150 / 508
148
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
beskrivelsen av den kom i floraens første del som er datert 1766. I internasjonale
navnebaser er
Spongia frutescens
gjeldende navn, med Gunnerus 1768 som autor.
CCXLIII [243].
Fucus
siliquosus
[
Halidrys siliquosa
, skolmetang], med runde
sterkt forgrenete grener og alternerende fruktifiserende grener; blærer avlange og
tilspissete.
På norsk
Skaalme-Tang
; i Christiansand stift på Lista
Knop-tang
ifølge Oeder.
Vokser spredt i vårt hav, men i store mengder i Nordlandene, der jeg samlet mine
eksemplarer.
CCXLIV [244].
Fucus nodosus
[
Ascophyllum nodosum
, grisetang], med flate,
togrenete stammer, midt på grenene utvidet med blærer.
På norsk, i Nordlandene og Fosen,
Heste-tang
. På Sunnmøre
Knoptang
ifølge
Strøm.
Vokser overalt i vårt hav, ofte oppkastet på stranden. Man kan ikke trekke den
slutningen av de folkelige navnene at hester fortærer den, for bønder og fiskere
har ofte for vane å gi navn til planter, får og andre, også fra navn som de gir til
planter med blærer på, altså en bruk som av og til ikke har noen fornuftig mening.
Se videre hos Strøm i siterte verk.
CCXLV [245].
Spongia officinalis
[
Spongia officinalis
, badesvamp], fast, delvis
forgrenet, med ulikt formete, hullete grener.
På norsk
Sjø
-
Svamp
eller
Sjø
-
Vott
(Sø-vante).
Vokser overalt i vårt hav, også ved Nidaros [Trondheim]. Farge, tykkelse og
porenes størrelse og form varierer, men på en høyst uventet måte. Jeg har et
eksemplar som er avbildet i vårt tidskrift [act. nidr.]. Det er hvitfarget, har en skjør
tekstur og har form av en misdannet menneskelig hånd. Jeg har også en variant av
denne.
Note: Badesvamp vokser ikke i Norge. Gunnerus må ha misforstått denne (Klaus
Høiland pers. medd.).
CCXLVI [246].
Pedicularis lapponica
[
Pedicularis lapponica
, bleikmyrklegg],
med enkle stengler, sagtannete, finnete blad og todelte, avrundete begre.
[Ingen norske navn.]
Vokser overalt i fjellene, for eksempel i Vangsfjellet; sendt til meg også fra
Overhalla og Snåsa.
Note: Under dette nummeret ligger det 16 belegg i herbariet. Tretten er
bleikmyrklegg, to er gullmyrklegg
Pedicularis oederi
(se også nr. 247) og ett er
kystmyrklegg
Pedicularis sylvatica
ssp.
sylvatica
(se nr. 703).