154
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Vokser ved gjerder og andre steder. For Porta og andre trollmenn var den en gang
[et middel] til demonutdrivelse. Olje fra blomstenes knopper brukes av bøndene
som medikament til å smøre på sårkanter. Tørkete frø opp til en halv drakme [ca.
3 g] kan brukes mot nyrestein og makk ifølge Ludwigs ect. Tinktur av blomstene
er et fortreffelig medikament brukt innvortes ved mani [psykose?] og likeledes
melankoli ifølge fl. angl. Blomstene farger spriten fra vin og korn purpur, mens
knoppene ifølge J. Paulli farger ull gul. Jevnfør Linné amoen. acad. b. I s. 375. nr.
625 og b. V s. 333. nr. 6. Bladene til denne og den foregående avvises av reinen.
Note: Med Porta henviser Gunnerus trolig til Giambattista della Porta (1535–
1615), en allsidig italiensk lærd og forfatter. Det er underlig at Gunnerus omtaler
rein i sammenheng med perikumartene. Deres utbredelse, og især gjelder det for
prikkperikum, faller knapt sammen med reinens leveområder.
CCLXVIII [268].
Lichen paschalis
[
Stereocaulon paschale,
vanlig saltlav],
buskaktig, kompakt [ikke hul] dekket av små skorpeformete skjell.
På norsk
Fastelavns-Riis
.
Vokser i fjellet, på steiner i skogen og andre steder, for eksempel på berget Houen
ved hegnene til Berg gård. Svært elegant lav med velordnete grener.
CCLXIX [269].
Lichen rangiferinus
[
Cladonia rangiferina,
grå reinlav],
buskaktig, hullet, sterkt forgrenet med nedbøyde grener.
På norsk
Reens-mose, Rensdyrs-mose, Hvid-moose
eller
Qvit-mose
. Hos våre
samer overalt
Ekalak
.
Vokser i fjellet og liknende steder. Anvendes som fôr til reinsdyr. Samles av
bøndene til vinterfôr for bølingen.
Note: Gunnerus oppfatter reinlavene kollektivt under dette navnet, i likhet med
Linné som har flere varieteter. I herbariet finnes flere arter av gruppen, men
hovedsakelig kvitkrull
Cladonia stellaris
(som tilsvarer Linnés var.
alpestris
, se
Jørgensen & al. 1994).
Litteratur
Jørgensen, P.M., James, P.W & Jarvis, C. 1994. Linnaean lichen names and their typification. – Bot.
J. Linn. Soc. 115: 261–405.
CCLXX [270].
Asperula odorata
[
Galium odoratum
, myske], med blad
i grupper
av
åtte og skaftete blomster i knipper.
På norsk
Myske
.
Vokser overalt i skog, også ved Nidaros [Trondheim] og likeledes ved Christiania
[Oslo]. Av denne lages våre velluktende kranser, til vanlig kalt myskekranser.
Roses [som middel] mot betennelse i leveren. Salve av den kokt med usaltet smør
smøres på sår, og dessuten på sprekker i kyrenes spener.




