GUNNERIA 80, 2016
231
Per Magnus Jørgensen, Einar Weidemann og Eli Fremstad
CCCCLXXXI [481].
Hypericum pulchrum
[
Hypericum pulchrum
, fagerperikum],
med tregriflete blomster og sagtannet, kjertelhåret beger; bladene er hjerteformete
og glatte; støttebladene hele og stenglene runde.
På norsk
Fager-pirkum
.
Vokser i Kristiansands og Bergens stift ifølge Oeder og Strøm.
CCCCLXXXII [482].
Juncus
triglumis
[
Juncus
triglumis
, trillingsiv], med flate
blad og treblomstrete, endestilte hoder.
På norsk
Fiellfrytle, Lappefrytle, Blomfrytle
.
Til fjells.
CCCCLXXXIII [483].
Scheuchzeria palustris
[
Scheuchzeria palustris
, sivblom].
[Uten beskrivelse.]
[Uten norsk navn.]
Vokser på myrete steder og ved innsjøer i Ofoten i Salten sogn.
CCCCLXXXIV [484].
Juncus
trifidus
[
Juncus
trifidus
, rabbesiv], med nakne strå
[uten blad]; bladene blant blomstene i toppen er tre.
På norsk
Kløv-frytle
.
Vanlig til fjells.
CCCCLXXXV [485].
Sedum
sexangulare
[
Sedum
sexangulare
, kantbergknapp,
men se note], med rundlige, tettsittende, oppsvulmete blad som sitter taklagt i
seks rader.
På norsk
Kantknopper
.
Vokser sjeldent med
Sedum acre
[bitterbergknapp], for eksempel på Hitra.
Note:
Sedum sexangulare
vokser ikke naturlig i Norge. Det eneste (dårlige)
eksemplaret som finnes i herbariet er nok småbergknapp
Sedum annuum
, se også
475 og 636.
CCCCLXXXVI [486].
Arundo Calamagrostis
[
Calamagrostis
canescens
,
vassrørkvein, men se note], med enblomstret beger [han sikter til småaks] og
forgrenet strå.
På norsk
Busk-røir
(på grunn av forgreningen).
Vokser på fuktige og skyggefulle skoger, det er ved forskjellige vann i
Nordlandene.
Okser tiltrekkes ikke av den med mindre det er mangel på fôr. Den er spesielt
skadelig for kyr fordi den skader fordøyelsen ifølge Schreber.
Note: Vassrørkvein har sørøstlig utbredelse i Norge. Den er nylig kartlagt av
Elven & Fremstad (2013) som ikke helt avviser at belegg nr. 486.1 i herbariet,




