Kategorier
Uncategorized

2,5 år med desentralisert legeutdanning

Høsten 2018 ble åtte studenter pionérer i et nyetablert desentralisert studieløp tilknyttet profesjonsstudiet i medisin ved NTNU, også kjent som «NTNU Link». De to påfølgende årene fulgte nye kull etter, og per dags dato har det vært totalt 30 studenter i NTNU Link. De åtte første pionérene gjennomfører denne våren sin hovedoppgave og vil fra høsten av gå inn i sitt sjette og siste studieår ved NTNU. Hvordan har innføringen av et nyskapende desentralisert utdanningstilbud for legestudenter gått?

Desentralisert legeutdanning er ikke noe nytt. De medisinske fakultetene har i flere tiår hatt kortvarige utplasseringsopphold på lokalsykehus og i primærhelsetjenesten som del av sitt utdanningstilbud. Et mer omfattende desentralisert studieløp har også vært etablert i Bodø i regi av Universitetet i Tromsø (Bodøpakken). Land som Australia og Canada har flere tiår med erfaring fra slike utdanningstilbud og har vist at de kan gi godt læringsutbytte blant studentene også i områder som er langt med rurale enn det som er etablert i Norge. Også legeutdanningen i Trondheim startet i sin tid som et «desentralisert» studieløp da de første legestudentene kom i januar 1975 for å lære klinisk medisin etter 2,5 år med prekliniske studier i Bergen. En av studentene på det første Trondheimskullet var urolog Karsten Vada.

Karsten Vada – sirkelen sluttet?

Karsten Vada er en av de som har undervist Link-studentene både teoretisk og i møte med pasienter. Og ekstra spesielt er det, siden han selv var på det første kullet studenter som flyttet fra Bergen til Trondheim for å fullføre medisinstudiet på et helt nytt studiested og med nye undervisere. Før NTNU Link ble vedtatt opprettet var det mange diskusjoner om dette var riktig eller ikke. Tilsvarende diskusjoner var det også før opprettelsen av studieløpet i Trondheim i 1975. I jubileumsboka til Det medisinske fakultet fra 30-årsjubiléet kan man lese at Legeforeningen var negativ og fryktet overproduksjon av leger, at de andre fakultetene fryktet for stor spredning av kompetente fagfolk og at en utvidelse i Bergen ville være billigere enn nyetablering i Trondheim. Lokale myndigheter, helsetjenesten i regionen, stortingspolitikere med lokal forankring og studentene selv talte derimot varmt om saken, og i januar 1975 startet de første 21 studentene sin kliniske del av studiet i Trondheim.

Det første kullet i Trondheim den dagen de ble uteksaminert i 1978. Bildet er lånt fra jubileumsboka til fakultetet (30 årsjubileet).

Studentaktiviserende teoriundervisning

Vada underviser studentene i urologi. Våren 2020 var første gang det faget ble undervist ved NTNU Link. Undervisningen i urologi består blant annet av 3-4 teoretiske seminarer hvor alle studentene er samlet. Studentene har da forberedet seg ved å lese i anbefalte lærebøker og se gjennom annet undervisningsmateriell i tråd med de læringsmålene som er definert av undervisningsmiljøet ved NTNU i Trondheim. Vada har også forberedet seg og funnet fram urologiske kasuistikker som stimulerer til diskusjon. Når Vada så møter studentene til seminar presenterer Vada kasuistikkene, mens studentene vekselvis individuelt, i smågrupper og i plenum drøfter hva de ville gjort og deler sine begrunnelser om hvorfor de tenker slik de gjør. Med lutter øre forsøker Vada å fange opp og å tette kunnskapshull og misforståelser som studentene ikke selv er klar over. Denne undervisningsformen kalles «Peer Instruction» og er en form for studentaktiviserende plenumsundervisning med økende popularitet og evidens. Sammen med det som kalles «Teambasert læring» utgjør «Peer Instruction» standarden for hvordan teoretiske seminar gjennomføres i NTNU Link.

Seminar i urologi våren 2020 (før pandemien nådde Norge).

– Jeg har gjort meg noen refleksjoner etter at jeg nå, på slutten av yrkeskarrieren, har fått gleden av å formidle noen «urologiske tanker» til de som om forholdsvis kort tid skal starte opp som leger; nærmere bestemt «Link studenter», sier Vada. – Jeg har jo nettopp begynt med akkurat denne formen for formidling/undervisning, og vet jo lite om hvor «bra» eller « ikke bra» det fungerer. Jeg er glad for at jeg fikk denne sjansen til å prøve å føre videre noe av den kunnskapen jeg mener å ha ervervet etter 40 år i kirurgi og urologi. I den fasen jeg er i nå, så tror jeg at jeg gjør en viktigere jobb som «lærer/formidler» til studenter/unge leger enn som praktisk arbeidende lege/diagnostiker/kirurg/terapeut, sier Vada.

Med pandemitiltakene som ble innført i mars 2020 måtte også Vada prøve seg som digital underviser. Med litt teknisk bistand ble også her studentene engasjert i uroonkologiske diskusjoner online med Vada og professor i onkologi, Stein Sundstrøm, som sparringsparnere. Dette var det siste av fire seminarer i urologi, og kravet til forkunnskaper kunne settes høyt og nivået på diskusjonene ble tilsvarende.

Digital undervisning i mars/april 2020.

Integrert praktisk og teoretisk undervisning

Utover de teoretiske seminarene møter også studentene pasienter på urologisk poliklinikk med urolog eller urodynamisk sykepleier som veileder. Noen operasjoner og MDT-møter skal studentene også delta på (MDT = multidisiplinære team). I tillegg gjennomfører studentene to kasuistikker i urologi som gruppearbeid veiledet av en allmennlege ved Røstad legesenter (såkalt Problembasert læring). Urologi berøres dessuten også av undervisere i andre fagområder slik som radiologi, patologi, farmakologi, onkologi, gynekologi, pediatri, infeksjonsmedisin, nyremedisin, mikrobiologi, og biokjemi. Og sist, men ikke minst er det holdt av tid i studentenes timeplan som skal brukes til forberedelse og fordypning før og etter pasientmøter, gruppearbeid og seminarer.

– De unge er like høflige som vi var i sin tid, konkluderer Vada med et smil. – Men det må ha skjedd en utvikling over tid når det gjelder læringsmåter. I min tid som student i Bergen og senere Trondheim, i hvert fall som jeg husker det nå, så var det viktigste for den enkelte student å lære seg, og holde for seg selv, diverse detaljkunnskaper som man kunne servere ved eksamen og håpe at færrest mulig andre studenter hadde fått seg dette lille, ofte uvesentlige poenget. Vi arbeidet aldri sammen i grupper med noe felles mål i sikte, «gjøre hverandre god» osv., det var helt ukjente tanker. Og vi lærte aldri sammen med andre yrkesgrupper med noe felles mål.

Urologi – ett fag blant mange

Urologi er kun ett av mange fag som studentene ved NTNU Link undervises i. Ambisjonene før etablieringen av NTNU Link var store. Svært mange fagområder og store deler av helsetjenesten i regionen er involvert. Undervisningsmetodene har vært nyskapende, og gjennomføringsevnen stor! Det er rett og slett imponerende å se på hvilket undervisningstilbud som er etablert og i hvor stor grad ansatte i helsetjenesten i regionen har bidratt til å skape et godt læringsmiljø. Dette også gjennom et helt år med pandemi!

Som prosjektleder ved NTNU Link vil jeg berømme alles bidrag til å gjøre NTNU Link til et godt studietilbud som forhåpentligvis utdanner gode leger som er rustet til å håndtere fremtidens helseutfordringer i samarbeid med øvrig helsepersonell. Det er mange faktorer som påvirker læringsprosessen til oss mennesker og det er umulig å si hva som er mest avgjørende. Jeg vil likevel trekke fram viktigheten av å høre til. Akkurat det tror jeg er det største fortrinnet med å studenere ved vår lille «filial». Til deg som jobber ved et av sykehusene våre eller i primærhelsetjenesten i regionen: det betyr veldig mye for studentene når du hilser, ønsker velkommen, spør og gir tilbakemelding. Husk at forskjellen på ingenting og litt er uendelig stor! Derfor tusen takk for at du omsorgsfullt tar i mot Link-studenter og andre studenter/hospitanter/ferske kollegaer i en travel hverdag. Når en student trives og er motivert, tror jeg faktisk ikke vi klarer å hindre han/hun i å lære 🙂