Kategorier
Arkiv

Et forbrukersamfunn i vekst

Historisk utvikling: Et lite overblikk over den historiske utviklingen fra 1850 – 1900.

En viktig forutsetning for å forstå utviklingen i avertissement er selvsagt den generelle utviklingen i verden. 1800 tallet var en tid hvor verden begynte å bevege seg raskere. Hurtighet, etterspørsel og ny tilgang på internasjonale og eksotiske varer vokste frem. Og transport var her en viktig komponent. Den første jernbanen i Norge var ferdigstilt 1854 med strekningen Christiania – Eidsvoll. Men utbyggingen vokste fort og Norge hadde et godt etablert jernbanenettverk innen 1883. Jernbanen ble essensiell for den Norske industrien og urbaniseringen fordi den knyttet byen med bygdene.

Parallelt med jernbanebyggingen kom også telegrafen til Norge. Den første telegrafmeldingen ble sendt i 1853 og utbyggingen av telegrafnettet går fort. Telegrafen er et ekstremt viktig element i den norske pressehistoriske utviklingen. Den førte til at alle verdens nyheter ble gjort tilgjengelige for pressen umiddelbart. Tidligere hadde nyheter kommet uker eller i noen tilfeller måneder etter hendelsen hadde skjedd. Dette førte til en hurtighet i nyhetsstoff og en tilgjengelighet for avisleserne som var revolusjonerende i samtida. Pressen blir drastisk endret av dette. Avisen går fra å være borgerklassens blad til å bli en nyhetsformidler for allmuen. I 1850 eksisterte det 40 aviser i Norge, mens i 1918 eksisterte det 250 aviser. Dette viser en ekstrem økning på tilgang og nyhetsstoff. Et annet viktig aspekt ved økingen i avislesing er skolelovene som ble etablert i 1860 og 1889. Lovene innførte fast skolegang for barn som levde på landet og en økt tilgang på høyere utdanning. Disse lovene gjorde at flere mennesker ble lesedyktige og dermed økte avislesingen.

Da telefonen kom i 1880 og folk kunne nå kommunisere språklig med hverandre uten å være i samme område. Dette knyttet verden ytterligere sammen og ble raskt populære. Allerede i 1892 fantes det 78 telefonnett med 175 sentralstasjoner og enda flere lokale talestasjoner. Kommunikasjonen hadde gått fra brevveksling til direkte kontakt i løpet av 40 år. Dette var uten tvil en revolusjonerende hurtig utvikling. De nye oppfinnelsene innenfor transport og kommunikasjon gjorde det mulig å skaffe flere varer fra verden over. Dette påvirker igjen avertissementene i avisene. En kan se at det reklameres for tropisk frukt som appelsiner og sitroner i 1875.

Dette er utvilsomt et resultat av et voksene kommunikasjons – og handelsnettverk. Varer fra utlandet ble sett på som svært eksklusive på 1700-tallet og det var få som fikk tilgang på disse. Disse varene hadde riktig nok en grad av eksklusivitet i 1875 også, men de ble avertert for allmuen og dermed også gjort tilgjengelig for selv de laveste samfunnsklassene.

 

 

Georg Simmel 

In the entire fabric of human purposive action there is perhaps no intermediate link in which this psychological trait of the growth of the means to an end appears so purely as with money; never has a value which an object possesses only through itsconvertibility into others of definitive value been so completely transferred into a value itself.

It is interesting, therefore, to see how this psychological interuption of the teleological series appears not only in direct greed and miserliness, but also in its apparent opposite, the pleasure of simply spending money as such, and finally the pleasure in the possession of as many things as possible from whose specific usefullness and the reason for which they are produced, one does not profit, but which one wishes to ‘have’. (Simmel, 1997, s. 235)

Simmel, Georg. 1997. «On the Psychology of Money» og «Money in Modern Culture». I Frisby, David & Featherstone, Mike (eds.) Simmel on Culture. Selected Writings, London: SAGE, s. 233-255 [22s]

untitled

Bilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4f/Simmel_01.JPG

 

Av reklamenes utvikling fra 1875 til 1895 er det tydelig at forbrukersamfunnet vokser. Tidligere har vi påpekt at i løpet av de tyve årene har det blitt større fokus på produkter som er nyttige. Simmel poengterer i sin tekst “On the psychology of money” at vi kan oppleve en slags glede ved det å simpelthen bruke penger. I aftenpostens utgaver fra 1895 er det en større andel reklamer for produkter, altså ting, enn i utgavene fra 1975. Disse tingene er produsert for et spesifikt formål, de har en bestemt funksjon og en konkret nytteverdi. Det kan være en lampeskjerm, “haarvand” eller en notatbok. Dette er produkter som reklameres for som nyttige, fordi de gjør seg nyttige til det behovet som de selv er med på å skape. For gjerrigknark derimot, vil lykken ligge i det å ha spart penger, og reklamene “full realisation” vi muligens virke mer appelerende, selvom en gjerrigknark helst ikke bruker et øre (eller en skilling) en gang. Salgsreklamene vil selvfølgelig virke på dem som føler en viss lykke av å bruke penger, da de kan få “mer for pengene” og dermed handler uten å tenke på kvalitet.

untitled-png1

Bilde: http://lingeringresonations.com/wp-content/uploads/2014/12/buymorestuff.jpg

 

Simmel sammenlikner dette fenomenet med hamstere: Målet er gleden av å bruke dette produktet, eller objektet, og måten man får det på er ved å ha penger, deretter bruke penger, og til slutt ha objektet. Uavhengig det estetiske aspektet har objektet en bestemt kvantitativ målbar verdi i seg fordi det er kjøpt for penger og ikke byttet mot en tjeneste eller noe annet med bruksverdi, som for eksempel mat eller verktøy (Simmel, 1997, s.235). Han poengterer også at mange ting blir ettertraktet kun fordi de koster mye. Forbrukeren har en følelse av eller en tanke om at prisen på produktet sier noe om verdien av det. (Simmel, 1997, s.241). Den kvantitative verdien tilsvarer da den kvalitative verdien for forbrukeren til og med før produktet er kjøpt.

Pengenes suksess ligger i at de ikke har noen bruksverdi, men at de har en iboende potensiell energi i det at de kan byttes inn i alt mulig, noe som gjør mulighetene til den som har mye penger uendelige.

 

Kilder:

Bastiansen, Henrik G. and Dahl, Hans Fredrik. (2003). «Den store tekniske revolusjon 1850–1920» utdrag fra Norsk mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. 153-234. [71s]

http://toll.lokalhistorie.no/listene/varelister (Sett over hva de fikk inn av varer på 1700-tallet i forhold til  hva som ble avertert på 1870-1900).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *