Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Nærøymanuskriptet – og flere mysterium om proveniens

av 9. februar 2017 i Manuskript, UBrss med 1 Kommentar

Nærøymanuskriptet, eksemplar XA Qv. 374. Foto: Nils Kr. Th. Eikeland, NTNU UB

 

Johan Randulf er kjent for å ha forfattet «Nærøymanuskriptet» eller mer korrekt: «Relation angaaende Finnernes saa vel i Finmarken som Nordlandene deres Afguderie og Sathans Dyrkelse, som af Guds Naade ved Lector von Westen og de af hanem samestæds beskikkede Missionairer, tiid efter anden ere blevne udforskede»

Johan Randulf (f. 1686 – d.1735) var sønn av biskopen i Bergen Niels Randulf. Johan Randulf var sogneprest i Nærøy og prost i Namdalen i årene 1718-1727. Hans kjennskap til samene var hentet fra omgang med samer i hans eget prosti, og gjennom samtaler med Thomas von Westen og hans ledsager Jens Kildal (misjonær i Salten fra 1721). På von Westens tredje misjonsreise nordover i januar 1723 var Randulf vertskap for disse to misjonærene på sin prestegård på Nærøya. Her samlet de en del samer for å forhøre dem om deres hedenskap og for å omvende dem til kristendommen. Randulf forteller i sitt manuskript at von Westen var i besittelse av over 100 runebommer som han hadde fått inn av omvendte noaider. Randulfs manuskript fra 1723 er av Just Qvigstad betegnet som et av de viktigste norske kildeskrift om samene.

Manuskriptene i Gunnerusbiblioteket

Ingen originale manuskripter fra Randulfs hånd eksisterer i dag. Derimot finnes mange avskrifter både i Norge og København. Avskrivning var dens tids «kopiering» og en vanlig måte å mangfoldiggjøre eksemplarer på. De mange avskriftene som eksisterer nettopp av dette manuskriptet tyder på at det har vakt betydelig interesse i sin samtid. Gunnerusbiblioteket eier to (tre?) avskrifter av Randulfs manuskript: XA Qv. 22 (55 sider), XA Qv. 23 (4 sider , 2 tegninger) og XA Qv 374 (130 sider, 1 tegning) hvorav de to sistnevnte har vedlegg med tegning av runebommer.

Frøyningsfjelltrommen fra Folldalen i Namdal. Eies av Meninger Museen i Tyskland. Foto: Meininger Museen.

Manuskriptet XA Qv. 22 er skrevet av to personer som ikke er navngitt i noen katalog. Skulle jeg gjettet på hvem som kan ha gjort avskrivningen, ville jeg sagt at Gerhard Schøning og/eller Benjamin Dass nok har hatt med dette å gjøre. De to sto for mange av de eldste avskriftene som finnes i biblioteket.

Manuskriptet som heter XA Qv. 23 går for å være en avskrift, hvorav navnet Gerhard Schøning er det eneste navnet som er knyttet til manuskriptet. Hans navn er nevnt i EN av bibliotekets kataloger (seddelkatalog). I trykte kataloger derimot, er manuskriptet ikke oppgitt med forfatter.

Er runebommetegningene originalt von Westens?

I samme XA Qv. 23 finnes det to runebommetegninger som har vært med manuskriptet så lenge det har vært i biblioteket. Tegningene er i nyere tid av Qvigstad antatt – dog på usikkert grunnlag – å være fra Thomas von Westens hånd. I våre trykte kataloger sies det derimot ingen ting om at tegningene stammer fra von Westen. De to vedleggene med tegninger føyer seg godt inn med resten av manuskriptet i papirtype og form, og jeg stiller meg undrende til at tegningene kan ha kommet annet steds fra, enn fra den som også har sørget for avskriften. Kan det heller være slik at skriver og tegner er samme mann? Dersom skriveren er Gerhard Schøning, er det ikke vanskelig å se for seg at han har stått bak tegningene også, for han var en habil tegner. Papirtype og form må i alle fall biblioteket undersøke nærmere, og med vår konservators hjelp kan vi kanskje komme nærmere en avklaring.

Den ene tegningen i XA Qv. 23 viser i alle fall en runebomme fra Rødøy (Helgeland), mens den andre tegningen viser den unike «Frøyningsfjelltrommen» fra Folldalen i Namdal.

«Frøyningsfjelltrommen» eies av Meininger Museen i Thüringen (Tyskland), fordi den ble av danskekongen gitt som bryllupsgave til en tysk kongelig person i 1757.  I anledning «Tråante 2017» er trommen utstilt hos NTNU- Vitenskapsmuseet, sammen med tegningen av trommen i XA Qv. 23.

Både XA Qv. 22 og XA Qv. 23 stammer fra bibliotekets tidlige fase, og de er første gang katalogisert i bibliotekets store trykte katalog fra 1808.

Tegning av Frøyningsfjelltrommen i XA Qv. 23

Manuskript XA QV. 374 og mer mysterier om proveniens

I manuskript XA Qv. 374 ligger det også en tegning. I følge Qvigstad skal tegningen vise SAMME  runebomme som vi finner i XA 23, nemlig den trommen fra Rødøy i Helgeland.

Qvigstad anfører at denne tegningen skal være fra von Westens egen dagbok. Skriften, papirtypen og størrelsen på papiret på denne tegningen ligner overhodet ikke på resten av manuskriptet – så her kan vi nok snakke  om et eksternt vedlegg, – som jeg tenker vel kan ha kommet annet steds fra enn fra skriveren av selve manuskriptet.

Dette manuskriptet – som går for å være en avskrift, har en mystisk eierhistorikk. Selv om dokumentet nok er fra 1700- tallet, så kom det inn i biblioteket betydelig senere enn de to førstnevnte.

Qvigstad slår fast at dets tidligere eier var «Gunner Hammer, auditeur og sorenskriver». Men har Qvigstad rett i dette?

Gunder/Gunner Andreas Hammer var født i Talvik nær Alta i 1759 (- d. ?) og var sønn av den trønderske amtmannen i Finnmark (1757-1767) Gunder Gundersen Hammer. Sønnen Gunner A. Hammer var auditør, det vil si jussutdannet innen militærvesenet, og var tilsatt som sorenskriver i Senjen og Troms sorenskriveri fra 1792 – 1794. På grunn av slett embetsførsel og et uskikkelig privatliv ble han suspendert fra sorenskriverstillingen i 1794, og deretter oppsagt ved Høyesterettsdom i 1780. Han tok så inn hos sin mer dannede bror Peter Hanning Hammer (f. 1767- d. 1813) og hans familie, som holdt stort hus først på Storsteinnes og så i Tromsø. I Tromsø hos sin bror bodde han i hvert fall under folketellingen av 1801, og det opplyses også at han var skilt, noe som må ha vært både sensasjonelt og skandaløst på den tiden. Broren Peter bekledte sorenskriverstillingen i Senjen og Troms sorenskriveri i årene 1796-1802. Peter og familien flyttet deretter til Trøndelag fordi han fikk stillingen som sorenskriver i Inderøy fogderi i 1802 ( -1813). Da broren flytter til Trøndelag, kan det se ut som at alle spor etter Gunner A. Hammer forsvinner. Vi har i hvert fall ikke lyktes å finne ham videre.

Manuskriptet har likevel flere tilførsler på innsiden av permene som innbyr til ikke så rent lite mystikk, og som sår tvil om hvem som var den rette avskriver og første eier.

 

Innside perm, første side

 

 

 

På permens FØRSTE innside står det: «Relatio vera Sanctissima Simplicita» som betyr noe slikt som «En sann hellig og enkel beskrivelse».

Dernest er det innskrevet: «Denne bok har vært undertegnede tilhørende, og meg […] frakommen (:kommet bort fra). HAMMER

Så følger innskriften: «Med megen møye forferdiget», som forteller oss at avskriveren har hatt litt av en jobb med å få manuskriptet avskrevet. Så følger det vi kan anta er en utvisket signatur.

Noe som så leder hen mot at manuskriptet har vært stjålet, er den nestfølgende innskrevne tekst: «En heler og en stjeler er av eens klasse».

 

 

 

 

Innside bakre perm

På BAKRE perm på innsiden har tydeligvis Gunner A. Hammer selv skrevet: «Den virkelige eiermand av dette manuskript er Gunner Hammer, auditeur og sorenskriver».

Men så følger innskriften, sannsynligvis skrevet av en annen: «Den skurk som av navn inderst (:en som har husvære hos en annen, ofte hos slektninger) og auditeur har vist sin nedrige stolthed å tegne sitt velbekjendte navn, har virkelig i sin skrøpelige forfatning som beskjenket (:drikkfeldig) mann, feilet ved sitt påskrevne uttrykk, som jeg for denne sinde (:denne gang) vel i anledning av hans svakhed, tilgir ham og enhver skumler (:en som har hemmelige eller underfundige hensikter).

siste TEKSTSIDE i selve manuskriptet finner vi nok et navnetrekk på en eier: «Denne bogs eier heder […]». Dennes navn er overstrøket og vi har derfor ikke lyktes med å tyde det. Det ser i alle fall ikke ut som det står «Hammer», så her kommer antakelig nok en person inn i bildet. Tips oss om du klarer tyde navnet!

Alle de nevnte innførsler er fra tiden man skrev gotisk skrift – en skriftstil som ble erstattet med latinske bokstaver fra rundt midten av 1800-tallet.

 

 

Flere eiere av manuskriptet

Dernest har manuskriptet bakom FØRSTE TITTELSIDE en ny påskrift med «moderne» latinske bokstaver: «Tilhører nu Peter Andreas Brandt».

Innskrevet BAK FØRSTE tittelside: Tilhører nu Peter Andreas Brandt

Denne Brandt må vi holde for å være den vidt omflakkende tegneren, maleren og naturforskeren (1792-1862). Hans foreldre drev handel på Finnmark fra Trondheim. Han giftet seg i 1814 og fikk seks barn og bodde i Trondheim årene 1820-1830, hvorpå han og familien deretter flyttet til Christiania. I 1836 forlot han kone og barn og bega seg til Brasil, og det er fra tiden i Brasil han helst er kjent. Han kom aldri hjem og døde der nede.

 

 

 

Johan Christian Tellefsen, mangeårig bibliotekar i DKNVS bibliotek

Sist, men ikke minst, har manuskriptet nok en eiersignatur på forpermens innside: «Tellefsen» (se bilde av første permside over). Han identifiserer vi lett som Johan Christian Tellefsen (f. 1774 – d. 1857) som blant annet var bibliotekar i DKNVS bibliotek i årene 1825-1857. Hans navnetrekk går igjen på flere bøker og manuskripter i biblioteket.

Hvem som er den rette avskriveren og første eier av dette manuskriptet forblir en gåte. Var det Gunner Andreas Hammer, eller var han tyven? Manuskriptet har i alle fall hatt flere eiere før det endelig kom inn i biblioteket, antakelig via Tellefsen. Det ble katalogisert mellom 1858 og 1862, fordi det er i katalogen for 1858-1862 at manuskriptet første gang nevnes.

 

 

Stikkord: , , , , , , ,

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Det finnes en kommentar

URL for tilbakesporing | Feed for kommentarer

  1. Kristian Prydz sier:

    Peter Andreas Brandt: Til Brasil i 1834. Bodde en tid etter 1819 på Vestad. I Fredrikstad til 1819.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp