216 / 508
214
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CCCCXV [415].
Raphanus Raphanistrum
[
Raphanus
raphanistrum
, villreddik],
med runde, leddete, glatte, enrommete skulper.
På norsk
Krampgras, Krampreddik
.
På sandete åkre på gården Berg, i adskillige år sett blant bygg med gule blomster.
Se Linnés dissertasjon [doktorgradsavhandling, som ble forsvart av en student]
“De morbo Raphania» i am. ac. VI, s. 430–451 der samme plante blir fullstendig
beskrevet på s. 448 og følgende. Avvises av kveg, når sulten ikke tvinger dem til å
spise den. Men hester liker den.
CCCCXVI [416].
Arnica montana
[
Arnica montana,
solblom], med ovale, hele
blad, parvis motsatte på stenglene.
Farmasøytenes Arnica.
På norsk
Heste-soløy, Stok-svæve, Øll-konge
ifølge Strøm.
Her og der.
CCCCXVII [417].
Prunus spinosa
[
Prunus
spinosa
, slåpetorn], med
enkeltstående blomsterskaft [i realiteten sitter de ofte noen få sammen], avlange
blad.
På norsk
Slaaper, Slaape-bær
.
I det sørlige Norge for eksempel ved Christiania [Oslo].
Knuste bær gir en meget velluktende vin som er svært virksom mot bakrus slik
den meget ansette Linné, Matthiolus og øvrige har bekreftet.
De små og helt glatte bladene anvendes friske i vandig løsning i stedet for
kinesisk te. Linn. am. ac. III, s. 87.
CCCCXVIII [418].
Marrubium
vulgare
[
Marrubium
vulgare,
borremynte], med
tannete, hårete begre med krokhaker.
På norsk
Hviit Marrou
.
Vokser stundom ved hus, vanligst i det sørlige Norge.
Av denne fremstilles sirup som virker mot astma, gulsott, hoste og tæring, ved å
anvende 1–2 uncer (30–60 g). I oppløsning driver den urin og menstruasjon.
CCCCXIX [419].
Betula nana
[
Betula nana
, risbjørk], med sirkulære,
rundtannete blad.
I Nidaros [Trondheim]
Kjerring-riis, Fjeldriis, Iglebjørk, Flyndre-løv,
Skillingsgras
. Forøvrig
Fjeldrap, Bjørkvesla
ifølge Oeder. På Sundmøre
Birke-
pors
ifølge Strøm. På samisk i Varanger og Porsanger
Skjerre
(flertall
Skjerrek
)
eller
Soaakkje-Skjerre
ifølge Weldingh.
Vokser ikke bare i fjellet, men også ofte på myrete steder, for eksempel i
beitemarker på gården Berg mot Blessevold [Blusuvoll].
Våre innfødte bruker ofte bladene til å farge svært vakkert gult. Av røttene
fremstiller man i Åfjord også kurver og bånd til sigder.
Å skrive om slåpetorn
Prunus spinosa
kan hos Gunnerus ha vekt minner om
guttedagene i Christiania. De kvasse
tornene til busken nevner han dog
ikke. Foto Eli Fremstad, fra Sverige.