Innføring av studentaktive arbeidsformer i seminarundervisningen. Hvilken betydning har dette på læringsutbyttet og klassemiljøet?

Authors

  • Kjell Øystein Netland UiT- Norges arktiske universitet
  • Annfrid Sivertsen UiT- Norges arktiske universitet
  • Magne Olufsen UiT- Norges arktiske universitet

DOI:

https://doi.org/10.5324/njsteme.v2i1.2346

Abstract

I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan innføring av studentaktive læringsformer i seminarundervisningen påvirket det faglige læringsutbyttet og klassemiljøet i STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). Et randomisert kontrollert studie ble gjennomført i seminarundervisningen i to innføringsemner i fysikk og kjemi ved xxx. I emnene fulgte halvparten av studentene seminarundervisning med studentaktive arbeidsformer, og resterende studenter fulgte seminarer med lærersentrert undervisning. Studentene ble gitt kunnskapstester og spørreundersøkelser både ved semesterstart og før eksamen, i tillegg til at eksamensresultatet ble innhentet. Det ble også gjennomført et fokusgruppeintervju av seminarlærerne som underviste på studentaktive seminar.

Våre funn viser at både studenter og seminarlærere var fornøyde med omlegging til studentaktiv undervisning. Fra både student- og lærerperspektiv ble det begrunnet med at læringsaktivitetene la til rette for en god faglig diskusjon og skapte engasjement. Studentene var veldig positive til gruppediskusjon rundt grunnleggende faglige begreper, og uttrykte et høyt selvopplevd læringsutbytte fra slike aktiviteter. Vi fant at i fysikk fikk studentene som fulgte studentaktive seminarer en gjennomsnittlig 0,36 bedre karakter på eksamen enn kontrollgruppen, med samme observerte tendens på kunnskapstestene. I kjemi var både eksamenskarakter og resultat fra kunnskapstestene omtrent like mellom studentgruppene. Datamateriale viser at både studenter og lærere mente omlegging til studentaktive seminarer førte til et bedre klassemiljø for studentene. For å bedre kvaliteten på seminarundervisning i høyere utdanning, ser vi fra vårt materiale betydningen av opplæring og oppfølging av undervisere.

Downloads

Download data is not yet available.

Author Biographies

Kjell Øystein Netland, UiT- Norges arktiske universitet

Universitetslektor, Institutt for fysikk og teknologi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Annfrid Sivertsen, UiT- Norges arktiske universitet

Førstelektor Institutt for kjemi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Magne Olufsen, UiT- Norges arktiske universitet

Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

References

Aasen, T. F. (2013). Force Concept Inventory - En undersøkelse av mekanikkforståelsen til FYS1000-studenter. (Master), UiO, Oslo.

Angell, C. (2013). [Privat kommunikasjon].

Angell, C., Bungum, B., Henriksen, E. K., Kolstø, S. D., Persson, J., & Renstrøm, R. (2011). Fysikkdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Boyer, E. L. (1991). The Scholarship of Teaching: From "Scholarship Reconsidered: Priorities of the Professoriate.". College Teaching, 39(1), 3.

Braxton, J. M., Milem, J. F., & Sullivan, A. S. (2000). The Influence of Active Learning on the College Student Departure Process. The Journal of Higher Education, 71(5).

Cavanagh, M. (2011). Students’ experiences of active engagement through cooperative learning activities in lectures. Active Learning in Higher Education, 12(1).

Chace, J. F. (2014). Collaborative Projects Increase Student Learning Outcome Performance in Nonmajors Environmental Science Course. Journal of College Science Teaching, 43(6), 6.

Crouch, C. H., & Mazur, E. (2001). Peer Instruction: Ten years of experience and results. Am. J. Phys., 69(9).

Derting, T. L., Ebert-May, D., Henkel, T. P., Maher, J. M.,
Arnold, B., & Passmore, H. A. (2016). Assessing faculty professional development in STEM higher education: Sustainability of outcomes. Science Advances, 2(3). doi:10.1126/sciadv.1501422

Exley, K., & Dennick, R. (2004). Small Group Teaching. London: RoutledgeFalmer.

Felder, R. M., & Brent, R. (1996). Navigating the Bumpy Road to Student-Centered Instruction. College Teaching, 44(2), 5.

Foldnes, N. (2016). The flipped classroom and cooperative learning: Evidence from a randomised experiment. Active Learning in Higher Education, 17(1), 11.

Freeman, S., Eddy, S. L., McDonough, M., Smith, M. K., Okoroafor, N., Jordt, H., & Wenderoth, M. P. (2014). Active learning increases student performance in science, engineering, and mathematics. PNAS, 111(23).

Hake, R. R. (1998). Interactive-engagement versus traditional methods: A six-thousand-student survey of mechanics test data for introductory physics courses. Am. J. Phys., 66(1).

Hardman, J. (2016). Tutor–student interaction in seminar teaching: Implications for professional development. 17(1), 63-76. doi:10.1177/1469787415616728

Henriksen, E. K., & Angell, C. (2010). The Role of "Talking Physics" in an Undergraduate Physics Class Using an Electronic Audience Response System. Physics Education, 45(3), 278-284. doi:10.1088/0031-9120/45/3/008

Herrmann, K. J. (2013). The impact of cooperative learning on student engagement: Results from an intervention. Active Learning in Higher Education, 14(3).

Krause, S., Birk, J., Bauer, R., Jenkins, B., & Pavelich, M. (2004). Development, Testing and Application of a Chemestry Concept Inventory. Paper presented at the 34th ASEE/IEEE Frontiers in Education Conference, Savannah, GA.

Leach, J., & Scott, P. (2003). Individual and Sociocultural Views of Learning in Science Education. Science & Education, 12, 24.

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ metode (4. utg. ed.). Bergen: Fagbokforl.

Ulriksen, L., Madsen, L. M., & Holmegaard, H. T. (2010). What do we know about explanations for drop out/opt out among young people from STM higher education programmes? Studies in Science Education, 46(2).

Downloads

Published

2019-03-08

Issue

Section

Nordic Journal of STEM Education - Full Papers