Digitale tolkebestillingssystemer og deres innflytelse på autonomi i tolkeyrket og tilgang til kvalifiserte tolker

En komparativ analyse av fire nordiske land

Resumé

Artikkelen undersøker tolkers profesjonelle autonomi i offentlig sektor i Danmark, Finland, Norge og Sverige og om denne påvirkes av bruk av digitale tolkebestillingsverktøy. Analysen tar utgangspunkt i Freidsons tredelte begrep om autonomi: økonomisk, politisk og administrativt monopol, og er inspirert av Ragins komparative metode. Datagrunnlaget kombinerer dokumentanalyse, intervjuer og forskernes egne erfaringer. Funnene viser at tolker i liten grad kontrollerer adgang til yrket, honorarer, arbeidsstandarder og evaluering; kontrollen ligger primært hos offentlige kjøpere og private formidlere. Norge skiller seg ut ved en kombinasjon av lovhjemlet krav om bruk av kvalifisert tolk, autorisasjon, register og utdanning. I noen sektorer forekommer «fastpris til tolken» og direktebestilling, noe som øker bruken av kvalifiserte tolker, men uten å gi reell profesjonell selvstyring. Digitale tolkebestillingssystemer forsterker eksisterende styringslogikker: responspress, lav algoritmisk transparens og svak vekt på kvalifikasjoner der institusjonelle krav mangler. Plattformene støtter kvalitet først når de inngår i rammer som eksplisitt prioriterer kvalifikasjoner og transparente tildelingsregler.