents Table of Contents
Previous Page  227 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 227 / 508 Next Page
Page Background

GUNNERIA 80, 2016

225

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

CCCCLIV [454].

Fucus

vittatus

[

Suhria

vittata

, men se note], med hinnetynt,

oppdelt thallus som er sverdformet og har kruset til tannet kant.

[På norsk]

Krina soll

.

I det nordlige hav ifølge Doktor Tonning.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Ettersom denne ikke forekommer i så

nordlige farvann, er det vanskelig å si hvilken art dette representerer. Til det er

beskrivelsen altfor generell.

CCCCLV [455]

Papaver

rhoeas

[

Papaver

rhoeas

, kornvalmue], med glatte, runde

kapsler, hårete stengler som er flerblomstrete. Bladene er finnete og innskåret.

Farmasøytisk

Rhoeas

.

På norsk

Vild Vallmu

.

Vokser i det sørligste Norge (blant korn) ifølge Ramus.

Lerken setter spesielt pris på frøene.

CCCCLVI [456]

Poa pratensis

[

Poa pratensis

, bakkerapp], med en utbredd topp,

femblomstrete, glatte småaks og rundt, opprettet strå.

På norsk

Eng-rap.

Svært vanlig i enger.

CCCCLVII [457].

Alopecurus pratensis

[

Alopecurus pratensis

, reverumpe, men

se note], med opprette strå som bærer aks.

På dansk og norsk

Kafle-græs, Revrumpe-græs

.

På nokså fuktige steder, her og der. Bør plantes i tørrlagte myrer, om dette

anliggende se Linné it. oel. s. 90 og 156 og Paulli oec. på siterte sted.

Note: Den angitte økologien stemmer dårlig for reverumpe. Ett av de tre

beleggene i herbariet er reverumpe, de andre er strandreverumpe

Alopecurus

arundinaceus

, henholdsvis uten lokalitet og fra Tromsø. Se Elven (2013).

Litteratur

Elven, R. 2013.

Alopecurus arundinaceus

Poir. – S. 59–61 i Elven, R. et al. (red.). Distribution maps

of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika, Trondheim.

CCCCLVIII [458].

Agrostis

capillaris

[

Agrostis

capillaris

, engkvein], med topp

med utsperrete tråder [grener], begrene [han sikter til agnene] er sylformete,

jevnlange, småhårete, fargete, småaksene uten snerp. På norsk

Haarkjøse

eller

Haarhveen, Fiinhvine

, eller

Fiinhveen

.

Vokser oftest på lysåpne enger, men også til fjells og i tilstøtende daler. Et

utmerket fôr for buskapen, jevnfør act. stokh. for året 1762, bind 23, s. 50.