150
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CCXLIX [249].
Covallaria multiflora
[
Polygonatum multiflorum
, storkonvall,
men se note], med stengelomfattende, spredte blad og runde stengler og
flerblomstrete blomsterskaft.
På norsk som i det foregående.
Vokser i skog sammen med den foregående. Jeg overlater til botanikerne å
bedømme forskjellen mellom denne og foregående, se Gouan i det siterte
verk. Avkok av roten til disse plantene med vin gjør underverk ved beinbrudd
[nok egentlig beinskjørhet] og brokk. Av bladene fremstiller man i Oppdal et
nysepulver av roten. Roten til begge er spiselig, og man kan lage brød av den. Før
i tiden bakte man i Finland flatbrød av røttene; Linnés berettelse etc. Unge skudd
blir av folk i Konstantinopel [Istanbul] spist som asparges; Bell. it. Bladene av
begge spises bare av geiter og får.
Note: Gunnerus syntes det var vanskelig å skille mellom kantkonvall og
storkonvall. Den siste vokser ikke naturlig i Midt-Norge, men finnes i dag
forvillet. Selv om herbariematerialet er dårlig, mener vi det er kantkonvall (nr.
248).
CCL [250].
Lysimachia vulgaris
[
Lysimachia vulgaris
, fredløs], toppblomstrende,
med endestilt blomsterklase.
[Ingen norske navn.]
Vokser i Overhalla og Åfjord, hvor jeg har den fra [i mitt herbarium]. Virker
legende på sår og forstoppende.
CCLI [251].
Salix fragilis
[
Salix fragilis
, skjørpil], med smalt avlange, spisse,
glatte, sagtannete blad og kjerteltenner på skaftet.
På norsk
Skjør-vie, Piil
.
Vokser i sumper, også ved Nidaros [Trondheim], her og der. Plantes som hegn;
men som von Linné minner oss på, må man velge hannplanter (hvis rakler kun
inneholder støvbærer og ikke setter frø som de hunnlige).
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Skjørpil vokser ikke naturlig nordafjells,
men kan saktens ha vært plantet ved Nidaros. Omtalen av kjertler på bladskaftet
og forekomst i sumper ved Nidaros tyder på at Gunnerus har sett mandelpil
Salix
triandra
og/eller istervier
S. pentandra
. Begge vokser i Trondheim.
CCLII [252].
Salix caprea
[
Salix caprea
, selje], med ovale, ruglete, bølgete blad
som er hårete under, tannete i øverste del.
På norsk
Selje
.
Vokser A) i tørre enger og skoger; B) men i Nordlandene og Finnmark og overalt
ellers til fjells. Fra denne
Salix
får man trevirke som man henger opp garn på
og som settes ut i vannet, ifølge Strøm. Denne og den foregåendes blad er godt




