Table of Contents Table of Contents
Previous Page  156 / 508 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 156 / 508 Next Page
Page Background

154

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

Vokser ved gjerder og andre steder. For Porta og andre trollmenn var den en gang

[et middel] til demonutdrivelse. Olje fra blomstenes knopper brukes av bøndene

som medikament til å smøre på sårkanter. Tørkete frø opp til en halv drakme [ca.

3 g] kan brukes mot nyrestein og makk ifølge Ludwigs ect. Tinktur av blomstene

er et fortreffelig medikament brukt innvortes ved mani [psykose?] og likeledes

melankoli ifølge fl. angl. Blomstene farger spriten fra vin og korn purpur, mens

knoppene ifølge J. Paulli farger ull gul. Jevnfør Linné amoen. acad. b. I s. 375. nr.

625 og b. V s. 333. nr. 6. Bladene til denne og den foregående avvises av reinen.

Note: Med Porta henviser Gunnerus trolig til Giambattista della Porta (1535–

1615), en allsidig italiensk lærd og forfatter. Det er underlig at Gunnerus omtaler

rein i sammenheng med perikumartene. Deres utbredelse, og især gjelder det for

prikkperikum, faller knapt sammen med reinens leveområder.

CCLXVIII [268].

Lichen paschalis

[

Stereocaulon paschale,

vanlig saltlav],

buskaktig, kompakt [ikke hul] dekket av små skorpeformete skjell.

På norsk

Fastelavns-Riis

.

Vokser i fjellet, på steiner i skogen og andre steder, for eksempel på berget Houen

ved hegnene til Berg gård. Svært elegant lav med velordnete grener.

CCLXIX [269].

Lichen rangiferinus

[

Cladonia rangiferina,

grå reinlav],

buskaktig, hullet, sterkt forgrenet med nedbøyde grener.

På norsk

Reens-mose, Rensdyrs-mose, Hvid-moose

eller

Qvit-mose

. Hos våre

samer overalt

Ekalak

.

Vokser i fjellet og liknende steder. Anvendes som fôr til reinsdyr. Samles av

bøndene til vinterfôr for bølingen.

Note: Gunnerus oppfatter reinlavene kollektivt under dette navnet, i likhet med

Linné som har flere varieteter. I herbariet finnes flere arter av gruppen, men

hovedsakelig kvitkrull

Cladonia stellaris

(som tilsvarer Linnés var.

alpestris

, se

Jørgensen & al. 1994).

Litteratur

Jørgensen, P.M., James, P.W & Jarvis, C. 1994. Linnaean lichen names and their typification. – Bot.

J. Linn. Soc. 115: 261–405.

CCLXX [270].

Asperula odorata

[

Galium odoratum

, myske], med blad

i grupper

av

åtte og skaftete blomster i knipper.

På norsk

Myske

.

Vokser overalt i skog, også ved Nidaros [Trondheim] og likeledes ved Christiania

[Oslo]. Av denne lages våre velluktende kranser, til vanlig kalt myskekranser.

Roses [som middel] mot betennelse i leveren. Salve av den kokt med usaltet smør

smøres på sår, og dessuten på sprekker i kyrenes spener.