Gunneria 80

GUNNERIA 80, 2016

211

Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad

På norsk

Spinksopp, Hjelmsopp

Vokser i skog, vanlig.

Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Beskrivelsen er nokså generell, og det er

uklart hvilken art som menes. Vi heller i retning av at Gunnerus materiale kan ha

vært sleipsopp

Gomphidius

glutinosus

slik Eckblad (1978) antyder, selv om denne

ikke har hvit stilk. Rødskivesopp har ikke hvite skiver og er ikke klebrig.

Litteratur

Eckblad, F.E. 1978. Presten Hans Strøm og soppene på Sunnmøre på 1700-tallet. – Friesia 11:

228–236.

CCCCV [405].

Spiræa Filipendula

[

Filipendula

vulgaris

, knollmjødurt, men se

note], med finnete blad med likeformete, tannete småblad.

På dansk og norsk

Bergmandel, Bøndermuskat

Vokser på Sunnmøre ifølge Strøm, og likeledes i det sørlige Norge.

Blomstene er klart hvite med rødnende støvbærere. Den har sammentrekkende

kraft. Den fortæres av kveg, med unntak av hester. Men den kan ikke regnes som

et godt fôr på grunn av de harde stenglene, ifølge Schreber den eldre.

Note: Knollmjødurt vokser ikke på Sunnmøre, så her må Strøm ha forvekslet med

mjødurt

Filipendula ulmaria

. Nummer 405.1 i herbariet er mjødurt, som er vanlig

i det meste av landet.

CCCCVI [406].

Polygonum Hydropiper

[

Persicaria hydropiper

, vasspepper],

med sekstallige blomster, som ofte har to arr. Bladene er avlange med nokså butte

stipler.

På norsk

Vass-pepper

Vokser på ganske våte steder, vanlig.

Note: De to beleggene under dette nummeret i herbariet er feilbestemt og trenger

revisjon. Vasspepper er heller ikke særlig vanlig i Midt-Norge.

CCCCVII [407]. Sa

mbucus

nigra

[

Sambucus

nigra

, svarthyll], med femdelte

klaser og treaktige stengler.

På dansk og norsk

Hyld, Hyldetræe

Vokser på Sunnmøre ifølge Strøm. Har også sett den på Vedøy [Veøya] i Romsdal

og på Alstahaug i Nordlandene der den var plantet.

Konsentrert saft brukes vanlig til å fremkalle svette.

Note: All svarthyll i Norge er enten plantet eller forvillet fra plantninger. Siden

Gunnerus’ tid har den spredt seg mye, se Fremstad & Elven (1998).