208
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
CCCXCII [392].
Cerastium
vulgatum
[
Cerastium
fontanum
, arve], med ovale
blad og kronblad av samme lengde som begeret; grener utbredde.
På norsk
Løen Arve, Vej-Arve, Veiværve
.
Vokser på gården Berg og forøvrig ved veier, grushauger, hager og gressmarker,
vanlig.
CCCXCIII [393].
Scirpus
cespitosus
[
Trichophorum
cespitosum
, bjørneskjegg],
med nakne, stripete strå, og endestilte aks med to dekkskjell av begerets lengde
[Gunnerus har ikke forstått blomsterbygningen: akset har et lite støtteblad og hver
blomst har dekkskjell; blomsterdekket er redusert til hår]; røttene med spredte
skjell.
På norsk
Tufsæv
, eller
Myyrsæv
. I dalene ved Nidaros [Trondheim]
Myyrbust
,
eller
Myyrbusting
; på Sunnmøre
Finnskæg
ifølge Strøm og Heckfield.
Biørn
eller
Biønskiæg
ifølge Oeder. På samisk i Varanger
Sidno
flertall
Sinok
. På kvensk
samme sted
Nurme
, flertall
Nurmet,
eller
Nurme-heine
ifølge Weldingh.
For ikke å nevne fjellet og mange andre steder, vokser den ved Nidaros
[Trondheim] i tuemyr ved gården Brunstad, ved gjerder, hvor den ble samlet den i
juni 1766 delvis i blomst og i måneden juli med modne frø.
CCCXCIV [394].
Scirpus acicularis
[
Eleocharis acicularis
, nålesivaks], med
rundt strå, nakent, trådaktig og runde, endestilte aks med to støtteskjell og nakne
[ikke hårete] frø.
På norsk
Naal-sæv
.
Vokser av og til ved vannkanter, for eksempel ved Ålvatnet [ved Melandsjø, Hitra
i Sør-Trøndelag].
CCCXCV [395].
Ribes alpinum
[
Ribes alpinum
, alperips], ubevæpnet [uten
torner] med klaser der støttebladene er lengre enn blomstene.
På norsk
Field-Rips
.
Vokser i det sørlige Norge, for eksempel i Hedmark ifølge Ramus. Begerflikene er
meget lengre enn kronbladene som er gulgrønne. Støvbærerne er hvite. Bærene er
verdiløse.
Note: Se del 2, plansje II, fig. 1–2. I et brev til Linné datert 28.08.1769
(Amundsen 1976: 98) forteller Gunnerus at han har «ladet aftegne» alperips,
«som er rar hos os her nordenfjelds». Vi kan da gå ut fra at han har sett arten.
I florateksten refererer han likevel ikke til nordafjellske funn av den, bare til
Ramus. Alperips regnes ikke som en hjemlig art i Midt-Norge. Ifølge Grue (1993)
hører den til middelalderens kulturplanter. Den kan dermed ha en lang historie
nordafjells. I dag er den mye plantet i hager og anlegg og finnes ofte forvillet,
særlig i strøkene rundt Trondheimsfjorden.
Litteratur




