Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

Jomar Hagen Brun, professor i teknisk elektrokjemi, «Just for the fun of it»!

av 20. desember 2016 i Privatarkiv, UBrss, Ukategorisert med 1 Kommentar
po-012222_01_2

Foto: Schrøder/NTNU UB

Jomar Hagen Brun (18.06.1904-26.08.1993) var født i Trondheim som sønn av tollinspektør Lorens Brun (privatarkiv A-0063) og Ingrid Lysholm Hagen Brun, og han var sønnesønn av apoteker Johan Christopher Brun som eide Svaneapoteket i Trondheim (privatarkiv A-0035). Jomar vokste opp dels i Hammerfest, dels i Kristiansund og Trondheim, hvor han fra 1922 studerte til kjemiingeniør ved NTH, på linjen for uorganisk kjemi og elektrokjemi. Blant hans medstudenter og gode venner var senere nobelprisvinner Lars Onsager (privatarkiv Tek-0005) og etter hvert Leif Tronstad (privatarkiv Tek-0018).

til-ingunn

Foto: Brun/Fra arkivet/NTNU UB

Etter at Jomar ble uteksaminert i 1926, arbeidet han to år som privatassistent, med vannstoff som spesialitet, hos hhv professorene Ræder og J. H. L. Vogt og deretter hos dosent Carstens, og ble av Ræder erklært som en autoritet på vannelektrolysens område, dvs framstilling av hydrogen, oxygen og tungtvann (deuterium oxyd) ved elektrolyse. Han var muligens også driftsingeniør ved Klem Hansen & Co i Trondheim en kort periode.

I 1928 ble Jomar ansatt som driftskjemiker ved Norsk Hydros vannstoff-fabrikk på Vemork ved Rjukan i Telemark, der elektrisk kraft var billig og rikelig. Den gang var dette den ledende teknologien for hydrogenproduksjon for ammoniakkfremstilling. Han ble i 1933 sjef for samme fabrikk, og fra 1934 også sjef for tungtvannsanlegget, verdens første og etter hvert største, som han tok intiativ til, planla og bygget i samarbeid med Leif Tronstad, hans gode venn også ansatt ved Hydro etter NTH. Tungtvannet trodde man den gang kunne brukes i sammenheng med medisinsk/biologisk forskning bla i forbindelse med kreft. Jomar ble i 1938 overingeniør ved Vemork, og i mars 1940 leverer han 185 kg tungtvann til professor Joliot-Curie i Paris.

To år senere ble han beordret til Berlin, tyskerne ville ha mer tungtvann, men var uvillige til å si hva de skulle bruke det til. Den norske forsvarssjefen beordret da Jomar til Storbritannia. Jomar og konen Tomy flyktet høsten 1942, via Sverige, til London. Leif Tronstad, som hadde rømt fra Norge året før, trengte hjelp i arbeidet med å sabotere tungtvannsproduksjonen på Vemork. Dette ville de prøve å gjøre uten tap av menneskeliv. Aksjon «Gunnerside» mot Vemork ble gjennomført 27-28.02.1943 og var svært vellykket. Jomar brukte i denne tiden pseudonymet «Sverre Hagen». Hagen var morens pikenavn og Jomars mellomnavn.

patentene2_mobil

Fra brev til fru Tronstad 04.11.1945

Jomar arbeidet ved British Department of Scientific and Industrial Research i Billington til han i 1944 ble overført til den norske industrikomité i London hvor han samarbeidet med bla professor Fredrik Vogt. Han tok patent på «fremgangsmåte ved fremstilling av vannstoff, tungt vann og metaller», i samarbeid med Leif Tronstad, patentet ble søkt i Storbritannia, USA og Canada. Han tok også patent på «fremgangsmåte og apparat for elektrolytisk fremstilling eller konsentrasjon av tungt vann», i samarbeid med Leif Tronstad. Etter freden returnerte Jomar og Tomy til Norge og stillingen som overingeniør på Vemork. Av utmerkelser fikk han bla: The Order of the British Empire, Offiser av den franske Æreslegionen og Croix de Guerre med palmer.

jomar-_brun_utmerkelser

Jomar ble utnevnt til professor i teknisk elektrokjemi 20.04.1951, og tiltrådte stilling som første og eneste ansatte i elektrokjemi da dette ble selvstendig lærefag ved NTH, 01.07.1951. Elektrokjemisk industri ble ansett som et satsningsområde og det var samtidig viktig å modernisere kjemiavdelingens studieplan og gi studentene et innblikk i industriell virksomhet, hvor Jomar Brun hadde mange kontakter. Han tok bla opp arbeidet med elektrolytisk fremstilling av niob, zirkon og titan. I 1954 hjalp han til med å planlegge en indisk nitrogengjødsel- og tungtvannsfabrikk i Bhakra-Nangal. Fra 1962 til 1965 var han avdelingsformann ved kjemiavdelingen på NTH. Han ble pensjonert emeritus fra 1974 men arbeidet hele resten av livet med kjemiske problemstillinger, og i de siste årene bla med aluminiumselektrolyse og korrosjonsforskning.

jomar-_brun_just_001

Jomar 83 år gammel i 1987

Kilder:

-Arkivet etter Jomar Hagen Brun (privatarkiv A-0349)

-Erindringer fra 2. Verdenskrig av Tomy Johanne Brun (Jomars kone)

-In Memoriam – Jomar Brun, Int J. of Hydrogen Energy, Vol 20 nr 4

-Vi fra NTH. De neste ti kull 1920-1929. O. Delphin Amundsen. Dreyers forlag – Oslo 1950

-NTNU klipparkiv (privatarkiv A-0276)

-visitvemork.com

-Wikipedia

-WikiStrinda

Stikkord:

Om forfatteren

Om forfatteren: .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Det finnes en kommentar

URL for tilbakesporing | Feed for kommentarer

  1. Ellen Kolkind sier:

    Takk for den interessante presentasjonen av Jomar Hagen Brun og hans forskning! Jomar Brun hadde nok egenskaper som den ekte elsker av kunnskap ofte besitter: Sterke faglige ambisjoner og beskjedenhet på egne vegner. En vitenskapsmann som det står stor respekt av. Så kan kanskje vi også, iallfall en gang i blant, tenke «Just for the fun of it» når vi holder på med en krevende oppgave.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Topp