Gottfried Wilhelm Leibniz (1646-1716), døde på denne dag for 300 år siden, den 14. november 1716. Han er best kjent som filosof og for den berømte formuleringen «vi lever i den beste av alle mulige verdener». Han trodde på en allmektig skaper, som ville innrette alt til det beste for oss. Leibniz utga aldri de filosofiske tankene og teoriene sine i et stort verk men i mindre utgaver. Bare en liten del av hans store produksjon ble utgitt mens han levde.
Men Gottfried Wilhelm Leibniz var mer enn bare filosof. Han var en begavet vitenskapsmann, en god representant for opplysningstiden (stort sett 1700-tallet), en intellektuell bevegelse som ville løfte fornuften som retningslinje i tilværelsens forhold. I mange forskjellige fag, som for eksempel matematikk, diplomati, historie, teologi og biblioteksvesen etterlot han seg varige spor. Han la grunnsteinen i logisk tegnspråk, oppfant regnemaskinen «Instrumentum Arithmeticum», var i kontakt med Newton og var pioner innen differensial- og integralregning, for å nevne bare noen av hans forskningsområder.
Leibnizbøker i Gunnerusbibliotekts samlinger
At han var mer enn bare filosof, gjenspeiles i Gunnerusbibliotekets samlinger. De gamle samlingene i biblioteket er oppstilt og inndelt etter emne. De fleste bøkene av og om Leibniz er riktignok å finne under filosofi, men han er også representert i jus-, teologi- og historiesamlinger og under temaet matematiske vitenskaper. Gunnerusbibliotekets samlinger fra denne tiden består stort sett av bøker fra Det Kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS). Selskabets medlemmer donerte bøker og samlinger til biblioteket.
Hvem som donerte bøkene kan ofte sees av et proveniensnotat. Dette betyr at der finnes en signatur på tittelbladet eller et Ex libris, et eiermerke som er limt på baksiden av omslaget til en bok. I Oria ser vi at Gunnerusbibliotekets eldre samling inneholder rundt 25 bøker av og om Gottfried Wilhelm Leibniz. Noen av disse bøkene har et proveniensnotat. Notatene illustrerer at DKNVS medlemmene, som for eksempel Gerhard Schøning (1722-1780), Christopher Hammer (1720-1804), Jon Erichsen (1728-1787), Benjamin Dass (1705-1775), Simon Wolff (1710-1778) og Henrik August Angell (1781-1837) eide disse bøker før de ble del av bibliotekets samling. Også Thorvald Boeck (1835-1901), som solgte den store samlingen sin til DKNVS i 1899, eide noen bøker av Leibniz. At vitenskapsmenn og opplyste borgere i Norge eide bøker om eller av Leibniz viser betydningen hans. Selskapets medlemmer var interesserte lesere, og Leibniz’s ideer var viktige innenfor forskjellige fag.
Biografi
Gottfried Wilhelm Leibniz ble født i Leipzig. Han studerte i Leipzig, Jena og Altendorf i Tyskland, hvor han fikk doktorgraden sin i jus da han var 20 år gammel. Etter å ha reist mye og levd noen år i Paris, begynte han 1676 å jobbe som bibliotekar for hertugen av Braunschweig i Hannover. Denne byen ble midtpunkt i livet hans, selv om han fortsatt var mye på reise i Europa og fikk andre verv, for eksempel ledelsen av Hertug August bibliotek Wolfenbüttel (1691-1716). Der opprettet han blant annet en alfabetisk katalog for samlingen, noe som var nytt i dette biblioteket. Leibniz var interessert i språk og samlet mange forskjellige språkprøver. Samtidig ville han fremme tysk. Dette til tross, publiserte han bøkene sine først og fremst på latin og fransk og bare en liten del på tysk. Dette gjenspeiles også i bøkene som finnes i Gunnerusbibliotekets samling. Ved sin død etterlot Leibniz seg en stor del skrifter og bøker inkludert ca. 20 000 brev. Brevene ble del av UNESCO programmet «Memory of the World». Arven gikk til biblioteket i Hannover, som i dag heter Gottfried Wilhelm Leibniz Bibliotek og selv om mye allerede er utgitt etter hans død, er fremdeles mye utrykt.
Kilder:
Peggy Fürtig er universitetsbibliotekar ved Gunnerusbiblioteket.
