Kommunikasjon med barn via tolk

Kommunikasjon med barn via tolk

Forord

Hovedformålet med prosjektet har vært å sette søkelys på

barns nytte av å kommunisere via språktolk

når de ikke

deler språk med omgivelsene.

Samarbeidspartnere i prosjektet har vært:

• Trondheim Kommune, Tolk Midt-Norge, rådgiver

Bente Mari Bjørnås

• Dronning Mauds Minnes Høgskole (DMMH),

høyskolelektor Marit Kanstad

• RVTS Midt, St Olavs Hospital, psykologspesialist og

barnepsykolog Jorunn Gran og helsesøster og rådgiver,

Solveig Gravråkmo

• 3 ulike barnehager i Trondheim, som har deltatt

i planlegging og gjennomføring av de empiriske

undersøkelsene

Prosjektgruppen har hatt en flat og demokratisk struktur

uten noen klart definert ledelse. RVTS har hatt rollen

som inspirator og katalysator i dette prosjektet, og har

sett det som et interessant prosjekt å få barnehagefeltet til

å samspille med det tolkefaglige feltet i utvikling av bedre

tjenester for barn med flyktning- og migrasjonsbakgrunn

som ikke har et velutviklet norsk språk. Prosjektet har

fått et relativt tungt barnehagefokus siden det er barn

i barnehagen vi har studert. Mye av det teoretiske

bakgrunnsmaterialet i denne rapporten kommer derfor

fra dette feltet og dette fokuset preger analysene. Marit

Kanstad fra DMMH står derfor som førsteforfatter av

denne rapporten. Vi håper at våre funn og refleksjoner

kan ha overføringsverdi til andre fagfelt enn barnehagen,

der barn befinner seg som tjenestemottakere.

Kommunikasjon med barn via tolk har vært et

prosjekt som har brukt tid på å vokse seg fram og

det var nødvendig med mye tid for å få til å legge til

rette for den aktive datainnsamlingen i prosjektet.

Begrepene språktolk og tegnspråktolk er hentet fra NOU 2014:8

Prosjektperiode har vært fra februar 2010 til juni 2014.

Prosjektet hadde en relativt lang planleggingsperiode

fra februar 2010 – til august 2011. I denne perioden

konstituerte vi prosjektgruppen, delte tidligere egne

erfaringer i feltet og søkte å få oversikt over hva som

var gjort på feltet tidligere. Vi etablerte samarbeid/

nettverk med flere barnehager i kommunen og arbeidet

ut problemstillinger og metodikk. I 2011-2012 hadde

prosjektgruppen separate mini-kurs for tolker og ansatte

i hver enkelt barnehage. Kursene hadde som målsetning

å gi grunnleggende kompetanse og forståelse for

problemstillinger til det å kommunisere med barn via

tolk, samt gi informasjon om prosjektet

Innsamling av data startet høsten 2011 og strakk

seg til utover høsten 2013. 2014 ble brukt til analyse

av datamateriale og presentasjon av foreløpige funn.

Dette er blant annet gjort på en rekke ulike seminarer

arrangert av prosjektgruppen for ulike grupper fagfolk i

regionen. Dette var blant andre tolker; både språktolker

og tegnspråktolker, flyktningehelsetjenester i kommunen,

barnehageansatte og tolker sammen, barnehageansatte

og rådgivere i barnehagesektoren både kommunalt og

fylkeskommunalt, samt barnehagelærerstudenter og

ledelse i ulike institusjoner.

Vi har også presentert foreløpige funn på flere større

konferanser:

Konferanse EECERA (European Early Childhood

Education Research Association) Oporto, Portugal, 29.

August – 1. September 2012.

19:e Nordiska konferanse for behandlare som arbetar

med traumatiserande flyktninger, Gøteborg, 22. – 23. Mai

2014.

Gode samtaler med Tolk, Erfaringskonferanse,

Regionssenter for barn- og unges psykiske helse (RBUP)

Øst og Sør, Oslo, 22.-23. September 2014.

Se metodekapitlet, kapittel 8 om aksjonsforskning