Kategorier
Uncategorized

Nye studenters erfaringer fra NTNU Link

“Jeg skal bare vise studenten noe før jeg kommer hjem.”

Marina og Maria, to studenter fra Kull-19, skriver om noen av sine erfaringer i sitt første semenester på NTNU Link.

Marina:

Jeg møter anestesilegen som ber meg henge på. Vi går inn på et pasientrom hvor han gjør klart for en elektrokonvertering. Videre løper vi bort til intensivavdelingen for å lese kort om en annen pasient, hvorpå legen viser meg pasientens CT og ber meg forklare hvor lesjonen sitter. Etterpå får jeg muligheten til å undersøke pasienten, og videre diskutere med legen hvorfor vi finner de aktuelle funn. Neste dag kommer jeg i god tid før en planlagt operasjon for å gjøre meg klar. I gangen møter jeg legen som ber meg følge etter. Han drar meg inn på et pasientrom hvor jeg får observere hvordan legene og sykepleierne jobber for å stabilisere en intensivpasient. Hvordan håndterer de en stor pågående blødning? Hva gjøres når pasientens hjerte flimrer over tid? I etterkant diskuterer vi hvorfor de ulike prosedyrene ble gjort, basert på kroppens mekanismer ved sykdom. Resultatet? En student i ekstase over det hun fikk oppleve.

Maria:

Rotasjonsmodellen vi har på LINK gjør at vi får hvert fagområde flere ganger, og vi skal derfor ikke kunne alt om et emne med en gang. Det er derimot ikke alltid så lett å huske på. Spesielt ikke når en karkirurg blar seg gjennom en hel CT og vil at du skal navngi alle blodårene som går ut fra aorta, med forgreininger, og du nettopp kommer fra lesesal der du leste om malignt melanom som forberedelse til pasientmøtet på kreftavdelingen i morgen. Eller når lungelegen lurer på hvilken medisin du vil velge til KOLS-pasienten, mens du egentlig sitter i en tåke av hematologi-diagnoser fra uketjenesten på blod i går. Jeg merker likevel at det sakte, men sikkert blir lettere å se sammenhengen i det hele. Når jeg nå møter en pasient med et symptom fra blodet kan jeg plutselig se at årsaken kan ligge i en diagnose jeg lærte om på gastro, som kanskje igjen kan behandles på en av måtene jeg lærte om etter å ha vært på kreftpoliklinikken. Når en pasient på karkirurgen forteller om symptomer fra beina har jeg stadig i bakhodet tilstander jeg lærte om på nevro. Det går altså fremover, selv om det ikke alltid er så lett å huske på. Det er også utrolig gøy å få være med på så mye forskjellig. Det er ikke mange som i løpet av sine to første måneder på 3. året allerede har fått gjennomført to benmargsbiopsier, eller som får møte fire-fem pasienter hver uke! Det er ganske LINK-unikt!

Motivasjon, mestring og tilbakemelding for læring

Er det én ting som er sikkert, så er det at her i Levanger elsker de studenter. Står du for eksempel og venter på at pasienten din skal bli hentet ned til operasjon, så er det fort gjort at en tilfeldig passerende lege som har plukket opp på at du er student drar deg med inn på en annen operasjon i mellomtiden. Legene her ved Levanger sykehus har en helt unik evne til å se oss studenter. De har et engasjement for å lære bort som smitter over på oss studenter. Ny dag med ny klinisk tjeneste på en ny avdeling betyr nye utfordringer hvor vi får snakke med og undersøke pasienter. Vi blir spurt spørsmål som fremmer nysgjerrighet og lesemotivasjon, og får samtidig både positiv og konstruktiv tilbakemelding etter gjennomført klinisk tjeneste. Dette gir en mestringsfølelse samtidig som man får en pekepinn på hva man skal fokusere på fremover. 

Det at vi har såpass mye en-til-en undervisning gjør at legene kan følge den individuelle students utvikling veldig tett, og gir tilbakemeldingen på utviklingen, og ikke bare den konkrete konsultasjonen man nettopp hadde. Vi føler oss veldig inkludert på sykehuset. Studentene er på fornavn med alle legene, og allerede før vi ankom Levanger hadde flere av legene satt seg ned med bildene våre fra håndboken og pugget navnene våre! 

Nå har vi i kull 19 fullført vår fjerde «rotasjon» på Levanger sykehus, og det er nok fullstendig kaos i hodene på oss alle. Vi får stole på flere av våre undervisere når de sier at etter jul så begynner brikkene å falle på plass for fullt! Med det tar vi ferie, og ønsker alle en riktig god jul!

Hilsen Maria og Marina