18 / 58
16
del 1 | bakgrunn for studien
Forskning på bruk av helsetjenester i den
generelle befolkningen peker på at gutter oftere
får psykiatrisk hjelp enn jenter (Wichstrøm, Belsky,
Jozefiak, Sourander, & Berg-Nielsen, 2014;
Zwaanswijk, Van der Ende, Verhaak, Bensing, &
Verhulst, 2005), og i Spania var dette også tilfelle
for ungdom i barnevernsinstitusjon (Sainero et
al., 2014). Tidligere forskning i den generelle
befolkningen tyder bl.a. på at det i første rekke
er atferdsvansker som er styrende for om man
blir henvist i barne- og ungdomspsykiatrien, og
det samme synes å være gjeldende for små barn
(Angold et al., 1998; Wichstrøm et al., 2014). Det er
allikevel indikasjoner på at suicidalproblematikk,
og ikke atferdsvansker, øker sannsynligheten for
henvisning av ungdommer til BUP i Norge (Reigstad,
Jørgensen, Sund, & Wichstrøm, 2006). Forskningen
på bruk av helsetjenester avhengig av behov (det vil
si å ha mentale helseproblemer eller en psykiatrisk
diagnose) er imidlertid mager. Fra USA viste Burns og
medarbeidere at bare om lag ¼ av barn med mange
symptomer på mentale helseplager (målt ved CBCL)
i barnevernet generelt hadde mottatt slik hjelp siste
året (Burns et al., 2004).
Som denne forskningsgjennomgangen viser finnes
det få sammenlignbare resultater fra forskning
som kartlegger psykiske lidelser hos ungdommer
i norske barneverninstitusjoner, og hvilken hjelp
ungdommene får for disse plagene. Resultater fra vår
studie på disse områdene vil bli presentert i kapittel
3.2 «Prevalens av psykiatriske lidelser hos ungdom i
barneverninstitusjon» og 3.3 «Hjelp og Hjelpebehov».