Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Bildebruk i Martin Luthers skrifter under reformasjonen

Denne ukens blogginnlegg fortsetter temaet om reformasjonen på Bloggen for spesialsamlinger. Mens artikkelen i siste uke fokuserte på lutherske tekster fra samlingene, vil dette innlegget se nærmere på illustrasjonene og bruken av dem i bøkene under reformasjonstiden.

Tittelblad av boken Vitae patrum in usum ministrorum verbi

Vitae patrum in usum ministrorum verbi. Denne biografien om Martin Luther har Luthers portrett på tittelbladet.

Ikke bare Martin Luthers (1483-1546) oversettelse av Bibelen til tysk, men også illustrasjonene, gjorde at hans tanker ble lest og forstått av folk flest. Fra kirkene var man allerede kjent med bibelske bilder og deres betydning. Mesteparten av befolkningen kunne tolke religiøse bilder, men ikke lese tekster. Å ha en illustrasjon i hånden betydde nå å komme nærmere på bildet; at betrakteren fikk et nærmere og mer personlig forhold til bildet, boken og dermed til innholdet. Illustrasjonene i bøkene ble brukt som propaganda, for å spre reformasjonens tanker. Luther så bilder som et pedagogisk virkemiddel. For han var bildene ikke bare pynt men skulle brukes til å illustrere tekstene og innholdet.

En viktig kunstner i denne sammenhengen var Lucas Cranach den eldre (1472-1553). Han produserte ved sitt verksted mange bilder, tresnitt og maleri. Cranachs bilder tjente reformasjonens interesser uten at de brukte ord. Gjennom bildet alene ble betrakter tatt nærmere mot reformasjonens ideer. Cranach og Luther bodde begge i Lutherstadt Wittenberg, ble kjent med hverandre og var nære venner allerede før 1520, dog det er vanskelig å si nøyaktig når de ble kjent. Cranach malte mange av Luthers portretter og illustrerte også hans bøker.

Ved siden av Lucas Cranach var det også andre kunstnere som Hans Holbein d.y. (1497-1543) og Albrecht Dürrer (1471-1528) som ble brukt til å illustrere bøker på begynnelsen av 1500-tallet. Disse skulle gi bøkene, for eksempel, vignettbilder og innramminger av tittelbladene. Hvem som var kunstner bak en illustrasjon kunne være vanskelig å si, fordi signaturer ble sjelden brukt. På grunn av denne kunsten ble bøkene mer utsmykket og appellerende, noe som bidro til å øke leselysten og lysten til å eie bøkene. Bildene ble en slags bekreftelse på teksten, fordi de illustrerte og forklarte innholdet av det skriftlige.

Tomus. . .Omnium Operum Reverendi Domini Martini Lutheri. Martin Luther. Wittenberg. 1551. Samlebind over Luthers tekster mellom 1520-1526.

Paveesel, munkekalv og tittelblad fra boken Tomus. . .Omnium Operum Reverendi Domini Martini Lutheri. Martin Luther. Wittenberg. 1551. Samlebind over Luthers tekster mellom 1520-1526.

I skriftene og tankene sine så Luther på paven og hans metoder som djevelens maske. Med illustrasjonene i bøkene ble meningen bekreftet og billedlig presentert. To eksempler er paveeselet og munkekalven i et samlebind fra 1551 av Luthers tekster mellom 1520 og 1526. Her blir bildene brukt som verktøy for å illustrere hvordan Luther fordømmer den katolske kirkens oppbygning og praksiser. Misfostrene ble brukt som guddommelig tegn for å angripe paven og kirken. Illustrasjonene i denne boken, mest sannsynlig laget av Cranach, begynner allerede med tittelbladet. Der er det Martin Luther og Philip Melanchthon (1497-1560) som ber til Jesus som henger på korset. Rundt tittelen er de fire evangeliesymbolene plassert og viser Matteus som menneske med vinger, Markus som løve med vinger, Lukas som okse med vinger og Johannes som ørn.

En side i boken Enchiridion Piarum Precationum Cum Calendario et Passionale.

Enchiridion Piarum Precationum Cum Calendario et Passionale. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, (Genesis 1.) og han så alt som han hadde laget, & de var veldig gode. Og Gud hvilte på den syvende dagen fra alt sitt arbeide, som han hadde gjort. (Genesis 2.)»

I Gunnerusbibliotekets samling finnes også en illustrert kalender. Den lille boken har et format som tillater å ha den i lommen og ta den med ut av huset. Denne ble sikkert brukt som kalender i hverdagen. Boken er et fint eksempel på samspill mellom tekst og bilde. Boken er todelt. I andredelen, som er innbundet bakerst, er det fine tresnitt som blir brukt til å illustrere akkurat det som står i teksten ved siden av. Dette kan ses som eksempel på å ta betrakteren nærmere inn i innholdet selv om leseevnen kanskje ikke kan holde følge. Slik ser vi tydelig at det var viktig for Luther at bildene viste innholdet av tekstene hans.
Ved siden av disse to eksempler finnes det mange flere i Gunnerusbibliotekets samling, og i andre samlinger. Illustrasjonene viser tydelig hvor viktig Luther mente det billedlige språket var i en tid da lesekunsten var lite utbredt. Alle kunne få noe ut av et bilde, og dermed få iallfall litt innblikk i reformasjonens tanker og ideer.

 

Kilder:

  • Reformasjonen i bilder : reformasjonsmaleren Lucas Cranach som didaktiker. Ruth Danielsen. Høgskolen I Østfold, 2004.
  • Reformatorische Bildpropaganda. Robert W. Scribner. In: Historische Bildkunde : Probleme, Wege, Beispiele. Zeitschrift für historische Forschung. Beiheft 12. 1991. s. 83-107.
  • Steven Ozment. The Serpent and the Lamb: Cranach, Luther, and the Making of the Reformation. K. Moxey. The American Historical Review, 12/01/2012, Vol.117(5), s. 1678-1678.
  • Verdens litteraturhistorie : 3 : Renessansen : (1500-tallet). Gustaf Fredén et al.. Bokklubben nye bøker, 1978.
  • Die Bilderfrage in der Reformation. Margarete Stirm. Quellen und Forschungen zur Reformationsgeschichte Bd. 45. 1977.
  • Die reformatorische Volksbewegung im Bilderkampf. Konrad Hoffmann. I: Martin Luther und die Reformation in Deutschland : Ausstellung zum 500. Geburtstag Martin Luthers Kataloge des Germanischen Nationalmuseums. S. 219 f. 1983.
  • Tomus. . .Omnium Operum Reverendi Domini Martini Lutheri. Martin Luther. Wittenberg. 1551. Samlebind over Luthers tekster mellom 1520-1526.
  • Enchiridion Piarum Precationum Cum Calendario et Passionale. Martin Luther. Wittenberg. 1529. En håndbok over bønner, med kalender over året.
  • Vitae patrum in usum ministrorum verbi : quo ad eius fieri potuit repurgatae. Georg Maior. 1562. VVitebergae.
  • www.visit-luther.com
  • wege-zu-cranach.de

Om forfatteren

Om forfatteren: Peggy Fürtig er spesialbibliotekar ved Gunnerusbiblioteket. Hun jobber i utlånet og er ansvarlig for Gunnerusbibliotekets nettsider. .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Topp