Bakgrunnsnivåer av hydrogensulfid i RAS, produksjon av hydrogensulfid fra fiskeslam ved ulike saliniteter, og effekten av å tilsette nitrat

De siste årene har det forekommet et økende antall hendelser med hydrogensulfid (H2S) ved norske settefiskanlegg som har ført til stor fiskedød. Oppdretterne har valgt å produsere større deler av biomassen på land, i resirkulerende systemer (RAS) som gjør det mulig å produsere mer fisk med mindre vann. Dette fordi de ønsker å utnytte sine eksisterende tillatelser bedre, for å kunne produsere mer fisk, da myndighetene har vært restriktive med å utdele nye konsesjoner grunnet problemer sykdom, lakselus og rømming. Økt fiskestørrelse på land, har ført til økt bruk av sjøvann i RAS, som har ført med seg flere vannkvalitetsutfordringer, blant annet den giftige gassen H2S, som i små mengder kan være dødelig for fisk. Gassen oppstår ved at organisk materiale brytes ned av bakterier uten oksygen tilstede. Disse bakteriene vil da gå over til reduksjon av sulfat, noe som det finnes mye av i sjøvann, som fører til at hydrogensulfid dannes. Ved fravær av oksygen kan bakteriene også redusere nitrat, som vil være foretrukket av bakteriene foran sulfat, noe som ikke danner H2S. Det finnes i dag lite dokumentert informasjon om hendelser med H2S på landbaserte oppdrettsanlegg med laks.
Formålet med denne oppgaven var å avdekke eventuelle bakgrunnsnivåer av hydrogensulfid ved kommersielle oppdrettsanlegg på land, analysere H2S-produksjon ved ulike saliniteter, se på hvilken effekt nitrat har på H2S og kartlegge hendelser og kunnskap om H2S blant anlegg med RAS.
Det ble plassert ut passive H2S-målere på 5 kommersielle RAS-anlegg i ca. 1 uke for hver målerunde. Målerne viste at det er lave, men målbare mengder av H2S ved RAS-anlegg med laks. Det ble målt H2S-mengder fra 1 til 27,7 μg/L i anleggene, og det så ut til å være lokale variasjoner i systemene. Bakgrunnsnivåene av H2S så også ut til å øke med tid, fôring, salinitet og biomasse. Labforsøk viste at det produseres kritiske mengder H2S fra fiskeslam etter få dager, både ved lav og høy salinitet. Det var i midlertidig stor forskjell i H2Skonsentrasjon mellom sjøvann og ferskvann, det ble produsert 0,80 mg H2S/g slam i ferskvann og 20,5 mg H2S/g slam i sjøvann ved høyeste H2S-konsentrasjon. Nitrat (NO3-) så ut til å ha en positiv effekt på H2S når det ble tilsatt vanmasser med H2S-konsentrasjoner. 10 minutter etter tilsetning var opprinnelig H2S-konsentrasjon redusert med 35-40%. Nitrat kan dermed se ut å være et viktig verktøy mot H2S. Oppdretterne så ut til å være oppmerksomme på H2S og dataene fra spørreundersøkelsen viser at RAS-anlegg bør være oppmerksomme på partikkelfjerning, sedimentering, vask og gode driftsrutiner for å minimere risikoen for H2S.