Kvinner som går foran

I et intervju på festivalen Other Minds i San Fransisco i 2018 fikk jeg det vanlige spørsmålet om hva og hvem jeg hadde lyttet på. Jeg pleier ved dette spørsmålet alltid å på peke på det norske, kollektive, åpne, og de ville gjerne høre om dette, for eksempel norske sangere som Elin Rosseland, Sidsel Endresen og Eldbjørg Raknes, men samtidig gikk det veldig opp for meg da jeg stod der at noen av mine viktige «døråpnere» faktisk var amerikanske kvinnelige vokalkunstnere: Cathy Berberian, Laurie Anderson, Meredith Monk og senere Amy X Neuburg og multikunstneren Pamela Z.

Til Norge for første gang

På samme festival fikk jeg for første gang møte sistnevnte i egen person, og kunne invitere henne til Norge. Nå i april kommer hun til Trondheim og Oslo for første gang. Pamela Z er, på samme måten som de andre i denne gruppen av amerikanske eksperimentelle sangerne, (og de ovennevnte norske) en «komponist- utøver», og hun skaper verk som tar utgangspunkt i stemmen og forskjellige elektroniske verktøy. I tillegg til å bruke sin egen stemme, bruker hun blant annet opptak av andre stemmer i sine verk. Hun kombinerer Bel Canto, spoken word og utvidet stemmeteknikk med konkret lyd, sampling, looping og spesialdesignede elektroniske kontrollenheter. I tillegg skaper hun multimediale installasjoner og sceniske produksjoner, der hun også bruker video og objekter ( Se Baggage Allowance 2010 ).

Måten hun tar i bruk en kombinasjon av virkemidler på gjør at hun står frem som en slags eksperimentell «singer/songwriter» med tydelig eierskap til alle aspekter av sine egne fremføringer: konsept, komposisjon, tekstmateriale, visuelt uttrykk, teknologi, fremføring. Norsk-amerikanske komponist/sanger Kristin Norderval peker på hvordan amerikanske Cathy Berberian gjennom å eksperimentere med teater, improvisajon, komposisjon og fremføring var med å bane veien for nettopp denne mangefasseterte «komponistutøver»- rollen innenfor samtidsmusikken. I et intervju med Norderval anerkjenner PZ hvordan Cathy Berberian, uten å være en direkte musikalsk innflytelse for henne,har vært helt sentral for hvordan dette feltet har utviklet seg.

Musikkteknologiske verktøy

Pamela Z utdannet seg som klassisk sanger, og finansierte studiene som singer/songwriter på klubber. Hun begynte å jobbe med looping og lydprosessering tidlig på 80- tallet, samtidig som hun ble en del av det eksperimentelle musikkmiljøet i San Fransisco. I intervjuer peker hun på hvordan oppdagelsen av looping endret hennes musikalske virkemåte dramatisk. Hun mener at den mekaniske repetisjonen gjør at vi etter hvert lytter til andre aspekter ved lyden, og lyden endres dermed i oss gjennom denne gjentagelsen, ikke minst gjelder dette tekstmateriale.

Oppdager nye teknologiske verktøy

Det å jobbe med repetisjon og forskyvninger ble dermed en viktig del av hennes musikalske språk. Videre er hun klar på at innføringen av nye teknologiske verktøy har vært helt avgjørende for hennes kunstneriske utvikling, og hvordan oppdagelsen av nye verktøy alltid har inspirert henne. Z er en av, egentlig overraskende få, vokalkunstnere som har arbeidet med Midikontrollenheter som styres via bevegelsessensorer (Laurie Anderson, Franzisca Baumann, Alex Novitz, Imogen Heap er eksempler på andre sangere som har jobbet/jobber med stemme og gestisk styrte instrumenter- med meget ulike musikalske uttrykk). Pamela Z peker på, hvordan kroppsspråket er en integrert del av den klassiske sangerens måte å formidle musikk på, og hvordan innføringen av bevegelsesstyrte Midi-instrumenter opplevdes som en naturlig videreføring av dette språket. Hun startet med instrumentet Body Synth™ på 90- tallet. Det reagerte på muskelspenninger. Senere har hun blant annet utvidet instrumentariet med bruk av UTM ultralydkontollere designet av San Frasisco- baserte Donald Swearingen.

Stemmen og stemmene

Arbeidet til PZ interessant av flere årsaker. Som komponist-utøver skaper hun et stort rom der stemme (r), kropp, teknologi, tradisjoner og fortellinger inngår, der én utøverstemme samtidig blir flere stemmer i dialog med hverandre. Det å sette flere identiteter i spill, er noe teknologien både åpner for og inviterer til gjennom å kunne ta opp, spille tilbake og bearbeide stemmelyd. Dette potensialet har vært benyttet både innenfor samtidsmusikk, eksperimentell musikk og populærmusikk, men kanskje mindre enn man skulle forvente innenfor den sanntidsbaserte fremførelsen. I sine forskjellige krysninger av konsert /performance/drama/installasjon, utforsker Pamela Z dette potensialet på en leken måte som samtidig preges av hennes absolutte sceniske tilstedeværelse og intensjon.

Å se lyden

Det å produsere visuelle cues mellom bevegelse og teknologisk fremstilt lyd, er et bevisst valg i PZ sine arbeider med sensorkontrollere. Dette er ellers ofte en performativ utfordring innenfor musisering med elektroniske instrumenter og lyd. På den «analoge» scenen er disse sammenhengene en selvfølge: du ser ofte hvor høyt trommeslageren har tenkt å slå og hvor svakt fiolinisten har tenkt å stryke. Innenfor elektronisk musikk forsvinner ofte disse sammenhengene mellom input og output- det er for eksempel ikke noen opplevd sammenheng mellom å trykke på en liten knapp og å produsere en svær lyd.

Laptopmusikere står ofte og stirrer i skjermen og gir oss ingen fysisk indikasjon på hva som skal komme. Derfor diskuterer vi innenfor musikkteknologien hva det egentlig betyr for vår opplevelse av lyd og musikk å se utøveren skape den, oppleve en sammenheng mellom kroppslig og lydlig uttrykk. Noe jeg synes er interessant med Pamela Z er at hun samtidig som hun nettopp gir publikum denne sammenhengen i en del av sitt materiale, likevel ikke går fullstendig over i det gestiske. I en del sammenhenger arbeider hun ganske så sømløst med en kombinasjon av sensorbaserte kontrollere, konvensjonelle kontrollere og computer.

Installasjon i Trondheim

I disse tider er Pamela Z i Norge for første gang for å holde konserter, talks og workshops, i tillegg til en installasjonsvisning. Dette er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom mange institusjoner og støtteinstanser. Hun besøker musikkteknologiutdannelser i Oslo og Trondheim: Institutt for musikk ved NTNU og Institutt for musikkvitenskap ved UiO startet høsten 2018 en felles internasjonal master: MCT– Music, Communication and Technology, med felles undervisning og oppgaveløsning via nettverksportal. Samtidig startet nettverket WoNoMute (Women Nordic Music Technology) drevet av førsteamanuensis Anna Xambo Sedo ved NTNU, som setter fokus på kvinners arbeid i musikkteknologifeltet.

Herfra vil Pamela Z sin forelesning den 8. april bli streamet. I tillegg vil studenter i Live Elektronikk ved NMH møte kunstneren i en workshop. Organisasjonen Voxlab, med blant annet Kristin Norderval og Ruth Wilhelmine Meyer i styret, arrangerer en vårfestival der Pamela er både workshopholder og gjesteartist. Det hele avsluttes med Pamela Z solo show på Vega Scene i Oslo 11. april.

Et av prosjektene i Trondheim (Ny Musikk) og Oslo (Voxlab) vil være konserten som ble spontan- initiert på Other Minds- festivalen i fjor: Voices in Between, hvor Pamela Z deler scene med pianisten Sten Sandell og underskrivende, live elektronikk- vokalist Tone Åse.

I tillegg kan byens befolkning spasere inn i hennes lyd-og video installasjon på TEKS -Trondheim Elektroniske Kunstsenter på Bakklandet fra den 4. april til 19. mai.

Kilder:

·       George Lewis: The Virtual Discources
of Pamela Z , Journal of the Society for American Music 2007

·       Norderval What we owe to Cathy
I Karantonis et al : Cathy Berberian, Pioneer of Contemporary Vocality,
Routlegde 2016

·       Tara Rodgers: Pink Noises – Women on
Electronic Music and Sound, Duke University Press 2010

·       Pamela Z : A tool is a tool
I Judy Malloy: Women , Art and Technology, MIT press 2003

·       Alex Nowitz : Monsters I love- on
multivocal arts, Doctoral Thesis, Stockholm University of the Arts publication
series 2019

·      Body Synth ble utviklet av Chris Van Raalte and
Ed Severinghaus (Copyright 1994)

Tone Åse

Førsteamanuensis ved NTNU | Nettside

Tone Åse er førsteamanuensis i musikk ved Institutt for musikk på NTNU. Hun er improvisasjonsmusiker med vokal og sanntids- elektronikk som hovedprosjekt, men også med stort fokus på a capella ensemble-improvisasjon.