Ære og skam i Vestens historie
Hvordan har dynamikken som skapes av ære og frykt for skam og utenforskap formet oss som mennesker og vårt vestlige samfunn? Det skriver jeg om i boka «Routledge Studies in Cultural History» som kommer våren 2021. Doktorgradsavhandlinga mi førte meg videre til nye prosjekter, som blant annet muligheten til å være medredaktør og bidragsyter i denne boka
Ære og skam til ulike tider
Jeg disputerte i april 2015 på avhandlingen Honour and domestic violence in the Late Roman West, c. 300-600 A.D. På det tidspunktet må jeg innrømme at jeg følte meg noe ferdig med temaet ære i den perioden. Jeg skrev en avhandling som drøftet de sentrale kildene i perioden, kristne forfattere og kirkefedre i det latinske kulturområdet, og lovetekster fra perioden. Jeg sammenlignet det synet på kjønn, ære og vold som jeg fant i de kildene med hvordan de fenomenene har blitt fremstilt i samfunn i moderne tid. Dermed ble mine senantikke kilder sett i sammenheng med forskning i sosialantropologi, sosiologi, kriminologi og psykologi.
Via felles faglige bekjentskaper dukket navnet mitt opp hos en forskergruppe ledet av Jörg Wettlaufer (Göttingen Universität) og Richard Landes (Bar-Illan University, Israel) og jeg fikk en invitasjon til en workshop ved Zentrum für interdisziplinäre Forschung (ZIF), ved Bielefeld universitet. ZIF var forøvrig forskningsinstituttet der ingen ringere enn Norbert Elias oppholdt i perioden 1978-1984. Workshopen samlet forskere som jobber med skam og følelsenes historie (history of emotions), og inkluderte mange kjente forskere i humaniora, slik som Ute Frevert (Max Planck Gesellschaft) og Daniel Lord Smail (Harvard University). Vi hadde tre dager med diskusjoner om begrepsforståelser (ære, skam, vanære, flauhet osv.), og eksempler på hvordan slike fenomener har opptrådt i ulike tidsperioder og ulike samfunn.
Ligger dypt i menneskelig natur
Spesielt lærerikt for meg var det hvordan denne forskningsgruppen over tid har knyttet de kulturelle aspektene av ære og skam, til de biologiske aspektene ved kultur og det menneskelige, det enkelte referer til som biokulturell historie. Nevrologisk forskning viser for eksempel hvordan skam er en biologisk og fysisk reaksjon, som kommer ulikt til uttrykk i ulike kulturelle sammenhenger. En del reaksjoner knyttet til ære og (særlig) skam ligger med andre ord svært så dypt i den menneskelige natur.
Etter workshopen har primus motor Jörg Wettlaufer jobbet med å få på plass et bokprosjekt. Nå har mange brikker falt på plass og Wettlaufer, David Nash (Oxford Brookes University) og undertegnede er redaktører for boken Honor and Shame in Western History, som kommer ut på «Routledge Studies in Cultural History.» Deltakerlisten på workshopen og listen over bidragsytere er ikke den samme, men kulturantropologen Dagmar Burkhardt, Satu Lidman (Turku universitet, Finland), Bénédicte Sère (Université Paris Nanterre) og Kenneth Greenberg (Suffolk University, Boston USA) er blant bidragsyterne også i antologien.
Former samfunnet
Mitt bidrag skal handle om samme periode og materiale som avhandlingen, men gjennom dette prosjektet har jeg fått økt forståelse for de biologiske aspektene og rekkevidden av de handlingene og tankene til «mine» senantikke aktører. Jeg hadde stor nytte av å diskutere ære i antropologiske og sosiologiske perspektiv da jeg var stipendiat, men prosjektet var ikke så ferdig som jeg så for meg etter disputasen. Det er inspirerende og lærerikt å studere samme fenomen med forskere som har andre tilnærminger til tematikken.
Honor and Shame in Western History vil gi økt forståelse for hvor dypt dyaden ære/skam sitter i vår kultur og hvordan de har vært med på å forme vestlige samfunn i ulike tidsaldre, fra antikken til i dag.
Jan Frode Hatlen
Jan Frode Hatlen er førsteamanuensis ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Hatlen leder Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene. Hans forskningsinteresser er læring av historie, historiedidaktikk, romersk historie, den romerske familien og senantikken.