Kulturarv ved landets eldste vitenskapelige bibliotek

«KOIEGLEDER»

av 13. desember 2016 i Privatarkiv med Ingen kommentarer

Universitetsbiblioteket har i sin besittelse to koiebøker gitt av idrettslaget NTNUI. En koiebok er om Nico-koia og en om Iglbu. Begge koiebøkene er skannet og ligger digitalt tilgjengelig fra nettstedet arkivportalen hvor du kan lese dem i sin helhet.

Koiebøkene forteller om en dugnadsånd i glede over friluftsliv, natur og stillhet.

Koiebøkene gir oss lesere et historisk tilbakeblikk inn i en del av NTNUs sosiale historie, om samhold og vennskap. Her er: brudepar på bryllupstur, studiner på avslappingstur etter eksamen, gutteturer av ymse slag, påsketurer i sol og blæst, fisking, soling og bading. Kortspill og annen lek.  Alle årstider er representert og koiene er benyttet til jule og nyttårsfeiring, i påske, pinse, sommer og høst. Alle koiebesøk er signert med navn.

Skiluftslivets gleder

Fra koieboka om Iglbu – skiluftslivets ymse gleder

iglbu_068

NICO-KOIA

Koieboka starter med historien om Nico-koias tilblivelse og frem til påsken 1953. Bokbinder Hermann Ott laget hytteboka og Ketil Motzfeldt tegnet illustrasjonene på første side og tok med boka opp til koia.

nico_koia_003

Tegnet tittelblad fra Nico-koia

nico_koia_011

Nico-koia har fått sitt navn etter student Nicolay Sejersted Selmer; NTHI’er og friluftsmann som falt i krigen. Hans foreldre ga våren 1946 vel 3000 kr. til NTHI. Det var penger Nicolay hadde tilgode for sitt arbeid med radiosendinger fra Bymarka i krigens første år. I samråd med foreldrene ble det besluttet å bygge ei koie. Esten Langeland ga tomt ved siden av setra i Brungmarka, og høsten 1947 sto koia ferdig. Et eventyr var begynt.

 

IGLBU

Iglbu ble til i 1964 gjennom en kjempedugnad som omtales som DEN DIGRE DUGNADEN. I alt 200 studenter bar koia, stokk for stokk, seks kilometer innover fjellet. All datering i koieboka ble deretter bestemt skulle skje etter D.D.D. i antall dager og år.

iglbu_011_redusert

 

Iglbu ligger ved Ilfjellet i fjellområdet mellom Soknedal og MeldaI. Terrenget omtales i koieboka som småkupert og lett å gå i, sommer som vinter.

På første side i Iglbus koiebok står det skrevet: «et prektig terreng for den som vil flykte fra studier, levestandard og mas. Et håp om at koia må bli hyppig benyttet, få lang levetid og at det må gå meget lenge før veier og hyttebyer ødelegger det vakre terrenget rundt Iglfjell, Gynnelfjell og Hulsjøn».

 

Stikkord: , ,

Om forfatteren

Om forfatteren: Universitetsbibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket. Cand.scient (1995) i botanikk ved NTNU. .

Abonner

Hvis du likte dette, se relaterte innlegg og aktiviteter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Topp