Siden sist har vi sett på reklame i gamle utgaver av aftenposten fra to ulike uker, en uke i 1875 (13/12 – 19/12) og en uke i 1895 (16/12- 22/12). Vi har valgt å fokusere på førjulstida fordi vi er nysgjerrige på om dette påvirker reklamebildet ytterligere. Vi har valgt å gå bort i fra og bruke Morgenbladet som forskningsobjekt fordi morgenbladet ikke har noe digitalisert arkiv fra 1870-1900. Aftenposten derimot, har alt tilgjengelig på nasjonalbiblioteket. Som tidligere nevnt dreier vår oppgave seg om å undersøke utviklingstrekk for reklame og forbrukerstoff med utgangspunkt i en uke i 1875 og en uke i 1885. Vi ønsker å finne ut av om reklamens utvikling kan gjenspeiles i økonomisk og/eller kulturell utvikling i samfunnet forøvrig. Vi vil også undersøke om dette er noe som gjør seg gjeldene i datidens litteratur.
Vi møttes torsdag 08/09 for å planlegge hvordan vi skulle komme ordentlig i gang med oppgaven. Vi kom frem til at vi skulle dele oss inn i to grupper, hvor den ene fokuserte på aftenpostens utgivelser fra 13.12.1875 – 19.12.1875 og den andre på aftenpostens utgivelser fra 16.12.1895 – 22.12.1895. Vi bestemte oss for å fokusere på funn fra 1875 i denne ukens blogginnlegg. Hovedfokuset vårt har vært å undersøke følgende:
- Hvordan ser reklamen ut? ( skrift, tegninger, bilder)
- Hvor og hvordan er reklamen plassert?
- Hva slags retorikk brukes i reklamen? (Informativt, oppmerksomhetsvekkende etc.)
- Hva reklameres det for?
- Hvem er reklamen rettet mot?
Vi satte umiddelbart i gang med arbeidet og fant mange interessante reklameannonser. Vi fant ut at reklamene i 1875 hovedsakelig forekommer etter nyhetsstoffet, men at det i alle utgavene er plassert en annonse blant artiklene på første side. Vi la merke til at reklamene var skrevet og utført i med stor variasjon både i skrifttype, fonter, figurer og rammer. Nedenfor er et eksempel på hvordan en typisk reklameside ser ut:
Her kan en observere mange forskjellige typer reklameannonser og mange ulike stiler. Det generelle inntrykket av avisenes avertissement, og avisene forøvrig, er at de benytter all ledig plass. De er fylt til randen. Dette gir et utrykk som for mange kan virke rotete. De enkelte reklameannonsene derimot, er ofte langt mindre tettskrevne enn nyhetsstoffet.
En vesentlig del av vår oppgave denne uken var å se på hva det reklameres for. Vi fant ut at det i all hovedsak reklameres for dagligvarer som alkohol, meieriprodukter, bakervarer. Vi fant også flere reklamer for lamper, klær og kikkerter. Det var også annonser for julepresanger som leketøy, klær og bøker, i og med at vi fokuserte på en tid så tett opp mot jul. Vi ser også en tendens til at selgerne bruker juletida for å fremme salg av for eksempel bakervarer. Dette er ikke nødvendigvis bakevarer spesielt tilegnet julebaksten. Det er snarere en metode hvor selgeren bruker julen som et appellerende aspekt ved sine varer. En ser også at importerte varer er understreket. Dette tyder på at disse varene hadde en ekstra høy status og ble assosiert med luksus. ”Hollandske Cigarer” er et eksempel på en vare hvor importlandet tydelig er relevant for varen som er til salgs.
Et annet interessant perspektiv er hvem annonsene er rettet mot. I de fleste tilfeller er ikke reklamene spesifiserte. Men det hender relativt hyppig at de retter seg mot en spesiell klasse, et kjønn eller lignende. Dette kan man se i eksemplene nedenfor.
Ved å lese reklamene litt mer nøyaktig fant vi store variasjoner i språket. Noen reklamer var svært formelle, mens andre var mer uformelle i språkbruken. Det tyder på at annonsene er en blanding av redaksjonens formuleringer og innsenderens formuleringer. Ord som ”extra superfin” oppstår gjentatte ganger. Dette kan si noe om forbrukernes tillit til avisen i tiden. Som kunde har en også tillitt til kjøpmannen som sier at hans varer er de beste og attpåtil får det trykt i avisen. Det kan tolkes som en form for bekreftelse eller annerkjennelse for offentligheten.
En annen ting som er påfallende med reklamene er pekende figurer. Dette forekommer ofte om noe er ekstra billig eller gratis. Som i dette eksempelet:
Her ser en forøvrig også at reklamen har tatt i bruk slagordet ”veien til rigdom”. Dette er noe som kan appellere til leserens pathos og skape en forhåpning om rikdom.
Utseendet på annonsene er også bemerkelsesverdig. Annonser som er utsmykket og oppmerksomhetsvekkende er ofte reklamer som ønsker å oppnå et større salg. Annonsene som er beskjedne eller mindre utsmykket kan være annonser fra varelevering av melk, eller en utlyst stilling for arbeid. Nedenfor er et eksempel med en utlysning for et kontor og en reklame for oljetrykkbilder. En kan tydelig se en forskjell på annonsens utseende.
Denne uken har vi altså sett på forskjellige aspekter ved avertissement i de forskjellige avisutgivelsene fra en uke i 1875 og en uke i 1895. Vårt mål med arbeidet for denne uken var å samle informasjon, generelle tendenser og typiske trekk ved avisenes avertissement. Vi har i denne uken hatt spesielt fokus på funn fra 13/12-19/12.1875. Neste uke skal vi se nærmere på aftenpostens utgivelser fra 16/12- 22/12.1895.