204
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
Vokser på begge sider av kysten [Oslofjorden] i det sørlige Norge, for eksempel i
Skjebergs sogn ved byen Fredrikstad, dessuten ved byen Kristiansand.
Smaker bedre med vin.
CCCLXXVII [377].
Agaricus
fimetarius
[
Coprinus
fimetarius,
kompostblekksopp, men se note], stilket med oppfliset, klokkeformet hatt, med
svarte, bølgende skiver og hul stilk.
På norsk
Frou-sopp
.
Vokser på gjødsel, vanlig.
Note: Belegg finnes ikke i herbariet. Eckblad & Høiland (1985) antyder at det
på grunn av beskrivelsen (oppfliset hatt) like gjerne kan ha vært matblekksopp
Coprinus
comatus
.
CCCLXXVIII [378].
Holcus
lanatus
[
Holcus
lanatus
, englodnegress], med
toblomstrete småaks, mykhåret; de tokjønnete enkeltblomstene er uten snerp,
mens de hannlige har et tilbakebøyd snerp.
[På norsk]
Fløyelsgrass
.
På Sunnmøre og ved Bergen også i det sørlige Norge dog ikke i fjellene, men i
dalene. I Romsdal er den nylig ofte blitt funnet spredt omkring.
CCCLXXIX [379].
Rubus
arcticus
[
Rubus
arcticus,
åkerbær], med trekoplete blad
og enblomstret, ubevæpnete [uten torner] stengler.
På norsk som på svensk
Aakerbær
. Kvenene bosatt i Finnmark kaller den
Vattukka
(flertall
Vattukat
). På samisk i Sverige
Giedde-muorje
(jf. Fl. h. norv. I, s.
94, nr. 299).
Vokser ved elven i Øst-Finnmark som kalles Tana-elven, der den ærverdige Herr
Weldingh samlet den i 1766 og sendte meg med blomster og frukter.
Blomstene er pupurfargete. Fruktene er velduftende, behageligst av alle
europeiske (frukter), forfriskende, opplivende og svettefremkallende. Linn. am.
ac. VI s. 346.
Den berømte Linné har i actis stockh. lært oss om denne flotte plantens
vekstvilkår, der han ser på dens voksesteder, hvor den forlanger frossen jord helt
frem til slutten av de måneder den bærer grønne blad. Se Linnés avhandling om
bruken i hist. nat. i kapitlet “Vita communi» [det alminnelige liv] s. 12, § 3 og i
avhandlingen de horto culinari [Den kulinariske hagen] kap. 2, s. 19.
CCCLXXX [380].
Quercus robur
[
Quercus
robur,
sommereik], med avlange
blad som den feller årlig, bredest øverst med kraftige innbuktninger som er
stumpvinklede.
På norsk
Eck
eller
Eik
.




