Demokrati og valgdeltakelse

Problemstilling vi ønsker belyst:

Hvorfor er valgdeltakelsen i Gjøvik lavere enn i sammenliknbare kommuner?

Alternativ problemstilling:

Hvordan kan velgere i Gjøvik motiveres til å bruke stemmeretten for å opprettholde eller øke valgdeltakelsen?   

Bakgrunn: 

Valgoppslutningen i Gjøvik ved både Stortingsvalg, kommunevalg og fylkesvalg ligger under både det nasjonale og fylkessnittet ved nesten alle valg, med unntak av 2013 og 2009 hvor vi har en valgoppslutning like over fylket. 

Vi ligger også under i valgoppslutning sammenliknet med sammenliknbare kommuner i Innlandet, men også i landet for øvrig.  

Hva gjelder tilrettelegging for valgdeltakelse mener vi å ha belegg for å påstå at den er meget god.  

Vi har ved hvert valg lagt til rette for to dagers valgting, både søndag og mandag i alle valglokaler. Ved Stortingsvalget i 2021 ble det avholdt valgting i syv stemmekretser med tilhørende lokaler. Åpningstider søndag fra 15.00 til 19. 00 og mandag fra 10.00 til 21.00. I tillegg var det godt tilrettelagt for forhåndsstemmegivning i hele perioden. Ett valglokale holder åpent i hele forhåndsstemmeperioden og med utvidet åpningstid den siste uken av forhåndsstemmeperioden. I tillegg blir det tatt imot forhåndsstemmer på alle omsorgssentre, på sykehus, i fengsel, på NTNU Gjøvik, på folkehøyskolen og Gjøvik videregående skole. Det tas også imot forhåndsstemmer hjemme hos velgere som ikke kommer seg til et valglokale p.g.a. sykdom eller uførhet. I 2021 ble det spesielt tilrettelagt for velgere som ikke kom seg til et valglokale p.g.a. koronarestriksjoner. Før 2021 har det også blitt tatt imot forhåndsstemmer på byens kjøpesenter.  

Litt om Gjøvik: 

I Gjøvik kommune bor det i overkant av 30.000 innbyggere. I likhet med resten av Innlandet har vi en demografisk utvikling med et økende andel eldre og fallende barnetall. Vi har de siste årene også hatt en svak nedgang i folketall, men har ifølge SSB en forventet svak vekst i folketall frem mot 2050. 

Gjøvik har en høyere andel innbyggere med innvandrerbakgrunn enn andre kommuner i Innlandet, omkring 13%. I aldersgruppene frem til 55 år er det noe flere menn enn kvinner som er bosatt i Gjøvik. Sysselsettingen i Gjøvik er høyest innen varehandel, restaurant, hotell, samferdsel. Deretter kommer helse og sosial og på tredje største ligger industri. Utdanningsnivået i Gjøvik er noe lavere enn i andre sammenliknbare kommuner til tross for at vi har et stort og kompetent utdanningstilbud i kommunen gjennom Fagskolen Innlandet og NTNU. For ytterligere faktainformasjon om Gjøvik; https://www.ssb.no/kommunefakta/gjovik 

Hvorfor ønsker vi en slik oppgave: 

Demokrati og god deltakelse ved valg er avgjørende for å beholde legitimitet i befolkningen for beslutningene som fattes i demokratiske fora. For lokaldemokratiet og oss som kommune oppleves dette som svært viktig da nærheten til innbyggerne/velgerne og politikerne er stor.  

Når deltakelsen på kommunevalget i Gjøvik ved de tre siste valgene ligger under eller på 60% er nivået på deltakelse i valg så lav at vi MÅ spørre oss om hvorfor. Fra forskning vet vi at det å delta i valg i ung alder øker sannsynligheten for å delta i valg når man blir eldre. I Gjøvik ses lavere valgdeltakelse i aldersgruppen under 40 år enn i aldersgruppen 40-80 år. Dette gir grunn til bekymring også på lengre sikt. Når vi vet mer om hvorfor valgdeltakelsen er lav, kan vi lettere gjøre tiltak for å øke deltakelsen utover det åpenbare gjennom god tilgjengelighet i form av informasjon, valgdager og valglokaler. 

Det finnes mye tilgjengelige kvantitative data omkring valg og deltakelse både nasjonalt, regionalt og lokalt. https://www.ssb.no/valg  Med utgangspunkt i disse har vi forsøkt se noen åpenbare årsaker til at Gjøvik ikke har høyere valgdeltakelse uten å finne gode svar.  

I mer generell teori knyttet til valg og deltakelse er det hevdet at oppmerksomhet rundt valg, informasjon om valg, opplevelsen av å ha reelle valg å velge mellom og ikke minst, saker og alternativer som engasjerer, bidrar til økt deltakelse.  

For Gjøvik sitt vedkommende er det vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt dette er gyldig eller ikke. Men vi registrerer at til tross for at det ved de siste lokalvalgene har hersket stor oppmerksomhet i media og valgkampen har vært preget av lokale saker og kandidater, så har ikke valgdeltakelsen økt.  

Politisk har Gjøvik frem til valget i 2019 vært styrt av Arbeiderpartiet i 97 sammenhengende år. De siste periodene i samarbeid med andre partier, men ordførervervet har sittet hos Arbeiderpartiet som har vært det klart største partiet. Ved kommunevalget i 2019 stilte det tre profilerte ordførerkandidater til valg. Arbeiderpartiet hadde ny kandidat. Det var lokalt stor oppmerksomhet i lokalpressen da det var spenning i om Arbeiderpartiets lange styringsperiode ville bli brutt. På tross av dette ble valgdeltakelsen under 60%.    

For å finne de gode svarene og forstå mekanismene rundt deltakelse og valg her gir derfor ikke de kvantitative dataene oss nok kunnskap og vi tror en oppgave på Master eller Bachelor-nivå vil kunne bringe ny og nyttig kunnskap om dette. I norsk sammenheng vil en slik oppgave også være banebrytende da det er gjort lite av dette med utgangspunkt i en kommune på denne måten.  

Foregangskommune for lokaldemokrati  

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har valgt ut Gjøvik kommune som en av sju kommuner til å være foregangskommune for lokaldemokrati. Prosjektet er toårig og startet opp februar 2022. Gjøvik har et eget program for Smartby der teknologi og digitalisering er sentralt. I tillegg har vi etablert Bylab som er et laboratorium der nye samarbeidsformer testes ut med mål om å øke lokaldemokratiet gjennom innbyggerinvolvering. Vi ser nå på hvordan vi kan koble dette opp mot aktiviteter for å stimulere til økt valgdeltakelse.  

Hva kan vi tilby: 

Som kontaktpersoner og veiledere fra Gjøvik kommune stiller: 

Anne Britt Søreng med følgende bakgrunn: 

• Rådgiver i Gjøvik kommune/Strategi og utvikling  

• Valgansvarlig i Gjøvik kommune fra og med 2005 og har gjennomført ni kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg, en lokal folkeavstemming og en regional folkeavstemming  

• Har deltatt i Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) sin brukergruppe for utvikling av det valgadministrative systemet EVA  

• Har deltatt som instruktør på KMD og Valgdirektoratets opplæringssamlinger ved fire valg   

Anne Bjertnæs (Høyre) med følgende bakgrunn: 

• Varaordfører i kommunestyreperioden 2019-2023 

• To perioder i kommunestyre og formannskap før dette hvorav siste perioden som gruppeleder for Høyre 

• Jobbet som fylkessekretær i Høyre fra 2004 til 2016. Et av ansvarsområdene i denne stillingen var tilrettelegging og gjennomføring av partiets nominasjonsprosesser ved både kommune, fylke- og stortingsvalg. Planlegging og gjennomføring av paritets valgkamper var også et viktig ansvarsområde 

• Politisk aktiv fra 1986 med ulike verv i både Unge Høyre og Høyre på alle nivåer og deltatt i alle valgkamper fra og med 1987. I Folkeavstemmingen om EU i 1994 jobbet jeg som kampanjeansvarlig for Ja-bevegelsen i Oppland. 

Vi vil tilrettelegge for samarbeid med relevante aktører i regionen samt bidra til logistikk og systematikk dersom behov på intervjuobjekter og andre datakilder. Bylab er aktuell samarbeidspartner for evn. testaktiviteter.  

Reise, overnatting og opphold vil selvsagt ivaretas.  

Dersom oppgaven blir av et omfang og format som vil ha behov for ytterligere økonomiske bidrag vil vi bidra til å finne gode løsninger på dette. Vi vil også gjennom vårt nettverk søke å finne aktuelle stipend og ordninger det kan søkes midler fra som eks. dette: https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/forskning-og-utvikling/sok-om-masterstipend/