Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Til slutt

Et av hovedmålene med prosjektet var å øke bevissthet

og kompetanse blant tolker og andre fagpersoner

om kommunikasjon med barn via tolk. Det andre

hovedmålet var å vise hvordan en kan oppfylle barns

rettigheter ( Jf. Menneskerettsloven 1999) gjennom

bruk av tolk. Vi har vist at barn kan tilbys likeverdige

kommunikasjonsprosesser i en kontaktetableringsfase

når man ikke deler språk. Til en viss grad har bruken

av tolk økt i barnehager, men vi håper dette skal øke

mye mer i fremtiden. Vi har erfart at tilpasning og

sekundærtilknytning for barn som er nye i Norge og

ikke deler språk med andre, kan lettes ved bruk av

tolking i tilvenningsperioden. Kommunikasjon via tolk

kan forebygge misforståelser, konflikter og utvikling av

utenforskap. Tolker har fått systematisk erfaring med å

tolke for barn og barnehager har etablert gode rutiner i

systematisk bruk av tolk for barn.

Vi har sett at barn kan knytte seg til tolken, det kan

voksne også. Barn kan henvende seg til tolken, det kan

voksne også gjøre. Det kan være utfordrende å tolke

for barn, det kan det være for voksne også. Tolken må

ha kunnskap om barnets situasjon, om pedagogenes

mål og metoder og om barnehagen som kontekst.

Fagpersonen (barnehagelærer) må ta formelt og faglig

ansvar ved tolking for barn, for å beholde sin profesjonelle

integritet.

Prinsipielt

er det da ingen forskjeller mellom

det å tolke for barn og det å tolke for voksne, men barn

trenger ekstra beskyttelse, er mer sårbare, har begrenset

livserfaring osv. enn voksne. Derfor må voksne ta

større

ansvar

i tolkesituasjoner der barn deltar. Dette

blant annet på grunn av begrensede muligheter til å

sjekke ut om riktighet, benytte kontrollspørsmål osv.

Introduksjonen av tolken og samspillet mellom tolk og

samtalepartene må dessuten tilpasses barnet, derfor blir

det relasjonelle forholdet, altså tilliten mellom tolk og

barn spesielt viktig.

I studien har vi undersøkt hva som kan være spesielt ved

tolking for små barn, samt utfordringer og muligheter

ved bruk av tolk for barn i barnehage. Vi var opptatte av

hva slags særskilt kompetanse som kreves i tolkemedierte

samtaler med barn (i barnehager). Prosjektet har vist at

både barn og voksne i barnehager kan ha stort utbytte

av at det brukes tolk. Prosjektet har vist at barn har

forskjellige behov for tolk og at tolkingen må tilpasse

barnet og barnets situasjon og forutsetninger.

Vi mener at det kreves særskilt kompetanse for å kunne

kommunisere med barn via tolk i barnehagen. Det at vi

åpnet for tolking i alle situasjoner i løpet av tre timer pr

dag skapte noen utfordringer, men åpnet også for å se

muligheter ved å bruke tolk til små barn. Vi har funnet at

det er det enklere å bruke tolk i strukturerte situasjoner

enn i mer ustrukturerte sammenhenger. Dette kan

innebære at for barnehager som har lite erfaring med

bruk av tolk bør starte med godt strukturerte situasjoner,

men at de etter hvert som de ansatte, og barna, får

erfaring med bruk av tolk, kan utvide kommunikasjonen

med barn via tolk til også mer og mer ustrukturerte

situasjoner.