Hei alle! Denne uken har vi startet «tilbakekomsten» til campus! Alle instituttene har gjort det på sine måter som passer lokalt, og rapportene som har nådd meg er utelukkende positive. Mengden personer som har kommet innom har variert mellom 20 og 40%, og ingen steder har trengselen vært så stor at man har behøvd å hindre noen i å komme på campus. Vi er jo inne i en rolig tid, så mange ville kanskje sittet hjemme og rettet eksamen etc uansett. Jeg har ikke hørt om noen store problemer fra noe hold, så det tolker jeg som et positivt tegn. Og så må vi justere etterhvert, både hvis retningslinjene endrer seg fra nasjonale myndigheter, og ut hva erfaringer vi gjør oss om hva som fungerer og ikke. Og flere av oss må etterhvert belage seg på at normalsituasjonen er å være på jobb, hvor oppgavene tross alt i hovedsak befinner seg. Og arbeidsmiljøet blir også mye bedre hvis vi treffer hverandre oftere igjen!

Tirsdag 26. mai gjennomførte vi fakultetets første disputas på Zoom, da Haakon Thue Lie på IØT forsvarte avhandlingen sin, som studerer ledelse av forretningshemmeligheter i samarbeid og åpen innovasjon, og balansen mellom åpenhet og hemmelighold. Tittel: Trade Secret Management in Collaborations and Open Innovation” med Roger Sørheim som veileder. Du kan lese mer om tematikk og komite her: https://innsida.ntnu.no/start#/feed/27460711-6919-391b-9212-ae29431288f2/be004d57-0c60-3df5-92ee-f90bf8b93e86

I følge mine kilder ble disputasen vellykket. Haakon gjennomførte med stil, og det tekniske så også ut til å fungere godt. Og på tross av digital gjennomføring, ble det gode diskusjoner mellom kandidat og opponenter. Sånn ser en digital disputas ut:

Og her er komite og veiledere, de som var fysisk tilstede. Legg merke til at smittevernregler følges, dermed blir bildene litt annerledes enn vanlig:

Dagen i dag startet ellers på den hyggeligst tenkelige måte: Vi godkjente to nye opprykk til professorer! Dette var Jonas Ingvaldsen og Ottar Michelsen, begge på IØT. Gratulerer så mye til de nyslåtte professorene!

Håper alle får en fin pinse. For meg blir pinsen fantastisk, for jeg befinner meg i skrivende stund i smellvakre Ålesund i nydelig vær. Jeg hadde medarbeidersamtaler med henholdsvis Hans og Per Bjarte i formiddag, og vi fulgte «ny korona-standard»: Utendørs i form av spaserturer. Begge turer gikk til ulike deler av gårdstunet på Sunnmøre museum, et fantasisk flott utendørs museum rett ved campus. Anbefales! Og jeg fikk også se våre splitter nye lokaler i 3. etasje i Kompasset:

Hilsen Monica

Hei, og god langhelg med endelig et snev av vår og sommer! Jeg starter med et intervjue som ble gjort med Alf Steinar Sætre på IØT sist uke i Dagens Perspektiv:

Mens visjon og misjon ofte er ren ønsketenkning, er strategiarbeid mer praktisk enn som så, mener Alf Steinar Sætre, professor i innovasjon og strategi ved NTNU i Trondheim.

– Innovasjon er viktigere enn noen gang

Ved stor usikkerhet er det viktig å kjøre eksperimenter i liten skala, mener NTNU-professor Alf Steinar Sætre.

Han har ansvaret for et program i innovasjon og strategi som kjøres i samarbeid med ledende internasjonale innovasjons- og strategiforskere. Flere av de største selskapene i Norge deltar.  

– Hva tenker du, bør norske selskaper kaste strategidokumentene de har liggende og begynne på nytt?

– Det kommer an på hva du har liggende, men ut fra hva jeg ser av dokumenter som ligger under «strategi» på norske bedrifters websider, så bør de fleste kaste det meste. Mye av det som ligger under merkelappen strategi har lite med strategi å gjøre. Ifølge NTNU-professoren går det mye i misjon og visjon og vyer. Sætre etterlyser en mer praktisk tilnærming. –  Visjon og misjon er ofte ren ønsketekning og handler mest om hvordan bedriften ønsker å fremstå, sier Sætre, som mener at strategiarbeid er mer praktisk enn som så.

Han beskriver et mål som noe usikkert som du kan skimte i tåka et svar på spørsmålet hvor skal vi? Mens strategi, ifølge Sætre, alltid være svar på spørsmålet: hvordan kommer vi dit? Og det handler om ressursallokering. Visjon og misjon er ofte ren ønsketekning og handler mest om hvordan bedriften ønsker å fremstå. Det er over 25 år siden den canadiske professoren Henry Mintzberg kom med sin kritikk om at strategisk planlegging ikke er strategisk tenkning. Han advarte mot en overdreven tro på bruken av analytiske metoder for å løse praktiske problemer, og var opptatt av fleksibilitet og at strategi var en pågående læreprosess. Koronakrisen har ifølge ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med forsterket denne trenden.

– Er det noe poeng for ledere å legge strategier nå når usikkerheten er så stor?

– Hvis de tenker strategi som en langsiktig plan og et dokument man produserer annethvert år, vil de slite. Men svaret er ja hvis de holder tritt med strategifaget, og tenker at strategi er en kontinuerlig og fleksibel prosess. Strategi er viktigere enn noen gang. Det som er trist, er at mange bedrifter holder fast det ved Status Quo – lenge etter at status har mistet sin quo, sier Sætre.

Midlertidige fortrinn og en innovasjonsportefølje vil over tid gi konkurransekraft. Eksempelvis er langsiktige strategier i håp om å oppnå varige konkurransefortrinn sjelden veien å gå, ifølge professoren

– Michael Porters populære tankegods fra åttitallet gikk ut på å analysere seg frem til varige konkurransefortrinn, eksempelvis kostnadslederskap, men de siste ti-femten årene har det vært viktigere å skaffe seg midlertidige fortrinn og en innovasjonsportefølje. Tilsammen vil dette over tid gi konkurransekraft

At en bedrifts konkurransefortrinn kan ha kort levetid, vises ikke minst på den korte levetiden til mange produkter og tjenester, mener han. Teknologisk utvikling og folks ønske om å prøve «noe nytt» gjør at det stadig kommer nye versjoner av produkter og tjenester.

Ved stor usikkerhet er det viktig å kjøre eksperimenter i liten skala. Strategifaget inneholder mye forskjellig tankegods, men hva er mest nyttig i usikre tider? Alf Steinar Sætres råd er å hente inspirasjon hos to strategiprofessorer: Clayton Christensen, tidligere professor ved Harvard Business School, og Rita McGrath fra Columbia Business School. Begge knytter strategi tett sammen med innovasjon og fornyelse.

Du kan lese hele intervjuet her: https://www.dagensperspektiv.no/ledelse/2020/innovasjon-er-viktigere-enn-noen-gang

Ellers har den siste uken handlet om å forberede tilbakekomst på campus for de som ønsker det. Alle skal ha fått en epost om smittevernkurs, som det tar 10 min å gjennomføre. Noe er ganske opplagte ting, men jeg fikk en aha-opplevelse når det gjelder bruk av engangshansker! Alle kommer til å få beskjeder fra sine nærmeste ledere mandag. Det er viktig å presisere at alle som er i risikogruppe og alle som av andre grunner ønsker fortsatt hjemmekontor kan fortsette med det. Ingen «tvinges» tilbake.

Neste uke på tirsdag skal vi gjennomføre fakultetets første digitale disputas! Den kjøres på Zoom, så dette kan mange få med seg. Her er annonseringen av disputasen: https://innsida.ntnu.no/start#/feed/27460711-6919-391b-9212-ae29431288f2/be004d57-0c60-3df5-92ee-f90bf8b93e86

Da håper jeg alle får en fin helg!

Monica

Hei, og god lørdag! Det har ikke vært så veldig mye å skrive om de siste ukene, så ØK-nytt har hatt en rolig tid. Vi vender forhåpentligvis snart tilbake til en mer normal tilværelse.

For de fleste av oss har nok denne korona-tiden artet seg i bølger. I starten var det hektisk aktivitet for å håndtere den nye situasjonen. Så opplevde vi voldsom fremdrift på bruk av digitale verktøy, og vi var imponerte over alle som over natten gikk over til å innføre digitale forelesninger. Vi opplevde at noen møter ble mer effektive enn før, og vi sa til hverandre at vi lærer mye i disse dager som vi må ta med oss videre inn i den nye tiden etter korona!

Men de siste ukene har jeg inntrykk av at stemningen har snudd, og at vi nå først og fremst savner kolleger og venner, vi savner kontoret, vi savner lunsj med andre mennesker i samme rom, ikke som små ikoner på en skjerm. Vi savner de uformelle møtene, vi savner å slå av en tilfeldig prat i gangen på vei til og fra. Vi treffes ikke lenger tilfeldig, vi må avtale å møtes – digitalt. Akkurat det utgjør en stor forskjell, vi er vant til å tenke at det eller det temaet som er sånn halvviktig, det kan jeg ta opp med kollega x neste gang vi støter på hverandre. Men vi støter ikke på hverandre i koronatiden. Vi må gjøre avtaler. Og så viktig er kanskje ikke det temaet vi skulle ta opp, så det blir liggende, og til slutt avglemt. Sjarmen ved dette livet har nok tapt seg mye, som en kommentator skrev i dagens Adresseavis – hva er egentlig stas med å sitte og stirre på en skjerm?

På torsdag kom det beskjed fra regjeringen om at samfunnet gradvis skal åpnes opp, og i hvilken rekkefølge dette skal gjøres. Mange ble glade, mange andre ble svært frustrerte fordi deres yndlingsaktivitet lå langt nede på lista og ikke åpner før mot slutten av perioden. Sosiale media koker om ulike varianter av opplevd urettferdighet: Hvorfor skal bingohaller åpne før treningssenter, hvorfor åpner puber og restauranter før skoler osv osv. Det hjelper ikke på frustrasjonen at vi får vite at prioriteringene har vært ulike hos Folkehelseinstituttet, i departementene og i Helsedirektoratet. Men vi må nok bare smøre oss med den siste lille rest av tålmodighet vi måtte ha igjen! Og vi må igjen huske hvorfor vi gjør dette, noen vil ikke tåle å bli smittet, og helsetjenestens kapasitet er fortsatt en knapp ressurs.

For vår del skal vi åpne opp universitetene gradvis. Beskjeden fra vår statsråd var at omkring 25-30% av studentene kunne vende tilbake, og en uspesifisert del av de ansatte. Mange hadde nok håpet på at dette kunne skje raskt, men sentral beredskap og rektoratet ved NTNU har lagt opp til følgende prosedyre, som er nærmere beskrevet i en melding som ble lagt ut på Innsida i går: https://innsida.ntnu.no/start#/feed/

Vi i ledelsen på fakultetet skal ha møter om dette til uken, vi skal også ha møte med instituttlederne, vi skal gjøre den gradvise åpningen trygg i forhold til smittevern og retningslinjer, og vi skal gjøre det så raskt som vi kan få lov til. For å si det sånn: Det skal ikke stå på oss!

Jeg har fått et par nyheter fra dere denne uken. Først vil jeg gratulere Per Bjarte med utnevnelsen som ett av to norske medlemmer i Management Committee i COST Fintech and Artificial Intelligence in Finance innenfor EU-systemet. Den andre er Thomas Ågotnes, Universitetet i Bergen. Det er anledning for flere (i NTNU og for øvrig) til å engasjere seg etter hvert i Working Groups. «In addition to the Management Committee, Norway may participate with up to two participants in each of the action’s working groups (WG). In this regard, you are encouraged to work towards the inclusion of other relevant research communities.”

På Gjøvik jobbes det fortløpende med nybygg som vårt fagmiljø skal flytte inn i. Arbeidet skrider fremover, og dette var en artikkel fra Oppland Arbeiderblad denne uken:

Vi fikk også et nytt forskningsrådsprosjekt: Prosjekttittel: FABL – Faster Assembly by Learning. Finansieringskilde: NFR, og prosjekttype Innovasjonsprosjekt for næringslivet. Slike prosjekt ledes av en bedrift, og dette er Hapro AS, i Innlandet. Øvrige partnere er IDT Solutions, Forestia, Sykehuset Innlandet, Lean Lab og NTNU. Prosjektet skal bidra til å øke læringshastigheten i montasjeavdelinger i teknologisk drevet industri 4.0 miljø. Hovedmålet er å skape konkurransekraft ved økt læringstakt for mellomstore norske bedrifter med hjelp av digitale læringsteknologier. Omfang: 20 mill. hvorav i overkant av 5 mill til NTNU IØT-G. Prosjektleder: Halvor Holtskog. Gratulerer så mye til fagseksjonen på Gjøvik!