Kategorier
Arkiv Studentblogg

UNDER PARAPLYEN – Kunsten å tolke gotisk skrift

God dag kjære studentforskere!

Årets andre blogginnlegg skal handle om gotisk skrift, noen irriterte; dog interesserte studenter, et trangt, lite rom med en gammel computer og en veldig stor paraply!

Noe som vi straks merket etter vi satte i gang med å lese Morgenbladet på mikrofilmruller i universitetsbibliotekets trange rom på Dragvoll, var den vanskelige og til dels tidkrevende prosessen med å få i gang dette apparatet som skal fremvise aviser fra mikrofilmene. Både jeg og Gerd Eli klødde oss frustrert i hodet over hvordan dette fungerte. Vel, det endte med hjelp fra bibliotekets egen mann, Roger, som visstnok bodde langt, langt nede i de mørke kjellerne på Dragvoll. Med dette som utgangspunkt satte vi oss til for å lese noen utgaver av Morgenbladet fra begynnelsen av april 1870.

Det første vi fant var lange leserinnlegg og telegrammer fra både Stockholm og Paris. Innholdet dreide seg for det meste om ulike korrespondenters rapporter fra opphold i ulike europeiske og amerikanske byer. (Et telegram handlet om en manns behov for klippfisk, som angivelig skulle ha vært fraktet fra Norge til England og videre nedover Europa, antagelig med dampbåt.) Skriften i avisen er gotisk frakturskrift. Og for noen nokså uerfarne skriftfilologer bydde dette på noen problemer. Her skal man ikke tulle med alt fra S til K, L og G. Det endte med at vi sammenlignet skriftfontene i bokstavene med et frakturalfabet fra internett, – et godt tips til andre som vil begi seg inn i mikrofilmens verden!

Vi fant ikke ut så mye, og stoffet var ikke så spennende. Men vi har blitt kjent med Morgenbladets oppsett og layout. Det var vanlig å presentere når de ulike prestene skulle holde prekenen og i hvilke kirker. Deretter fulgte det et nyhetsbrev, eller en korrespondanse som omhandlet den politiske situasjonen i Europa. I april-måned var særlig «unionsmøtet» og «unionsdiskusjonen» et aktuelt tema som Morgenbladet tok opp nesten hver dag. Også den franske statsministeren Èmilie Ollivier var et gjengangernavn i Morgenbladet. Videre fulgte innlegg om handel, økonomi, telegrammer, reklamer, avertissementer og en føljetong.

2r4ncz6
MORGENBLADETS ROMAN: Bildet viser kap 23 i en føljetongroman av Anthony Trollope. For de skarpsynte filologer, er skriften en smule diffus. Foto: Andreas Bentzrød.
Den britiske forfatteren Anthony Trollope.
EN KOMPIS AV IBSEN?: En kan se tydelige likheter mellom den britiske forfatteren Anthony Trollope og Norges Henrik Ibsen – mon tro hva…

 

Bilde 1 viser et utdrag fra Anthony Trollope oversatte roman: Et ekteskap. En føljetong som ble trykt i Morgenbladet i  april 1871, – til fryd for de formuende fruer, og kanskje som et diskusjonstema ved de finere salonger? Bilde 2: Anthony Trollope (1815 – 1882)  var en engelsk forfatter og ble ansett som svært produktiv innenfor romansjangeren i viktoriatiden. Mange av hans verker tok utgangspunkt i miljøer knyttet til grevskaper  og ekteskapsproblemer, som tematikk og sosiale kulisse )

Noe som irriterte oss en del, var datidens skribenters evne til å bruke, bortimot hundre år på å komme til saken i et innlegg, enten om det var en nyhetssak eller et telegram. Den kronglete og til dels seige syntaksen gjorde setningene både vanskelige og tunge. Språket er ført i en høvisk stil, så det er tydelig hvilket publikum avisen appellerer til. Forfatteren Henrik Ibsen var en av avisens trofaste abonnenter.

Det er mye smuss innimellom, noe som gjør avisen vanskelig å lese til tider! Et annet element som satte sinnene våre i kok var lyset på biblioteket. Lyset i mikrofilmrommet kan jo ikke slåes av, da hele biblioteket vil bli lagt i mørke! Noe vi fikk beskjed om.

Gerd Eli fant løsningen: – Å, vi skulle hatt en paraply av noe slag!

Og det var da, det slo et lite lyn ned i meg.

«Men, det har jo jeg! Skrek jeg ut, mens jeg dro opp bøker og penner fra skuldervesken. «Her!»

Sammen satte vi oss under paraplyen som skjermet for lyset og begynte å lese…

Til neste gang skal vi huske på å ta med paraplyen, og forsøke å glemme den tunge syntaksen. Vi skal lese videre og vi vil se på publikasjonene fra enkeltuker fra ulike årganger. Vi håper det vil dukke opp flere kulturelle innslag som anmeldelser eller politiske taler, eller noen saftige skandaler. I tiden som kommer vil vi også studere Ibsens telegrammer og se om vi finner noe brennhett stoff der.

Vi lærte:

1) Ta alltid med deg paraply

2) Å lese setninger i aviser fra 1870-tallet og utover med hjelp av et frakturalfabet.

3) Om avisens oppsett.

blogg-4-forskerne

Foto: Ida Louise Skarsten.

Kilder:

Av

Andreas Bentzrød studerer en bachelorgrad i nordisk litteratur og språkvitenskap. Han er leder for linjeforeningen Gengangere, bokhandler og en ivrig skriveentusiast.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *