Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Martin Luthers forfatterskap

Martin Luthers forfatterskap

Den 31 Oktober 2017 er det 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser mot kirkens avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. Luther og hans medspillere satte i gang en bevegelse som formet verdenshistorien. Det er fristende å se på reformasjonen som en bevegelse som spredte seg over europa i voldsom fart, som noe ustanselig. Selv om Luther fikk en stor tilhengerskare blant folket, tok det likevel flere tiår før den lutherske reformasjonen ble akseptert som religion; offisielt i 1555 i tyskland. Som en del av 500 års-jubiléet kommer bloggen for spesialsamlingene til å ha flere blogginnlegg i månedene fremover om Luthers bidrag til Reformasjonen, og andre sentrale temaer. Fra begynnelsen av juni og til september kommer biblioteket også til å ha en utstilling om reformasjonen ved resepsjonen. Denne uken er det Lutherske tekster fra samlingene som står i fokus. 

Portrett av Martin Luther (1529) av Lukas Cranach den eldre. Står i dag i Herzogliches Museum Gotha. Overskriften lyder «I Stillhet og Håp vil deres Styrke være».

Martin Luther var en meget produktiv forfatter som benyttet enhver anledning til å få sine tanker og meninger ut; både i form av bøker med lange avhandlinger, mindre bøker med hans korrespondanse eller monologer, og tynne pamfletter som kunne distribueres kjapt til folk. Hans litterære produksjon var intet mindre enn voldsom, derfor bør man være oppmerksom på at det er et lite utvalg med bøker som presenteres her. Helt siden Luthers egen samtid har det vært behov for å samle hans tekster og få et overblikk over hans litterære produksjon. Det største foretaket av dette slag er den tyske D. Martin Luthers Werke: Kritische Gesammtausgabe som ble påbegynt i 1883 og endelig avsluttet i 2009; samlingen består av 121 bind.

Tre av bøkene biblioteket har av Luthers tekster: et samleverk av Luthers tekster mellom 1520 og 1526 (LibR Fol 492), en tysk oversettelse av det nye testamentet av Luther (LibR Oct 55), og en håndbok med bønner og illustrert kalender (LibR Oct 4621).

I Gunnerusbibliotekets samlinger har man bl.a. en beskjeden bok fra 1551 som inneholder Luthers skrifter i tidsperioden 1520-1526. Denne boken er intet mindre enn en foliant; et format som ofte var forbeholdt bibler i middelalderen. Boken inneholder store mengder av Luthers korrespondanse til andre fremstående teologer; flere brev til og fra pave Leo den 10 hvor Luther fordømmer den katolske kirkens oppbygning og praksiser; og tekster som er myntet på å utdype Luthers teologiske standpunkt. Denne boken gir en unik mulighet til å observere hvordan Luthers holdning og stil endrer seg etterhvert som hans reformatoriske tanker får grobunn i folket, og motstand blant andre geistlige. En av de siste tekstene i boken, som best kan beskrives som et propaganda-stykke, forsøker Luther og hans støttespiller Philip Melanchton å sverte pavemakten, og overbevise leseren om dens urettmessige kraft. Som kjent oversatte Luther også bibelen til tysk; ikke den første oversettelsen som var gjort, men hans utgave ble veldig populær på grunn av sin folkelige sjarm og stil. Biblioteket har flere av hans oversettelser, samt hans kommentarer av bibeltekster. 

Forsvarstale av Martin Luther, fremført under riksdagen i Worms 18 April 1521

Man har også bevart en utgave av Luthers egen forsvarstale som han presenterte under Riksdagen i Worm, den 18 April 1521, hvor Luther ble stemplet som kjetter, og kontroversen mellom den katolske kirke og de nye reformatorene var et faktum. Teksten er kort og primært skrevet på latin, myntet på de lærde som deltok på riksdagen; men der er også innslag av tysk. Luthers evne til å rette seg mot forskjellige klasser av samfunnet, med tanke på språk, var én grunn til at han fikk en så bred tilhengerskare. Han kunne argumentere med lærde på latin, og skrive tekster på folkespråket så hans tanker og argumenter kunne oppfattes av alle deler av samfunnet. Generelt sett kan man si at Luther gjorde det populært å skrive og lese på folkespråket, selv om han ikke var den eneste. Trykkekunsten hadde allerede vært i bruk i 70 år, men tidligere var det vanskelig å holde liv i et trykkeri i mer enn noen år av gangen. Den store etterspørselen etter Luthers tekster, samt hans enestående produksjon, gjorde at han nærmest egenhendig kunne holde liv i boktrykkere i Wittenberg, som tidligere hadde vært en by i utkanten av det kulturlitterære Tyskland.

Reformatoriske tanker var det nok av i 1500-tallets europa, men uten en drivkraft som Martin Luther er det vanskelig å si om Reformasjonen hadde kunnet få det momentet det gjorde. Allsidigheten han viste i sine tekster, samt hans iver etter å nå ut til folket på deres eget språk viser en troende mann som virker besatt av å lede kirken inn på den rette sti, til tross for at den stien ville lede til splittelse i kirken noen tiår senere.

Kilder:

-The Book in the Renaissance. Andrew Pettegree. Yale University Press, 2011.

Enchiridion Piarum Precationum Cum Calendario et Passionale. Martin Luther. Wittenberg. 1529. En håndbok over bønner, med kalender over året.

-Adversus falso nominatum ordinem episcoporum. Martin Luther. Wittenberg. 1520. Et angrep på den falske navneordningen på prester og biskoper.

Dat nye Testament düdesch Martin Luther. Martin Luther. Wittenberg. 1530. Oversettelse av det nye testamentet til tysk.

-Condemnatio doctrinalis librorum Martini Lutheri per quosdam magistros: Responsio Lutheriana ad eandem condemnationem. Martin Luther. Schlettstadt. 1520. Luthers svar på kritikk fra andre teologer og lærde.

Doctores Martini Lutheri oratio coram Caesare Carolo, Plectoribus Princibus ¤ Statibus Imperii. Martin Luther. 1521. Luthers forsvarstale fra riksdagen i Worms.

-Epistola Lutheriana ad Leonem Decimum summum pontificem. Martin Luther. Wittenberg. 1521. Brev til pave Leo den 10 fra Luther.

Tomus. . .Omnium Operum Reverendi Domini Martini Lutheri. Martin Luther. Wittenberg. 1551. Samlebind over Luthers tekster mellom 1520-1526.

Alexander Lyngsnes, Universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket. Midlertidig fagansvar for arkeologi. Jobber med bibliotekets historiske samlinger. Utdannet latinist ved NTNU

Om forfatteren

Om forfatteren: Alexander Lyngsnes, Universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket. Midlertidig fagansvar for arkeologi. Jobber med bibliotekets historiske samlinger. Utdannet latinist ved NTNU .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Topp