Gunneria 80

202

Flora Norvegica

av J.E. Gunnerus

GUNNERIA 80, 2016

Note: Her gjentar Gunnerus en feil fra Linné: spansk kjørvel vokser ikke i norske

fjell, men i lavlandet omkring hager og parker der den opprinnelig ble plantet.

I dag er arten i sterk spredning, spesielt på Nordvestlandet (Fremstad obs. og

belegg i TRH).

CCLXXI [371].

Primula

veris

[

Primula

veris,

marianøkleblom], med tannete,

ruglete blad.

α) Officinalis, limbo corollarum concavo. Oeder dan. VIII, plansje 434. β) elatior

limbo plano. Oeder dan., plansje 433. γ) Acaulis scapo nullo. Oeder fl. IV, plansje

194. Ludwig ect. plansje 43. Kniphof cent I.

På norsk

Marie Nøklebaand

eller

Kusimmer

. I Lister i Kristiansand stift

Kusmesblom

Varietetene α) og β) vokser her og der, også i det sørlige Norge, for eksempel

svært vanlig ved Christiania [Oslo] γ) på skyggete steder i Hitra sogn: Vigstrøm

[Vikstrøm], hvor J. von der Lippe Parelius samlet den blomstrende i måneden

juni.

Spises som bladsalat. Blomstene tilsettes vin i Christiania [Oslo]. I utlandet

brukes blad og blomster i småkaker og salater.

Anvendes som beroligende ved fødsler. Røtter kokt med Zythogalo [eggemelk:

eggeplomme-melkeblanding] anbefales mot svimmelhet ifølge Fl. Angl.

Note: Gunnerus regner kusymre

Primula vulgaris

som en varietet (

acaulis

)

av marianøkleblom, noe også herbariet viser. Han har et belegg i herbariet av

kusymre fra Hitra, slik teksten forteller.

CCCLXXII [372]

Urtica dioica

[

Urtica dioica,

stornesle], med motsatte,

hjerteformete blad og med blomsterklaser i par.

Farmasøytisk

Urtica major

På norsk

Stor Brænnhætte, Brænn-næsle, Tola-næsle

. På samisk i Varanger

Stuorab Gaskalas

ifølge Weldingh.

Finnes overalt på dyrket mark.

De unge bladene spises som grønnsak, men bare tidlig på våren. Fra de tørkete

stenglene oppbløtt i vann lager man i Nordfjord i Bergen stift tykke tråder som

brukes i stedet for hamp ifølge Strøm. I utlandet fletter man av dette en erstatning

for tynnere og mykere lin som kalles

Netteldug

[nesleduk]. Ehrhart forklarer i

hist. pl. oec. I, s. 302, hvorledes denne flerårige planten bør flettes, og, ettersom

den er et helsebringende fôr for kveg og får om våren, bør skaffes til veie. Og fra

denne Schreber i coll. oec. V, s. 173. Etter våren, når den er utvokst, er det ingen

husdyr (ikke engang griser) som spiser den. Se samme sted bind XV, s. 173 og

følgende. Hva angår spinat og dens var. α) som høst- og vårfôr, bør det vises til

Linné i det første sitat og sammenlign med oec. lips. V, s. 20. Dette fortjener å

bringes til jordbrukernes oppmerksomhet.