Fredag 14. november var det tid for muntligeksamen på NTNUs campus på Gløshaugen. Men i stedet for å se sensor i øynene, tok studentene på seg VR-briller og gikk inn i et virtuelt rom – med utsikt til Alpene.

Det virtuelle rommet var formet som et lite auditorium, og der presenterte fem studenter sine erfaringer med å bygge en undervannsdrone. I det samme virtuelle rommet satt sensor og undervisere – på samme måte som vi ville gjort under en muntligeksamen i et vanlig undervisningsrom. I løpet av presentasjonen kunne studentene hente inn tekniske modeller og andre rekvisitter.

Selv om det hele skjedde i VR, ble studentene vurdert som på en vanlig muntlig presentasjon. Det som skjedde i det virtuelle rommet, ble samtidig sendt på en skjerm i det virkelige klasserommet på Gløshaugen, sånn at andre studenter og frammøtte kunne se og følge med på det som foregikk i VR-rommet.

Klasseromslaboratoriet

For første gang har studenter som tar emnet «Kulturforståelse i et internasjonalt arbeidsliv», avlagt muntlig eksamen i et virtuelt rom. Emnet tilbys av Institutt for sosialantropologi ved NTNU og retter seg spesielt mot sivilingeniørstudenter. Det gir en teoretisk og praktisk innføring i samarbeid på tvers av avstander og kulturelle forskjeller.

Håndtering av samarbeidsteknologier er en viktig del av dette. Og her samarbeider Institutt for sosialantropologi og NTNU Samfunnsforskning gjennom prosjektet «Klasseromslaboratoriet», der undervisning brukes aktivt i utforskning av nye metoder og teknologier for samarbeid.

Nye muligheter

For det er ingen tvil: VR-teknologi åpner en rekke muligheter for samarbeid over avstand, ikke minst fordi man kan møtes i samme rom som den tekniske modellen befinner seg i. Men VR-teknologien har, i likhet med annen teknologi, egenskaper som potensielt kan ødelegge for samarbeidet om den brukes feil. Vi ser et stort behov for å utvikle samarbeidsmetoder og tekniske løsninger videre, sånn at vi virkelig klarer å utnytte mulighetene.

På dette området har vi gjort viktige erfaringer gjennom kurset. Vi har lært at vi i forbindelse med denne typen presentasjoner i større grad bør bruke rekvisitter i VR-rommet, og at disse rommene bør utvikles for å kunne behandle tunge modeller. Vi ser også behovet for å kunne ha mer følelse med blikk og ansiktsuttrykk.

Håkon Fyhn står i undervisningsrommet. Han har på seg VR-briller. Foto.
Håkon Fyhn er sosialantropolog og underviser i emnet «Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv». Foto: Vegard Smevoll/NTNU Samfunnsforskning

Nærhet og distanse

VR gir en helt annen følelse av nærhet enn for eksempel en videokonferanse, men det er også en del aspekter ved ansikt-til-ansikt-kontakt som går tapt. Samtidig er det også aspekter i VR som kan oppleves som litt for tett i noen sammenhenger; det er situasjoner i en samarbeidsprosess der det også er behov for distanse.

Dette er første gang at Institutt for sosialantropologi har tatt i bruk VR-teknologi på en så aktiv måte. Men sammen med NTNU Samfunnsforskning utforsker vi også bruk av VR-teknologi i kontrollrom. Vi skal dessuten videreutvikle et VR-basert samarbeid med universitetet i Timisuare i Romania. Da skal studenter i Romania og Trondheim utvikle prosjekter sammen – i virtuell virkelighet.

Portrettfoto av Håkon Fyhn
Håkon Fyhn
Sosialantropolog ved

Håkon Fyhn er sosialantropolog og jobber ved NTNU Samfunnsforskning. Et gjennomgående tema i forskningen hans er tilstedeværelse som utgangspunkt for forståelsen av mennesket, organisasjoner og samfunnet. Han har også arbeidet kreativitet, tverrfaglighet og samarbeidsprosesser i produktutvikling; samarbeid over avstand; dialog, spesielt med vekt på forståelse, misforståelse og kulturelle forskjeller; utvikling av undervisning og læringssituasjoner; skriving og erkjennelsesprosesser; energi og klimaendringer.