229 / 508
GUNNERIA 80, 2016
227
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
Vokser i berglendt skog, ikke sjelden ved gjerder, for eksempel ved gården
Simen [Sim] nær Jonsvatnet, hvor jeg samlet den blomstrende i måneden juni.
Ytteragnene er rødbrune.
CCCCLXIV [464].
Mnium
hygrometricum
[
Funaria hygrometrica
,
pestbråtemose], uten stengel med hengende, enkle støvbærere [han sikter til
kapsler] og tilbakeslått, firkantet hette.
På norsk
Værmerle, Vaatmærle
.
Her og der i nedbrente skoger, så vel som på avslitte hår fra kveg [se note], funnet
i begynnelsen av juni dette år ved gården Brunstad ved Nidaros [Trondheim]. Er
en naturlig fuktighetsmåler.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Mye tyder på at Gunnerus her blander
sammen flere ting. Det som vokser på avslitte hår fra kveg kan ikke være noe
annet enn hornsoppen
Onygena
. Hvilken mose det andre er, er uklart ut fra
beskrivelsen.
CCCCLXV [465].
Phalaris phleoides
[
Phleum phleoides
, smaltimotei, men se
note], med sylindrisk, aksformet aks.
På norsk
Rør-græs
ifølge Strøm.
Vokser på stalltaket på gården Berg og forøvrig i enger.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Smaltimotei er hovedsakelig funnet på
tørre kalkberg og bakker ved Oslofjorden. Det er ikke umulig at den kan ha
forekommet tilfeldig på et stalltak i Trondheim, men arten i engene er nok vanlig
timotei
Phleum pratense
, om ikke reverumpe
Alopecurus pratensis
som vel var
vanligere på den tiden.
CCCCLXVI [466].
Lamium
purpureum
[
Lamium
purpureum
, rødtvetann], med
hjerteformete, butte, skaftete blad.
På norsk
Doudaa
eller
Roudaa
, også
Dou Næsle
.
Vokser oftest på dyrket mark. Bladene brukes som grønnsak.
Note: Herbariet har ett (dårlig) belegg under dette nummeret; det er trolig
fliktvetann
Lamium hybridum
. Ett av de norske navnene Gunnerus oppgir peker
mot dauvnesle
Lamium album
. Han blander åpenbart sammen flere
Lamium
-arter.
CCCCLXVII [467].
Ranunculus
flammula
[
Ranunculus
flammula,
grøftesoleie],
med ovalt avlange, skaftete blad og nedbøyde stengler.
På norsk
Rensel-gras
.
På fuktige steder, vanlig, for eksempel ved gården Berg. Eldre kvinner plasserer
den på håndflaten for å dempe krampanfall ved feber. Jevnfør Io. Vesling [J.P.
Westring], Parænesis i bind II og Prosp. Alp. H. N. Æ. s. 131.