Kategorier
Arkiv Studentblogg

IBSENS MYSTISKE TELEGRAMMER OG DISPUTT OM OPPHAVSRETT

Forskergruppen vår ville denne uken dykke dypere ned i tekstmaterialet som omfatter Ibsens telegrammer. Vi ser også på spørsmålet rundt opphavsrett  – Ibsens opphavsrett!

Med litt hjelp av gruppens veileder, Anders Skare Malvik, førsteamanuensis i nordisk litteratur, blir vi anbefalt å se på Universitetet i Oslo sin utgivelse av Henrik Ibsens samlede verker, brev og telegrammer. Samlingen ble utgitt i årene 2005-2010 og består av 17 bind, samt kommentarbind som er like store. Den finnes både i en trykket utgave og en elektronisk utgave. Ut i fra første øyekast ser det ut til å være en svært arbeidskrevende prosess, å skulle gjennomgå Ibsens telegrammer.

Det er spesielt fire bind som er av interesse for vårt forskningsarbeide, nemlig bind 12-15 med de tilhørende kommentarutgavene. Men, etter hvert som vi begynner å bla i dem, viser det seg at vi ikke finner noe som helst i første bind som dekker tidsperioden 1844-1871. Dette synes vi er underlig ettersom telegrafmediet ble introdusert i Norge i 1855. Vi sitter tilbake med en mengde spørsmål:Hvorfor finner vi ikke noe? Pleide ikke Ibsen å sende telegrammer i telegrafens første levetid?

I det neste bindet sitter vi lenge og leter. Blar side opp og side ned, noterer alt som kan være av forskningsinteresse og marker med gule lapper på sidene i bøkene. Frustrerte tanker vandrer over i iver, da vi oppdager det første telegrammet. Telegrammet er sendt av Henrik Ibsen fra München 30 oktober i 1875 til Erik av Edholm i Stockholm. Det som først slår oss er at telegrammet er skrevet på tysk. Hvorfor er det skrevet på tysk når avsenderen er norsk og mottakeren er svensk? Er det fordi det er sendt fra Tyskland? Det virker mest sannsynlig.

14449987_669508583203595_3321099521360885973_n
GRANSKENDE FILOLOG: Gerd Eli gransker Ibsens telegrammer nøye. Foto: Ida Louise Skarsten.
14440743_669508653203588_7769244194582254883_n
OVERSIKT: Forskergruppens gule lapper er med på å holde skuta på rett kjøl! Foto: Ida Louise Skarsten.

 

«TIL ERIK AF EDHOLM

München 30.oktober 1875

Hofmarschall V Edholm Sthlm Brief

Juni empfangen telegrafnachricht überraschend keine erlaubniss mitgetheilt näheres brieflich.

Henrike Ibsen»

For å forstå hvorfor telegrammet er sendt og konteksten må vi gå til kommentarbindet, samt lese brev som Ibsen har skrevet til Hoffmarskalk Erik af Edholm og Teaterdirektør ved Nya Teateren(Svenska teatern), Edvard Stjernström. Oversettelsen i kommentarbindet er som følger:

Til Erik af Edholm, München 30.oktober 1875

Hoffmarskalk v Edholm Sthlm

Brev mottatt i juni telegrafunderretning overraskende ingen tillatelse meddelt nærmere per brev.

Henrike Ibsen

Av kommentarbindet fremgår det at Ibsen står i et dilemma. Edvard Stjernström ønsker eneretten til å oppføre «Hærmendene på Helgeland». Men siden ingen konvensjon eksisterer, som sikrer ham opphavsrett, kan han heller ikke selge noen enerett til oppførelse med juridisk bindende kraft. Enden på historien ble at både Stjernströms Nya teatern og De Kungliga Theatarna setter opp stykket og Ibsen får 1000 kr fra hvert av teatrene.

Etter denne arbeidsøkten sitter vi igjen med mange spørsmål. Hvorfor finner vi ikke Ibsens første telegram før i 1875? Er det mulig at det er blitt utelukket noen telegrammer? Er det eventuelt noen som er forsvunnet? Jakten etter Ibsens telegrammer fortsetter i neste uke!

blogg-4-forskerne

Foto: Ida Louise Skarsten

Teksten er skrevet av Ida Louise Skarsten (Lektorutdanning i nordisk og religionsvitenskap), Gerd Eli Hoel (bachelorgrad i nordisk språk, og norsk som andrespråk)

og Andreas Bentzrød (bachelorgrad i nordisk språkvitenskap, og  litteraturhistorie)

 

Av

Andreas Bentzrød studerer en bachelorgrad i nordisk litteratur og språkvitenskap. Han er leder for linjeforeningen Gengangere, bokhandler og en ivrig skriveentusiast.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *