Når aktiv læring blir mer enn aktivitet - utvikling av samstemt læringsdesign i sykepleierutdanningen

Abstract

Studentaktive undervisningsformer har fått en sentral plass i høyere utdanning, men studentaktivitet fører ikke nødvendigvis i seg selv til læring. For at aktiv læring skal ha pedagogisk verdi, må læringsaktivitetene inngå i et helhetlig læringsdesign med tydelig sammenheng mellom hva studentene skal lære, hvordan de arbeider med fagstoffet, og hvordan læringen følges opp og vurderes. Hensikten med denne fagartikkelen er å vise hvordan prinsippene for samstemt læringsdesign (constructive alignment) kan brukes til å utvikle et helhetlig læringsforløp om sosial ulikhet i helse i sykepleierutdanningen. Artikkelen beskriver et pedagogisk utviklingsarbeid basert på pedagogisk teori, tidligere forskning og systematiske didaktiske refleksjoner. Læringsdesignet tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter og kombinerer prinsippene for samstemt læringsdesign med elementer fra flipped classroom. Det består av tre sammenhengende faser: forberedelse før undervisning, casebasert og dialogorientert læring i undervisningen samt refleksjon og medstudentrespons etter undervisningen. Formative vurderingsaktiviteter er integrert gjennom hele læringsforløpet. Artikkelen argumenterer for at den pedagogiske verdien av aktiv læring kan styrkes når læringsutbytter, læringsaktiviteter og formativ vurdering inngår i en tydelig sammenheng. Et slikt læringsdesign kan legge til rette for utvikling av både faglig kunnskap og generiske ferdigheter som samarbeid, kritisk refleksjon og problemløsning. Læringsdesignet er foreløpig ikke empirisk utprøvd, og det er derfor behov for systematisk utprøving og evaluering for å undersøke hvordan det fungerer i undervisningspraksis.

Nøkkelord: aktiv læring, samstemt læringsdesign, constructive alignment, sykepleierutdanning, flipped classroom, pedagogisk utviklingsarbeid